oss 100 kroner!
Av Albert Einarsson.
USAs president Donald Trump vil kjøpe Grønland og mener Danmark er selger. Trump er ikke bare arrogant, han lever også i flere hundre år gammelt tankegods der de rike og mektige kjøpte land og folk og beriket seg og sine. Grønland er et suverent land, med egen myndighet, men i et statlig forhold til Danmark. Det er grønlenderne selv som eier Grønland, om det er i det hele tatt mulig å si at noen eier et land.
Det er mange måter å selge et land på. Det er kjent at rike og mektige forretningsfolk kjøper lukrative områder for å utnytte dets goder. Det kan være boligtomter på kort og lang sikt og det kan være naturressurser som kan omsettes. Det er sjelden kost at de rike kjøper noe bare for å kjøpe noe.
I fleste land er restriksjoner for kjøp av land og for utnyttelse av land. Om du kjøper et gårdsbruk i Danmark må du bli bli boende der. I Norge er det også boplikt mange steder. Kontroll med naturressurser er også nedfelt i lover og regler. Du kan ikke kjøpe et fjell som inneholder mineraler og så sette i gang med gruvedrift.
En annen måte å selge landet og dets naturrikdom er å gjøre det via offentlige ordninger. Å bygge et vannkraftverk krever offentlig tillatelse. Å selge strømmen er underlagt markedskreftene.
Island selges bit for bit – energi
Det er få restriksjoner som hindrer at utlendinger kjøper opp landområder på Island. Etter bankkollapsen i 2008 startet en prosess hvor man forsøkte å få utenlandsk kapital til å investere på Island. Et av tiltakene, som bl.a. IMF foreslo for islendingene var å privatisere naturressursene. I en rapport fra april 2010 kommer IMF inn på dette. De kritiserer hvor sakte det går med å privatisere naturressursene:
„The main short-run risks are further delays in investments in energy-intensive sectors…“ , og „Constraints on the reallocation of resources from non-tradable to tradable sectors – lack of financing and certain aspects of regulatory policies – may impede recovery in the medium term.“ (Rapport side 7)
Privatisering av vannkraften ville bety salg til utenlandsk storkapital som ville tilføre Island betydelig frisk kapital, men samtidig mister islendingene råderetten over denne viktige ressursen. Det er også en annen måte å selge ressursene ut av landet. Utenlandske storkonsern har vært de største kjøpere av islandsk vannkraft og geotermisk energi. Dette foregår på en genial måte. Den islandske staten (forvalter av energien) lokker store utenlandske konserner til Island ved å tilby lav pris på strøm. Det etableres islandske datterselskaper som bygger og drifter energikrevende fabrikker på Island. Det utenlandske/internasjonale konsernet låner det islandske selskapet penger for å bygge fabrikken på vilkår som konsernet dikterer selv. Det islandske selskapet som “eier” fabrikken står i gjeld til morselskapet og betaler hele sitt overskudd som avdrag til konsernet og dermed ingen skatt til den islandske staten. Slik foregår det i mange, mange år, til gjelda er betalt og fabrikken kan levere et overskudd. Men da er fabrikken klar for modernisering og store utgifter. Hele overskuddet av den billige vannkraften tilfaller altså det internasjonale konsernet! På denne måten eksporterer Island billig vannkraft ut av landet, mens islandsk industri og det islandske folket må betale høy pris. Slik selger man naturressursene.
Island selges bit for bit – landområder
Det ble oppstand på Island i 2011-2012 når en kineser, Huang Nubo, ville kjøpe det store landområdet Grimsstadir på Nord-Island. Eiere av gården ville selge mens salget ble stoppet av myndighetene med formelle argumenter. Allerede i 2016 ble gården likevel solgt til en britisk milliardær Jim Ratcliffe og hans selskaper. Det var ikke eneste gangen at Ratcliffe kjøpte seg en gård på Island. Pr. i dag har Ratcliffe, som er en av Storbritannias rikeste, kjøpt mange gårder på Nordøst-Island. I slutten av 2017 hadde Ratcliffe brukt 2,2 milliarder ISK på oppkjøp på Island.
Det er flere utlendinger som ser til Island for oppkjøp og det går raskt. Ingen vet hvor mange gårder som er blitt solgt til pengesterke utlendinger. I mange tilfeller er oppkjøperne islandsk registrerte selskaper som eies av andre selskaper som så eies av de rike, som Jim Ratcliffe.
Hva og hvorfor?
Det er helt klart at det ikke er interessen for å drive tradisjonelt landbruk som frister utlendinger til å bruke mange penger på oppkjøp av gårder på Island. I noen tilfeller er det tydelige og objektive forhold som interesserer, som tilgang til fantastisk gode lakseelver eller jordvarme. I andre tilfeller er det meget diffust. Den kinesiske Huang Nubo sa at han planla å bygge en turistparadis i området ved Grimsstadir, bl.a. en stor og flott golfbane. Det er bare at Grimsstadir på Nord-Island er langt inne i landet og ligger forholdsvis høyt. Gårdens land er på hele 300 km² så det er plass til både en og to golfbaner. Ulempen er bare at her er både kaldt og snø i størsteparten av året. Hva de nye eierne planlegger vites ikke.
Faktum er at nesten 2500 gårder (av ca 7000) eies av selskaper og ikke enkeltstående islandske bønder. Av disse 2500 er flere gårder i full drift og drives som virksomheter som eies av bønder.
Store deler av Island er ubeboelig – hele det sentrale Island består av isbreer og sandørkener. Det er kun langs kysten og inne i dalene, som strekker seg inn i landet, at det er mulig å bo. Island har nå omlag 350 tusen innbyggere. Av disse bor nå nesten 260 tusen i Stor-Reykjavik området. I nord bor ca 30 tusen i Akureyri området. I området hvor Jim Ratcliffe har gjort fleste oppkjøp bor relativt få mennesker, kun noen få tusen.
- Det er klart at pengesterke utlendinger kaster ikke pengene sine og kjøper ubebodde landområder på Island, hvis det ikke er noe de regner med å få tilbake.
- Vi har nevnt laksefiske – de rike betaler godt for å fiske villaks og bo på flotte “hytter” ute i urørt natur.
- Det nevnes planer om store geotermiske spahoteller
- Det er allerede planer om å bygge gigantiske havneanlegg på Nordøst-Island, i området der Ratcliffe har skaffet seg land. Prospektet er at når isen smelter og nord passasjen til Kina åpnes så vil kineserne ha en omlastningshavn på Island – midt i mellom Amerika og Europa.
- Det er gjort undersøkelser som tyder på olje på Drage-sokkelen nordøst for Island.
For rike kapitalister er det aldri for sent å stå klare, i tilfelle det blir satt i gang med boring.
Island har store kraftressurser, både vannkraft og geotermisk kraft og i tillegg kan man regne med mye vindkraft. Derfor finnes de som regner med at en gang i nær fremtid vil en sjøkabel til Europa komme. Den vil nettopp gå ut fra Øst-Island – der de rike nå kjøper opp land.
Denne artikkelen ble først publisert på Islandsk.no.
Les også andre artikler på Islandsk.no
