Hotell i særklasse

3
Foto: NHO
Isabell Dahl
Isabell Dahl

Av Isabell Dahl.

Margrethe Meder, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester skriver i sin kommentar i Klassekampen den 3. juli at eksklusivitetsklausulen i NHO sine standardkontrakter skal forsikre arbeidsgiver at arbeidstaker oppfyller sin lojalitetsplikt.

Videre skriver Meder at

«Når det i en arbeidskontrakt, som i eksempelet fra Klassekampens sak «Hotell i særklasse» 1. juli, fremkommer at det skal gis skriftlig samtykke til arbeid for annen arbeidsgiver, handler dette om at arbeidsgiver skal kunne vite at arbeidstaker ikke påtar seg arbeid som innebærer at vedkommende ikke kan oppfylle sine plikter i arbeidsforholdet

Dette åpner opp for flere spørsmål. For det første har denne klausulen lengre rekkevidde enn det Meder legger til grunn i sin kommentar «arbeidsgiver skal kunne vite at arbeidstaker ikke påtar seg arbeid som innebærer at vedkommende ikke kan oppfylle sine plikter i arbeidsforholdet». Klausulen gir ikke arbeidsgiver kun en innsyns- og opplysningsrett om hva arbeidstaker foretar seg i den tiden arbeidstaker ikke stiller sin arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiver, den gir også arbeidsgiver rett til å ta vurderinger og beslutninger på vegne av arbeidstaker da den stiller vilkår om at arbeidsgiver må gi skriftlig samtykke for bijobber, ulønnet arbeid og verv. Dette gir arbeidsgiver en indirekte rett til å ta beslutninger som berører arbeidstakerens rett til å selv forvalte eget privatliv, og fratar arbeidstaker myndigheten til å beslutte hvordan arbeidstaker organiserer og bruker sin tid, den tiden arbeidstaker er ikke på jobb, mottar ikke lønn og sådan blir betegnet som privatliv. Den i tillegg sår tvil om at arbeidstakeren er selv i stand til å ta vurderinger og beslutninger som ivaretar dens lojalitetsplikt. En ytterst uheldig holdning til arbeidstakerens vurderingsevne. 

Sett fra et juridisk perspektiv det kan se ut som Meder overser at det følger av arbeidsmiljøloven § 10-1 (1) at arbeidstid er «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Dette må også sees i sammenheng med utviklingen i arbeidslivet. I vår tid har det blitt mer vanlig med flere forhold til forskjellige arbeidsgivere, særlig i saker der det gjelder deltidsstillinger. Når arbeidsgiver ikke tilbyr den ansatte full stilling faller denne klausulen på sin egen urimelighet. Dette kommer også klart frem i direktivforslaget om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår der direktivet forbyr eksklusivitetsklausuler (artikkel 9): Bestemmelsen gir et forbud mot eksklusivitetsklausuler, som innebærer at arbeidsgiver ikke kan forhindre arbeidstaker i å ta arbeid hos andre utenfor den tidsplanen arbeidsgiver har fastlagt, eller utsette arbeidstaker for ugunstig behandling pga. dette.

Hva det angår konkurranseklausulen viser jeg her til tolkningen til Atle Sønsteli Johansen leder i juridisk avdeling i LO tidligere i denne saken.

Sett fra et politisk filosofisk perspektiv, grunnpilaren i liberalismen legger til grunn at alle mennesker er født med en ukrenkelig frihet, den individuelle friheten gis i utgangspunktet forrang fremfor andre verdier. I den økonomiske liberalismen, også kjent som kapitalismen, et annet viktig prinsipp er at enkeltmennesket bør ha frihet til selv å ta avgjørelser som påvirker dets eget liv. Ideen om at individet er ikke et middel for andres mål, står sterkt i denne ideologien. I de tilfeller der arbeidstakernes råderett over egen privattid blir overført til arbeidsgiver, når arbeidstaker må be arbeidsgiver om skriftlig tillatelse for å organisere egen privattid fordi arbeidsgiver skal forsikre seg at lojalitetsplikten opprettholdes utover arbeidstid, blir arbeidstaker et middel for arbeidsgiverens produksjonsmål, dette bryter med våre liberale verdier.

I henhold til Civita en annen grunnpilar i et liberalt samfunn skiller mellom juss og moral. Altså det som kan juridisk forsvares er ikke nødvendigvis moralsk forsvarlig. I denne saken forholdet mellom juridisk forsvarlighet, moralskforsvarlighet og individets rettigheter bør veies opp imot lojalitetsplikten som skal ivareta produksjonsformålet i arbeidstid. Spørsmål om hvor langt bør arbeidsgiver gå i å begrense arbeidstakerens frihet, og arbeidstakerens grunnlovfestet organisasjonsrett for å forsikre lojalitetsplikten og produksjonen er dermed ikke kun et juridisk spørsmål, men er også et moralsk og et politisk spørsmål. Det er vektingen mellom individets frihet som også er lovfestet i EMK og Grunnloven, og lojalitetsplikt som er problematisk her, og som virker å være av lite interesse for Meder. Selv om i henhold til standardavtalen som NHO tilbyr skal dette skje i rammene av arbeidsmiljøloven, likevel åpner kontrakten for en vid tolkning av arbeidsmiljøloven til ugunst for arbeidstaker.

Det er betenkelig at NHO ikke tar med i det minste til etterretning det nye direktivforslaget og endringer i arbeidsmarkedet. At NHO mener at en slik inngripende klausul er nødvendig for at arbeidstaker skal oppfylle sin plikt i arbeidstiden antyder en bevissthet rundt kritikkverdige forhold i bransjen. Eksempelvis at lavt lønnsnivå, og altfor mye bruk av deltidskontrakter setter arbeidstakere i en situasjon der de blir nødt til å påta seg flere deltidsstillinger. En slik tvilsomt klausul i kontrakten som angår deltidsstillinger løser ikke de problemene. Flere fulltidsstillinger, gode arbeidsforhold og realistisk lønnsvekst er den eneste forsvarlige løsningen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Flott artikkel! Selv får jeg stadig mindre lyst til å gå tilbake til arbeidslivet, med mindre man får et inngruppe-organisert arbeidsliv, hvor økonomien helt og fullt er underlagt demokratiet. Dette kunne vi vært i gang med å implementere NÅ, hadde Bongard fått forskningsmidler til MEDOSS i 2014. Norges, ja faktisk verdens-historiens mest tragiske avgjørelse!

    Dessverre ser jeg ingen annen utgang enn sivilisasjonens undergang uten lommedemokratiet. Velger jeg å tre inn igjen i arbeidslivet, vil dette kun være med på å framskynde mine barns undergang. Så jeg ser det slik at jeg er moralsk forpliktet til å boikotte arbeidslivet, inntil vi får på plass MEDOSS og IGD.

    Når dette er på plass, vil jeg imidlertid tre inn igjen i arbeidslivet med full styrke. Dette fordi jeg da vil kunne vite med visshet at jeg arbeider for en bedre framtid for mine døtre!

    Dette skrives fra Zurich Airport, som er en pøl av konsum. Konsumerisme og karrierisme, husmannstroens to kardinalsynder, drivkraften i vårt kapitalistiske system!

  2. Jeg tror denne klausulen spesielt har til hensikt å kontrollere folk som ikke klarer å leve av EN jobb, men må ha TO jobber for å klare husleie og mat og familie, med mønster fra USA der reallønn har stått stille eller gått nedover de siste 30 årene for mange. Når vi vet at gjennomsnittsfamilien fikk ØKT skatter og avgifter med tilsammen 32.000 kroner i perioden 2013 til 2017, er det grunn til å forvente at flere må ta to jobber. Ikke bare vil de betale dårlig, men de vil gjøre det eksklusivt. Fysj!

  3. runeulv says:

    Innvandring ekke gratis, vettdu.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere