– Pentagon forbereder cyberkrig mot Russland – uten å informere presidenten

0
Illustrasjon: Shutterstock

Avisa New York Times skrev 15. juni 2019 at USA trapper opp angrep på Russlands strømnett via internett. Denne artikkelen er kommentert av Aftenposten, som skriver:

Over en periode på tre måneder har avisen gjort intervjuer med tjenestemenn som beskriver et system der amerikanerne skal ha plantet datakode inne i det russiske strømnettet og andre mål.

Dette skal ifølge New York Times være et direkte svar på russisk innblanding med hacking og desinformasjon i forbindelse med det amerikanske mellomvalget i 2018.

I mars 2018 advarte amerikanske sikkerhetsmyndigheter om at Russland hadde gjort tilsvarende bestrebelser på å hacke og sabotere det amerikanske strømnettet.

Den nye innsatsen skal være organisert gjennom United States Cyber Command, som er en del av Pentagons militære onlineoperasjoner over hele verden.

Donald Trump reagerte rasende på artikkelen og beskyldte New York Times for forræderi. Redaksjonen i avisa svarte med at de hadde forelagt artikkelen for medlemmer av presidentens stab, inkludert sikkerhetsrådgiver John Bolton, og de hadde nektet å kommentere den, samtidig som medlemmer av det nasjonale sikkerhetsrådet hadde sagt at de ikke hadde noen sikkerhetsmessige innvendinger mot artikkelen.

Ifølge New York Times har Pentagon unnlatt å informere Trump og hans stab om innholdet i cyberkrigsprogrammet mot Russland utfra faren for at presidenten kunne komme til å røpe dette overfor utenlandske samtalepartnere.

To tjenestemenn fra administrasjonen sa at de trodde at Trump ikke hadde blitt orientert i noen form for detalj om tiltakene for å plante programkode i strømnettet til Russland som kan brukes til overvåking eller angrep.

Kommentatoren Peter Wade skriver om dette i Rolling Stones nettutgave:

Nye lover som ble vedtatt av Kongressen i fjor tillater slik «hemmelig militær aktivitet» i cyberrommet å pågå uten presidentens godkjenning. Så i dette tilfellet beskytter disse nye lovene USAs interesser … gjennom å holde den sittende presidenten i uvitenhet. For en (skremmende) tid vi lever i.

Ifølge New York Times er den fiendtlige programvaren som skal være installert i Russlands nett av en slik dybde og av et slikt omfang at noe liknende aldri er forsøkt tidligere. Det forbereder å «kaste Russland ut i mørke eller å lamme dets militærvesen». En anonym talsmann for Pentagon sier til avisa at «Vi gjør ting i en skala som vi ikke en gang vurderte for noen få år siden».

Det hevdes altså at den fiendtlige programvaren allerede er implantert i det russiske strømnettet. Hvis det er tilfelle kan man reise spørsmålet om ikke det allerede er en krigshandling. Når starter en krig i cyberkrigens tidsalder? Når nettet blir infisert slik at det når som helst kan lammes – eller først når nettet faktisk blir lammet?

Antakelig har Russland tilsvarende kapasiteter. Magasinet Wired skriver at ei hackergruppe som skal ha tilknytning til Russland skal ha gjort vellykte forsøk på å infiltrere strømnettet i USA.

Rammer livsnerven i samfunnet

Våre moderne samfunnet er så totalt avhengig av at strømnettene våre fungerer at vi fort havner i noe nær totalt kaos dersom nettene blir lammet. Dette fikk Argentina, Uruguay og deler av Paraguay og Brasil erfare da strømmen plutselig forsvant 16. juni 2019. På det verste var 48 millioner mennesker uten strøm. Når strømmen går forsvinner ikke bare lys og strømbasert oppvarming. Pumpesystemene i vannforsyninga forsvinner, slik at folk også er uten vann til drikkevann, matlaging og toaletter. Det tar kort tid før dette blir et megaproblem. Trafikken lammes også, signalsystemer, varslingssystemer, internett, telefonsystemer, sjukehus, nødsystemer og alt som trenger lading – fra mobiltelefoner til biler.

Foreløpig er ikke årsaken til blackouten i Sør-Amerika kjent. Det er navnt at det kan skyldes store nedbørmengder, og det kan godt hende at det vil vise seg at det er et sammenfall av uheldige omstendigheter som ligger bak.

Men i prinsippet kan det ikke utelukkes at det kan ha vært en test eller en advarsel fra militære krefter for å si til sine egne og til sine fiender: Se hva vi kan gjøre!

Venezuela har i 2019 vært utsatt for en serie tilfeller av blackout, og myndighetene der har beskyldt USA for å stå bak, noe som slett ikke kan utelukkes, sjøl om det heller ikke er definitivt bevist.

En spaltist i finansmagasinet Forbes skrev at sjøl om disse episodene kan skyldes andre årsaker, så er de som «tatt rett ut av dreieboka til moderne cyberkrigføring»:

Omfattende sammenbrudd i kraftnettet slik som Venezuela har opplevd er rett ut av dreieboka til moderne cyberkrigføring. Å kutte strømmen i røsjtida, å sikre maksimal problemer for det sivile samfunnet og skape massevis av bilder av post-apokalyptisk karakter passer perfekt inn i planene til en tradisjonell påvirkningsoperasjon. Hvis man programmerer dette til å skje på et tidspunkt med sosial uro på en måte som fratar regjeringa legitimitet samtidig som et regjeriingsalternativ venter i kulissene, er nøyaktig et slikt scenario som jeg har beskrevet her.

Hvis denne typen cyberkrig rettes mot en kjernefysisk stormakt fra en annen kjernefysisk stormakt, kan veien til atomkrigen bli svært kort. Dette kom også klart fram av USAs nye atomstrategi, Nuclear Posture Review, noe som også bl kommentert av New York Times:

Forrige artikkelEU-valget: Venstresidas nederlag — hvorfor?
Neste artikkel– Arbeiderpartiet vil ikke være med på vedtak mot ny utenlandskabel
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).