Den industrielle basen for USAs våpenindustri råtner på rot

0
Den industrielle basen til USAs militærindustri smuldrer opp. Skjermdump fra Pentagon-rapporten.

USA er utvilsomt verdens sterkeste militærmakt og har et krigsbudsjett som overgår de samlede militærutgiftene til sine åtte nærmeste konkurrenter. Men hva hjelper det når den industrielle basen for det militærindustrielle komplekset smuldrer opp?

At det er slik går fram av rapporten INDUSTRIAL CAPABILITIES fra Pentagon til Kongressen i USA. Det er Dmitry Orlov som kommenterer denne rapporten på sin egen blogg i artikkelen War Profiteers and the Demise of the US Military-Industrial Complex.

To tredeler av alle Pentagons militærkontrakter plasseres hos «the big six»: Lockheed Martin, Northrop Grumman, Raytheon, General Dynmics, BAE Systems og Boeing. Alle de andre 28.000 selskapene som produserer for krigsmaskineriet er organsiert som underkontraktører av dem i et pyramidesystem med fem lag der hvert lag prøver å tappe laget over for så mye penger som mulig.

På toppnivå ser dette velordnet og imponerende ut, men graver man nedover i systemet, viser det seg, slik det går fram av Pentagons egen rapport, at systemet smuldrer opp. USA har for eksempel bare ett skipsverft som kan produsere hangarskip. Det er Northrop Grumman Newport News Shipbuilding i Newport, Virginia. Det verftet har tre dokker, to av dem brukes til å reparere de hangarskipene som ellerede finnes for å holde dem i farbar stand. Det samme problemet finnes for bygging av undervannsbåter og andre marinefartøyer. Kapasiteten er ikke der lenger.

Det er noe bedre stelt med produksjonen av kampfly, men når den nåværende generasjonen fly er utviklet, vil det ta så lang tid til den neste at kompetansen blant ingeniører og fagfolk ellers langsomt vil gå tapt.

Produksjonen av tanks er i full krise. Ifølge rapporten har USA mistet kompetansen til å bygge nye tanks. På femten år er det ikke bygd en eneste ny tank, det er bare gjort reparasjoner og forbedringer på de gamle.

Maskinverktøyindustrien i USA er i en elendig forfatning. Den lå i sin tid på topp i verden, nå ligger den på sjetteplass. Pentagon skriver at produsentene i USA er fullstendig avhengige av utenlandske produsenter. Arbeidsstyrken av fagarbeidere og ingeniører er på vei ut av arbeidsmarkedet og det kommer svært få nye til. Og hvem dominerer maskinverktøyindustrien i verden? Ganske riktig: Kina (25%), etterfulgt av Tyskland (17%). USA har en markedsandel på 7%.

Rapporten sier at USAs industri nå ikke klarer å produsere artillerikanoner med løp over 40 millimeter. Tilsvarende problemer viser seg i sektor etter sektor. Nedleggelsen av industri i USA har vært så massiv at hele den underskogen av bedrifter som tidligere produserte for krigsindustrien enten er flyttet ut eller er så vanskjøttet at de ikke kan gjøre jobben sin. Det samme gjelder tilgangen på kjemikalier til ammunisjonsindustrien og sjeldne mineraler og metaller til alle former for våpenindustri. Hovedkilden til leveransene av sjeldne jordarter som trens i alle former for datateknologi og styringssystemer har vært Kina og dernest Russland.

Når det gjelder produksjonen av trykte kretser, som er komponenter i det meste av avanserte våpensystemer, så har Kina en markedsandel på 50% og USA en andel på 5%. (Rapporten side 75.)

Det synkende imperiet

Rapporten viser også at USA sakker voldsomt akterut når det gjelder utdanning av ingeniører og andre fagfolk av den typen som trengs i militærindustrien. Allerede i 2014 utdannet Kina mer enn dobbelt så mange slike fagfolk på bachelornivå enn USA.

Forfallet i USAs forskning og Imperiets vei mot undergangen

USA er uten tvil det landet som fører flest kriger, ødelegger flest land, dreper flest mennesker og er kilde til mest ulykke og elendighet som følge av krig. Men USA er ikke lenger et land som kan vinne en krig. Den en gang så imponerende industrielle basen som la grunnlaget for USAs hegemoni er ikke der lenger. Og det er ingenting Trump kan gjøre for å gjøre den «great again». Det toget er gått.

Dmitry Orlov slår an den optimistiske tonen når han kommenterer dette slik:

Når det synker inn at Pentagon ikke er noe annet enn et toalett for å spyle offentlige midler ned i våpenindustrien vil finansieringa bli kuttet og i stedet for å fete opp krigspriftørene kan man begynne å bruke penger på veier, bruer og alt annet folket i USA trenger.

Nåvel. Vi klarer ikke helt å være like optimistiske. Den kapitalen som tjener på det militærindustrielle media-komplekset er så mektig og sitter med så mange posisjoner i USA, både offisielt og ikke minst i det skjulte, at de vil gjøre alt som står i deres makt for å holde pengestrømmen ved like.

Forrige artikkelKrigspartiene tapte i Ukraina
Neste artikkelIKT-bransjen, mediene og steigan.no
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).