Rapport: En million arter truet med utryddelse

0
Fra rapporten til Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services.

Det biologiske mangfoldet på planeten er i fare, utryddelsen av arter øker og en million arter står i fare for å bli utryddet. Det er kjernen i en ny rapport fra Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES).

Rapporten er utarbeidet av 145 eksperter fra 50 land gjennom de siste tre årene. IPBES skriver at den er basert på 15.000 vitenskapelige studier og regjeringsdokumenter. Forskerne oppgir følgende årsaker til reduksjonen av det biologiske mangfoldet:

  1. endringer i bruk av land og vann
  2. direkte overutnyttelse av arter
  3. klimaforandringer
  4. forurensning
  5. invaderende fremmede arter

Rapporten sier at mer enn tre fjerdedeler av landarealet og to tredeler av det marine miljøet er direkte endret av menneskelig aktivitet. Mer enn en tredel av jordas landområde og 75 prosent av ferskvannsressursene brukes i matproduksjon. Matjordreservene forringes og en tredel av de marine fiskeressursene utnyttes på en uforsvarlig måte. Plastforurensinga er tidoblet fra 1980 og 300-400 millioner tonn med tungmetaller, løsningsmidler og øvrig giftig avfall dumpes hvert år i verdenshavene. Overgjødsling av kystsonene har skapt helt døde havstrekninger på størrelse med Storbritannia. (Målt mot verdenshavenes areal er dette lite, men siden det er i de smale kystsonene er det likevel betydelig.)

Rapporten bekrefter på den måten det vi har pekt på tidligere: Den sjette store artsutryddelsen er i gang.

Ifølge World Wildlife Fund i 2014 har antallet virveldyr på jorda – pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk – blitt halvert på 40 år. I geologisk målestokk er dette det samme som fritt fall. Dette bekrefter det forskere lenge har antatt, nemlig at den sjette store artsutryddelsen på jorda er i gang.

Den rapporten, Living Planet Report, som viste et tap av biologisk mangfold som langt overgår det man tidligere har vært klar over. Her er hovedfunnene i rapporten:

  • Verdens dyrebestander er redusert med 52% fra 1970 til 2010. Nye og bedre metoder har gjort det mulig å kartlegge tapet mer nøyaktig enn tidligere.
  • Tapet av ferskvannsarter er det mest dramatiske med 76%, mot marine arter (39%) og landbaserte arter (30%).
  • Menneskeheten forbruker nå ressurser i et tempo som om vi skulle ha 1,5 jordkloder å ta av.
  • «Karbonfotavtrykket» utgjør over halvparten av vårt økologiske fotavtrykk.
  • Jordbruket står for 92% av det golbale «vannfotavtrykket».
  • Kombinasjonen av voksende befolkning og stort økologisk fotavtrykk vil legge enda større press på de økologiske ressursene.
  • De rike landa har et fem ganger så stort økologisk fotavtrykk som de fattige landa.
  • Men rike land kan framstå som mindre belastende ved å importere ressurser fra fattige land slik at tapet av biologisk mangfold der øker dramatisk (58%).

Tier om elefanten i rommet

Sannsynligvis gir den nye rapporten et nokså riktig bilde av den raske ødeleggelsen av habitater og utryddelsen av arter. Det kan finnes metodeproblemer og det kan være ting man har oversett. Men i det alt vesentlige må denne rapporten antas å gi et riktig bilde av en artsutryddelse som skjer i et dramatisk tempo.

Men det denne rapporten og andre rapporter på samme felt stort sett unngår å røre ved er drivkreftene bak denne utviklinga. Man unngår å peke på at det er den eksponentielle veksten som er drevet fram av kapitalismen som er hovedårsaken.

For å ta ett eksempel: I sine første 200.000 år på jorda brukte menneskene nesten ikke noe av karbonlagrene. I de siste 150 årene har vi brukt om lag halvparten av det karbonet som er noenlunde lett tilgjengelig. Omgjør vi 200.000 år til et døgn (1440 minutter), så kan vi si at de første 1439 minuttene brukte vi ingenting, alt er brukt det siste minuttet. På drøye seksti år er det blitt forbrukt mer lagerressurser enn i hele menneskehetens historie fram til 1945.

Kapitalismen har vært en revolusjonære epoke uten sammenlikning i menneskehetens historie. Den har skapt underverker som er større enn noen tidligere epoke i menneskehetens historie, som Karl Marx og Friedrich Engels skriver i Det kommunistiske partiets manifest (1848). Det som driver denne revolusjonære omdanninga av hele planeten er kapitalakkumulasjonen: Akkumuler eller dø, det er Skriften og profetene for kapitalismen.

I artikkelen Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen kan du lese hvorfor eksponentiell vekst i det lange løp er en umulighet.

Rapporter som denne fra IPBES er viktige, men de vil fort bli misbrukt. Paroler som «Gjør noe med klimaet nå!» eller «Gjør noe med miljøet nå!» kan fort bli svært farlige fordi de kan brukes til nesten hva som helst. Emmanuel Macron sier at han «gjør noe for klimaet» ved å velte energiskatter over på underklassen. Norske og utenlandske vindbaroner sier at «de gjør noe for klimaet» gjennom å ødelegge store norske naturområder (og dermed også biologisk mangfold) gjennom å bygge helt unødvendige og ikke-bærekraftige vindindustrianlegg. Og siden folket ikke ønsker dette, blir det tvunget gjennom med metoder som har svært lite med demokrati å gjøre – og alt sammen for den gode sak «klimaet» og «miljøet».

Og samtidig vender man det blinde øyet til de egentlige årsakene og de som driver den menneske- og naturfiendtlige rovdriften får fortsette som før.

Les:– Livet i havet halvert på drøyt førti år

Artenes utryddelse

Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Vil du være med på dugnaden for kritisk og uavhengig journalistikk? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelIsrael sender 1000 soldater til Honduras
Neste artikkelKonflikten mellom USA og Tyrkia skjerpes
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).