Ti minutter før krig mot Iran?

0
Sjakk er et persisk spill som både iranere og kinesere mestrer bedre enn Washington – ikke minst i geopolitikken. Illustrasjon: Shutterstock.

USAs øverstkommanderende, president Donald Trump, sa 21. juni 2019 at han han hadde avblåst et angrep på Iran ti minutter før det skulle ha skjedd.

Hvis vi skal tro Trump var alt klart til å angripe Iran – og at han stoppet angrepet i siste øyeblikk fordi han fikk vite at en god del mennesker ville bli drept.

Skal vi godta denne historien? Men en mann som Trump ved roret kan litt av hvert skje. Han er jo en mester i å gi motsatte signaler, gjerne i en og samme setning eller tweet. Men sannsynligvis er dette en doktorert versjon av det som skjedde.

Iran skjøt ned spiondrone, sier USA har «krysset den røde linja»

Neocons på krigsstien

At planene for et angrep mot Iran var kommet langt, er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at de kreftene som ønsker krig nærmest for enhver pris, har presset på for å gjennomføre en «straffeaksjon». Den troikaen som sto i første rekke var uten tvil utenriksminister Mike Pompeo, mannen som skryter av at han jugde, svindlet og stjal, John Bolton, mannen som er kalt USAs «fungerende utenrikspresident» og CIA-sjef, torturdronningen Gina Haspel.

Dette skriver da også New York Times i sin beskrivelse av situasjonen, og det er ingen grunn til å mistenke dem for fake news i den forbindelsen.

Var USA virkelig klart til å angripe?

Det har vært kjent lenge at de fagmilitære i Pentagon har advart mot overilte handlinger mot Iran. Presidenten sjøl begynte raskt å dempe omtalen av droneepisoden. Han sa pussige ting som at den ubemannede dronen «ikke hadde menn eller kvinner ombord». Og han sa at han trodde Iran eller en tilfeldig iransk general hadde gjort en feil.

Det er ingen grunn til å tro på at Trump stoppet angrepet fordi han plutselig fikk vite at det ville føre til tap av menneskeliv på iransk side. Derimot er det grunn til å tro at noen ledende fagmilitære i Pentagon har fortalt ham at et angrep ville kunne få svært negative konsekvenser for USA.

Iran har kapasitet til å svare på et angrep både ved å skyte ned fly og ved å ramme USAs skip i Persiabukta. Et kortvarig missilangrep av den typen Trump gjennomførte mot Syria ville ikke ha noen militær betydning, men det ville forverre situasjonen betydelig.

Det som måtte være igjen av strateger i USAs ledelse vet også at de nesten ikke ville ha noen med seg i en «koalisjon av de villige», bortsett fra Israel og Saudi-Arabia. Kina og Russland har gjort det klart at de står fullt og helt bak Iran. NATO-landet Tyrkia og Irans naboland Irak og Pakistan har gjort det klart at USA ikke ville få bruke baser der i noe angrep på Iran.

Dronen ikke «i internasjonalt luftrom»

USAs ledelse har insistert på at den dronen som ble skutt ned «var i internasjonalt luftrom» i Omanbukta. De vet at dette er løgn. Området er så trangt at det ikke er noe internasjonalt luftrom der. Enten er det luftrommet til Oman, eller så er det Irans luftrom. Irans utenriksminister Javad Zarif har oppgitt koordinatene for der dronen ble skutt ned (25°59’43″N 57°02’25″E), og hvis disse er riktige, var dronen godt innenfor Irans luftrom.

Dette kartet fra Google viser de koordinatene Javad Zarif oppgir for dronens posisjon.

Det drives et spill overfor Iran som likner mye på provokasjonen i Tonkin-bukta som ble påskuddet for å starte den katastrofale krigen i Vietnam og Sørøst-Asia. Forskjellen er at nå vet alle som følger med at det dreier seg om provokasjoner mens det pågår. Og USAs militære ledere vet at USAs allierte og motstandere også vet dette.

Det er derfor mer grunn til å anta at pensjonert oberst Douglas MacGregor var mer på sporet i intervjuet med Tucker Carlson på Fox News da han sa:

Jeg tror presidenten har hatt sitt Vietnam-øyeblikk. Han ble ført opp til kanten av klippen. Han stirret ned i avgrunnen og han sa: «Nei, mange takk.» Han fulgte instiktene og heldigvis trakk seg tilbake.

Jeg tror presidenten forstår at et angrep på Iran ville føre til full krig. Ideen om begrensede angrep er absurd.

Hør her, det vil ruinere vår økonomi hvis vi går til krig mot Iran. Iran vil umiddelbart ha støtte fra land over hele verden. De vil bli oppfattet som ofre for de begrensede angrepene som blir diskutert. Ideen om begrensede angrep er ren galskap. Det vil utløse en krig. Alle – Kina, Russland, India, mange europeiske land vil støtte Iran. Vi vil ende opp med en større koalisjon av de villige mot oss enn noe vi har sett på årtier.

Saudi-Arabia er svært sårbart

Saudi-Arabia ønsker krig mot Iran, men Saudi-Arabia kunne komme til å bli første offer hvis det ble noe av en slik krig. Landet fører en folkemorderkrig mot det fattige Jemen. Saudierne påstår at Iran deltar i den krigen. Det er ikke sant, men dersom Iran virkelig skulle bli truet, ville landet ikke lenger føle seg forpliktet til noen begrensninger.

Krig og valgkamp

Donald Trump ligger svært godt an til å vinne presidentvalget i 2020. En krig mot Iran ville kunne legge også valgkampen hans i ruiner, og det vet han.

De prinsippløse demokratene i Kongressen, som har støttet så mange ulovlige kriger, ser også det, og sjøl folk som Elisabeth Warren og Joe Biden har vært ute og posisjonert seg mot en krig. Joe Biden, som kanskje ligger best an til å bli nominert av Demokratene sier at «En ny krig i Midtøsten er det siste vi trenger.»

Trump var neppe klar til å utløse angrep

Alt dette gjør det sannsynlig at Donald Trump bløffer når han sier at han var 10 minutter unna et angrep på Iran og at det var det potensielle tapet av 150 iranske liv som fikk ham til å stoppe i siste liten.

Det var neppe meningen å angripe Iran, men presidenten trengte en mulighet til å vise seg som tøff – og samtidig ansvarsfull. Det går kanskje hjem i velgerbasen. Men det går neppe hjem hos nøkterne analytikere.

Det vi har fått er en demonstrasjon av de voldsomme spenningene internt i USAs ledelse og en demonstrasjon av hvor svekket USA er blitt på den internasjonale arenaen bare på ganske få år.

Det betyr ikke at vi vil avskrive faren for krig. Når Israel, Saudi-Arabia og noen av de mektigste folkene i USAs toppledelse ønsker krig nærmest for alt i verden, er det lite som skal til for å vippe spillet feil vei. Men akkurat for øyeblikket kan vi slå fast at droneprovokasjonen ikke vil føre til krig mot Iran.

Iran skjøt ned spiondrone, sier USA har «krysset den røde linja»

Persiabukta: Ikke en gang CNN klarer å tro at Iran sto bak

Skal provokasjoner legge til rette for krig mot Iran?

Forrige artikkelsteigan.no vil få redaksjonsråd og større tematisk bredde
Neste artikkelTa fellesskapets skole tilbake!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).