Tyskland: dobbelt ørefik til storkoalisjonen

0
Illustrasjon: Shutterstock

Landdagsvalgene i de tyske delstatene Brandenburg og Sachsen ble akkurat det jordskredet som meningsmålingene tydet på, og som vi skrev om her. Det ble faktisk en enda større tilbakegang for sosialdemokratene og en enda større framgang for AfD enn det de siste målingene viste. Magasinet Der Spiegel skriver at «det ble et sjokk, men ikke det jordskjelvet alle fryktet». Det er fattigmanns trøst. Ja, CDU ble fortsatt største parti i Sachsen, men det var etter et tap på over 7 prosentpoeng. Og med AfD på på en soleklar annenplass med 27,5 prosent mot meningsmålingenes 24,5 prosent. Og ja, SPD ble størst i Brandenburg, og det til og med litt større enn antatt på forhånd, men tapet ble på 5,7 prosent og AfD fikk 23,5 prosent mot de 21 prosent som var antatt i meningsmålingene.

Sachsen

Kilde: Der Spiegel

Ikke bare har AfD gjort et brakvalg i Sachsen, men SPD er henvist til femteplass. Partiet er på vei til å bli et småparti. Linke var forventet å få 14 prosent, men klarte bare 10,4. Grüne lå an til 11, men fikk bare 8,6. Delstaten Sachsen har nå to store høyrepartier, CDU og AfD, og de to står for radikalt ulik politikk. Resten av partiene er på mellompartinivå eller mindre. Dette burde jo lede til enkelte diskusjoner om veivalg, ikke minst for Linke.

I noen valgkretser i Sachsen fikk AfD over 35 prosent, ja til og med i ett tilfelle over 40 prosent.

Brandenburg

Brandenburg har vært en bastion for SPD. Partiet hadde omtrent hver tredje velger bak seg i 2014. Nå er det omtrent hver fjerde, men tapet ble mindre enn antatt, siden meningsmålingene varslet 22 prosent og resultatet ble 26,2. Kanskje man der og i mediene feirer nederlaget som seier, men med flere slike «seire» er partiet ferdig. AfD puster nå SPD i ryggen og får 23,5 prosent mot antatt 21. CDU er redusert til et stort mellomparti og taper mer ann antatt. Meningsmålingene hadde Linke på 14 prosent og de falt til 10,7 prosent. Grüne var spådd til 14 prosent, men endte på 10,8. En stor framgang, men ikke så stor som antatt.

Det er bare i aldersgruppa over 60 at SPD noenlunde holder stillingen, og det samme kan man si om CDU i Sachsen. Grüne er sterkeste parti (23%) blant de unge (18–29) i Brandenburg med AfD på annenplass (22%) og AfD sterkest i Sachsen (22%) med Grüne på annenplass (19%).

Det politiske landskapet er rystet

Valgene i Brandenburg og Sachsen har gjort AfD til et Volkspartei, som man sier i Tyskland, og partiet har tatt over rollen som Øst-Tysklands fremste protestparti etter Linke. 75 prosent av innbyggerne i det gamle Øst-Tyskland mener at de blir behandlet som annenrangs borgere i forbundsrepublikken, så det er mye misnøye å øse av.

Det ville være naivt å tro at dette valget ikke vil få rikspolitiske virkninger.

Hva vinner de på?

Det er opplagt at motstanden mot «velkommenkulturen» til Angela Merkel er en hovedsak for AfD. I tillegg er det misnøyen med annenrangsstatusen som østtyskerne føler at de har som har slått ut. De er motstandere av «Energiewende» og har fanget opp den økende misnøyen med vindkraftindustrien i Tyskland. I utenrikspolitikken står de for ikke-intervensjon i andre land og de vil at Tyskland skal melde seg ut av euroen.

Storkoalisjonen i Tyskland finnes ikke mer

Storkoalisjonen mellom CDU/CSU på den ene sida og SPD på den andre, som har vært bærebjelken i Tyskland i en mannsalder finnes ikke lenger. Det vil si den finnes på papiret, men den er vandrende død. Angela Merkel er redusert til en «lame duck», som man sier i USA, og hennes etterfølger Annegret Kramp-Karrenbauer har ikke vist seg som noen leder siden hun tok over. I SPD er situasjonen enda verre. Partiet har for sikkerhets skyld tre fungerende ledere, Maria Luise «Malu» Dreyer, Manuela Schwesig og Thorsten Schäfer-Gümbel, og ingen av dem har vist seg som noe som kan likne på en leder. Partiet er i ferd med å redusere seg sjøl til en vits.

Tyskland er inne i et ukjent landskap og landets autoritet innad i EU er også skadeskutt. Det hjelper ikke å late som om det er «business as usual», for det er alt annet enn det.

Forrige artikkelAndenes – en ny USA-base
Neste artikkelHvorfor bombet USA Idlib?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).