oss 100 kroner!
I snart to år har vi opplevd økende problemer med å spre artikler fra steigan.no på Facebook. Det begynte i oktober 2017 da vi fra en dag til en annen kunne registrere et fall i spredning fra om lag 120.000 ii uka til under 30.000. Men siden våren 2019 er det blitt mye verre. Til tross for at antallet som følger steigan.no er mer enn doblet siden 2017 til nå nesten 6.800 har den ukentlige spredninga falt til under 10.000. Mens det tidligere var vanlig at en artikkel nådde over 10.000 uten problemer og til tider kunne passere 50.000 eller mer, må vi nå virkelig slite for å nå ut til over 2.500. Dette skyldes ikke at vi har fallende oppslutning. Det skyldes at steigan.no er utsatt for det som kalles shadow banning. Dette er en måte å blokkere et nettsted eller en person på som er slik at det ikke umiddelbart skal gå fram for vedkommende eller leserne at man er utsatt for sensur.
Noen har vært skeptiske til om slikt finnes og lurer på om det bare er en urban legende av noe slag.
Men heldigvis kan vi vise til at Facebook ikke bare innrømmer å ha et slikt system. De er stolte av det og de har patentert det.
Patentet er registret i USAs patentkontor, United States Patent and Trademark Office, og ligger her. I sammendraget til patentet heter det:
«Users of social networking system are provided with user interface elements permitting the user to post comments on pages within the social networking system. Pages may be provided for any non-user entity, including for example, pages for businesses, products, concepts, etc. Embodiments provided herein permit page moderators to ban certain content from being displayed on a page. For example, the social networking system may receive a list of proscribed content and block comments containing the proscribed content by reducing the distribution of those comments to other viewing users. However, the social networking system may display the blocked content to the commenting user such that the commenting user is not made aware that his or her comment was blocked, thereby providing fewer incentives to the commenting user to spam the page or attempt to circumvent the social networking system filters.»
Altså: Systemet sørger for å blokkere innhold på en slik måte at brukerne ikke oppdager at det er blokkert, slik at de får «færre insentiver» til å prøve å gå utenom nettverkets innholdsfiltre.
I patentet går det også fram at sjøl om innholdet er synlig for den som leverer innholdet vil ikke Facebook vise det til andre. Systemet gir også, fortsatt ifølge patentet Facebook muligheten til å «trene maskinlæringssystemer til å blokkere innhold basert på en moderators manuelle handlinger når det gjler å slette kommentarer». Maskinalgoritmen læres altså opp av en menneskelig sensor til å gjøre som ham eller henne.
Systemets «kunstige intelligens» kan også lære av anmeldelser fra brukere, altså angivere (vår formulering), som innrapporterer noe de misliker. Systemet læres opp til å kjenne igjen «forbudte ord, formuleringer, følelser (sentiments), toner» og blokkere artikler eller innhold på grunnlag av det:
«For example, the content moderating engine 110 may identify proscribed sentiment or phrase by searching for the words in the prohibited content data store 306 wherein words may form a string in a trie database. As such, the content moderating engine 110 may identify proscribed words, sentiment or tones in comments posted by users on a page within the social networking system.»
Systemet kan trenes opp til å blokkere negative kommentarer og uønskede følelser eller holdninger:
«Additionally, in one embodiment the social networking system also performs a sentiment analysis to identify whether a comment includes sentiment that is banned by the moderator. Banned sentiments may include for example, racist, derogatory or negative comments. Additionally, the social networking system may train a machine learning classifier to block comments based on moderator actions of manually deleting comments or unblocking comments in the online forum. «
Blant de negative og uønskede følelsene listes det naturligvis opp «rasisme», som jo kan brukes om alt man misliker, men også nedsettende og negative kommentarer. Det krever ikke spesielt utviklet kritisk sans eller intelligens til å innse at dette er en åpning for å sesurere alt som sensorene måtte ønske å fjerne.
Tankeforbrytelser, feiltenkning
Naturligvis burde patentsøknaden ha vært avvist fordi dette patentet allerede er tatt. Det er nøye beskrevet i George Orwells roman 1984 der Tankepolitiet (Thinkpol) var trent til å oppdage thoughtcrime, crimethink, og wrongthink. Deres oppgave var å spore opp ukorrekte følelser og tanker hos befolkninga og eventuelt overføre vedkommende til Kjærlighetsministeriet (Miniluv) for videre behandling.
Eller som det heter i den oppdiktede læreboka til bokas Oceanias ideolog Emanuel Goldstein The Theory and Practice of Oligarchical Collectivism:
«Crimestop means the faculty of stopping short, as though by instinct, at the threshold of any dangerous thought.»
Facebooks nye algoritme må derfor anses som et plagiat. Systemet er allerede oppfunnet, de har bare gjort det om til en algoritme. At dette åpenbare bruddet på opphavsretten begås av et av verdens rikeste og mektigste selskaper er ingen formildende omstendighet.
