FN: – Klimaendringene kommer fortere og er mer omfattende enn ventet

0
Fra omslaget til FN-rapporten

Forut for FNs klimatoppmøte som begynner i New York 23. september 2019 har World Meteorological Organization (WMO) lagt fram nye data som sier at klimaendringene kommer raskere enn antatt og er større enn de tidligere modellene forutså. Hovedkonklusjonene i rapporten United in Science er som følger:

Det globale klimaet i 2015 – 2019
• Gjennomsnittlig global temperatur for 2015-2019 er på vei mot å nå en ny rekord. Den er foreløpig estimert til å være 1.1 ° C over preindustriell (1850-1900) tid og 0.2 ° C varmere enn 2011-2015.

• Observasjoner viser at global gjennomsnittlig økning av havnivået er akselererende og det er en samlet økning på 26% i havets surhet siden begynnelsen av den industrielle æra

Globale fossile CO2-utslipp
• CO2-utslippene fra bruk av fossilt brensel fortsetter å vokse med over 1% årlig og nådde i 2018 en ny topp med 2%

• Veksten av utslipp fra kull ble tok seg opp igjen i 2017

• Til tross for ekstraordinær vekst i fornybar energi, er
fossil energi fremdeles dominerende i det globale energisystemet

Drivhusgasskonsentrasjoner
• Økningen i CO2-konsentrasjoner fortsetter å akselerere
• Nåværende nivåer av CO2, CH4 og N2O representerer henholdsvis 146%, 257% og 122% av det førindustrielle nivået (før 1750)

Utslippsgap
• De globale utslippene er ikke estimert til å nå toppen innen 2030, enn si innen 2020
• Implementering av gjeldende selvpålagte reduksjoner kunne føre til en global gjennomsnittstemperaturøkning mellom 2,9 ° C og 3,4 ° C innen 2100 i forhold til førindustrielt nivå, og fortsette deretter
• Det nåværende nivået av selvpålagte reduksjoner må omtrent tredobles for at utslippsreduksjonen skal være i tråd med 2 ° C-målet og øke femdoblet for 1,5 ° C-målet. Teknisk er det fortsatt mulig å bygge bro over gapet…

Illustrasjon fra FN-rapporten

Ingen overraskelse

Hvis målet var, slik det ble hevdet, å redusere utslippene av klimagasser og redusere bruken av fossil energi, så var Parisavtalen ikke noen løsning. Dette har vi påvist på steigan.no siden avtalen ble undertegnet, blant annet her.

Det som driver veksten i energibruken er ikke internasjonale avtaler, men veksten i kapitalakkumulasjonen. Se bare på denne grafen fra Wikipedia:


MartinburoCC BY-SA 4.0

Veksten i verdens energiforbruk har pågått ufortrødent helt uavhengig av all verdens klimatoppmøter. Faktisk er det slik at det eneste tidspunktet i nyere tid da en kan notere et fall i energibruken var under finanskrisa og resesjonen i 2008–2010.

Det har vært en kontinuerlig vekst i energibruken, Fra 2000 til 2016 er det totale energiforbruket økt med 40 prosent. Selv om fornybar energi er økt, utgjør den fortsatt en svært liten del av energimiksen. Etter 2017 er bruken av kull økt igjen.

FN-rapportene i all sitt drama peker bare på fenomener, ikke på grunnleggende årsaker. Poenget er at kapitalismen må ha vekst. Grunnloven for all kapitalisme er: Akkumuler eller dø. Eller som Marx sa: «Akkumulere, akkumulere – det er Moses og profetene.»

Kapitalismen har vært det mest revolusjonerende økonomiske systemet i mennesket historie. Den energiformen som gjorde denne voldsomme veksten mulig var nettopp karbon, kull. Først kull, og siden olje og gass har vært de energiene som har gjort det mulig å sprenge alle tidligere rammer for hva det var mulig å produsere.

Kapitalismen har sørget for en eksplosiv økning av energiforbruket. Denne formen for vekst er dødsdømt.

Kapitalisten kan ikke tillate seg noen stillstand. Han kan ikke si at OK, dett var dett, nå har vi lagd så fine og varige produkter at ingen vil trenge nye det neste tiåret, så av hensyn til jordas ressurser tar vi det rolig ei stund. Han er tvert om nødt til å utvide vareproduksjonen hele tida, uten hensyn til om produksjonen går på bekostning av samfunnets langsiktige interesser. Om det ikke i utgangspunktet er behov for flere varer, må det skapes et behov. Sirkulasjonen må holdes i gang, koste hva det koste vil. Det er jo dette som har gjort kapitalismen til den mest revolusjonære produksjonsmåten hittil, det at den så hensynsløst omdanner hele verden i sitt bilde for å oppnå kontinuerlig vekst og maksimal profitt.

Veksten er i Asia

Som kjent har både europeisk og amerkansk kapital flyttet mye av sin industriproduksjon til Asia, og da i første rekke til Kina. Dermed er også energibruken og utslippene flyttet dit. Dette ser vi veldig godt illustrert av denne grafen:

Som en vil se er det først og fremst Asia som står for den største økninga i energibruken. Kontinentet har økt sin energibruk med 110% siden 2000. Europas energibruk står på stedet hvil. Det samme gjør Nord-Amerikas. Og det kontinentet der befolkninga øker raskest, nemlig Afrika, får nesten ingenting. Det er altså ikke befolkningsveksten som er driveren i energibruken, men kapitalakkumulasjonen. Som Erik Plahte skrev på steigan.no:

«Det fundamentale vekstkravet i den kapitalistiske økonomien er uforenelig med å bevare klima og miljø
Politikernes oppgave er å opprettholde kapitalismen. Det står i Grunnloven. Kapitalismen som økonomisk system fordrer en evig vekst. Penger må bli til mere penger. Stadig økende vareproduksjon øker presset på de naturlige kretsløpene. De uhyre sammensatte kretsløpene i det opprinnelige dyre- og plantelivet som kan gå og gå «i det uendelige», overbelastes, bryter sammen og blir erstatta av enveisprosesser som utarmer lagerressursene, mens produktene før eller seinere blir til avfall og skaper enorme miljøproblemer.
Slik produksjon er ikke bærekraftig i lengden. Mange økosystem er allerede overbelasta. Men den kapitalistiske økonomien krever likevel at produksjonen må fortsette og fortsette. Men Jorda er begrensa, den blir ikke større. Det må skjære seg til slutt.»

Den demonstrerede ungdommen har rett: deres framtid står på spill

De ungdommene som demonstrerer over hele verden og roper ut at det er deres framtid som står på spill, har helt rett. Den typen vekst som har ført verden fra en befolkning på 2,5 milliarder i 1945 til 7,5 milliarder i 2019 vil ikke kunne gjentas. Prisen for den ekstreme utplyndringa av planetens ressurser vil bli betalt av den kommende og de kommende generasjonene.

De tar også feil: Systemet lar seg ikke reformere

Ungdommene stiller store og til dels utopiske krav. Det er forståelig. De ønsker handling. Det har de rett til. Men de setter ikke halen på eselet. De stiller ikke kapitalismen til ansvar og krever den avskaffet. De henvender seg i stedet til World Economic Forum, milliardærenes internasjonale, og til Kongressen i USA og ber dem om endringer. Så lenge de ikke krever avskaffelse av kapitalismen vil de møte åpne dører og røde løpere.

Hva er alternativet?

«Vi trenger en motstandsbevegelse for å redde Jorda», sier John Bellamy Foster, redaktør for Monthly Review (omsatt til norsk i Gnist nr 2A/2017). «Men dette måtte bli en gigantisk bevegelse; den må forene arbeidere over hele verden, og den må stå opp mot imperialisme og krig. Alt dette henger sammen. Miljøbevegelsen er helt sentral når det gjelder å se hvor det er mest brennende behov for å sette inn kreftene, men vi kan bare oppnå de nødvendige resultatene hvis vi kjemper på alle fronter, eller gjør det til én stor front.»

Egentlig er De gule vestene og klimaopprøret to sider av samme sak, opprør mot ulike sider av det kapitalistiske systemet i vår tid. Hvis de hadde klart å forene seg, ville de kunne true systemet. Kapitalens folk velger to helt forskjellige måter å takle dem på. Klimaopprørerne bli utsatt for Hertuginnens omfavnelse og blir forsøkt kooptert i kapitalens agenda med Global governance, mens de gule vestene blir utsatt for brutal vold og usynliggjøring. Hvis de hadde klart å forene seg mot kapitalismen, ville mye sett annerledes ut.

Les også: Planetariske grenser i Antropocen — menneskets tidsalder

Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

Forrige artikkelUlikhetens grunn
Neste artikkelFinnes det syriske barn i Syria?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).