– Den ubehagelige sannheten om Ursula von der Leyen

0
Ursula von der Leyen tar over etter Jean-Claude Juncker som president for EU-kommisjonen. Foto: Shutterstock

EU-kommisjonen har fått sin første kvinnelige president. Norske medier har stått i stram giv akt og hyllet denne sjubarnsmoren Ursula von der Leyen som tar over etter Jean-Claude Juncker. Men det kommer ikke fram i de samme mediene at applausen fra hennes hjemland Tyskland ikke er like kraftig.

Tidligere sjef for EU-parlamentet, sosialdemokraten Martin Schulz la ikke fingrene mellom da han tvitret: «Von der Leyen er vår svakeste minister, det er tydeligvis nok til å bli president for EU-kommisjonen.» Også i hennes eget parti CDU er det mye kritikk av den nye EU-presidenten. Hun var forsvarsminister og etterlater seg et Bundeswehr som ifølge hennes partifelle Rupert Scholz er «i en katastrofal forfatning».

Tittelen på denne kommentaren har vi lånt fra Politico, som har en kommentar som er mindre enn begeistret, for å si det forsiktig. En meningsmåling gjort for det tyske magasinet Bild viser at hun er den nest minst populære ministeren i Merkels regjering. Bare en tredel av tyskerne synes at von der Leyen er en god kandidat til jobben som sjef for EU-kommisjonen. 56 prosent synes hun er en dårlig kandidat.

Men vi kunne også gått til Sahra Wagenknecht fra Die Linke. Hun skriver på Facebook:

Von der leyen sto ikke på noen stemmeseddel ved valget til EU-parlamentet, men som forsvarsminister kastet hun bort hundrevis av millioner av skattepenger da hun tildelte oppdrag til eksterne konsulenter som McKinsey, KPMG og Accenture.

Ofte uten å sjekke om egne ansatte kunne ha gjort dette arbeidet eller å gjøre noen kost-nytte analyser, hvor kontrakter ofte endte opp hos gudbarn, venner og pårørende av høye generaler. Hun har brukt korrupte metoder, som for tiden fortsatt er under undersøkelse
Eller skoleskipet “Gorch Fock”. Det skulle koste 10 millioner euro. Under hennes ledelse har de eksplodert til 135 millioner euro.

Kaos og «alvorlig vanstyre» sa en rapport fra en kommisjon nedsatt av hennes eget departement. Avsløringen av nazi-nettverk i det militære førte bare til en mild kritikk fra ministeren. 

Skandalene henger over den nye kommisjonspresidenten, og de vil ikke gå bort bare fordi hun flytter til Brussel.

Ny formand for EU-kommissionen har militære ambitioner

Jens Berger i NachDenkSeiten skraper litt på det glatte reklamebildet av Ursula von der Leyen og peker på følgende:

Ursula von der Leyen vokste opp i ordnede storborgerlige forhold. Hun er datter av tidligere delstatsminister Ernst Albrecht, og tilhører et dynasti som allerede hadde sentrale posisjoner i staten under kongehuset Welf i middelalderen. Standsmessig giftet hun seg inn i dynastiet av «silkebaronene» von der Leyen, som har tilhørt det tyske eliten siden det 18. århundre. Den som vil besøke Ursula von der Leyen hjemme, kjører først lenge gjennom store enger eid av familien, før de kjører gjennom en smijernsport inn i familiens palasslignende hus. Det er ingen tvil om at Ursula von der Leyen er selve personifikasjonen av overklassen, en våt drøm for enhver forfatter av kiosklitteratur. Lenger unna den «vanlige borgeren» kan du knapt komme.

Ursula von der Leyen satser på en europeisk føderalstat og EU-hær

Von der Leyen er en sterk tilhenger av prosjektet med å gjøre EU til Europas forente stater, men hun ble valgt inn med støtte fra EU-land som ønsker det motsatte, nemlig Lov og orden-partiet i Polen og Fidesz i Ungarn. De advarer von der Leyen med at «uten oss vil det bli kaos». De er helt sikkert klare til å kaste en skiftenøkkel eller to inn i maskineriet dersom de misliker von der Leyens regime.

Forrige artikkelJeff Bezos äter lagerarbetarens tid
Neste artikkel– Kriminelle grupper infiltrerer politiet i Nederland
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).