Hva er agendaen til «klimaopprøret»?

0
Enden er nær. Foto: Shutterstock.

Noen grupper «klimaopprørere» vil at det skal erklæres «unntakstilstand mot klimakrisa». Men hva vil de? Den kapitalistiske rovdriften på mennesker og natur har skapt kriser som truer grunnlaget for menneskelig sivilisasjon. Dette har vi brukt mye plass og kilder på å dokumentere her på steigan.no.

Når vi likevel kan styre vår begeistring for en del av de nye «klimaopprørerne» har det mange grunner. De viktigste grunnene er politiske. Parolene til for eksempel Extinction Rebellion i Storbritannia ned til et koker ned til et krav om at det skal erklæres «unntakstilstand for klimaet» og at dernest skal det oppnås «nullutslipp innen 2025».

En unntakstilstand suspenderer alle vanlige politiske prosesser og i dette tilfellet er det i så fall nødvendig fordi et krav om nullutslipp innen 2025 er så ekstremt at det «i beste fall» bare kan gjennomføres gjennom diktatur. Det ville betydd en så total utsjalting av livsviktige samfunnsprosesser at det er tvilsomt om selv et diktatur ville ha klart å trumfe det igjennom.

Når det stilles så urealistiske og ekstreme krav uten at det settes et søkelys på de drivkreftene som har skapt og forsterker miljøkrisene, blir problemene med denne bevegelsen ytterligere forsterket. Er man ute etter å løse problemer, eller er det noe annet man ønsker å oppnå?

Rapport: En million arter truet med utryddelse

Det går ikke an å snakke seriøst om artsutryddelse, forgifting av miljøet, energikrise eller klima uten at man setter søkelyset på den mekanismen som har drevet fram den største rovdriften på jordas ressurser i menneskehetens historie, nemlig den profittdrevne kapitalakkumulasjonen. Extiction Rebellion og liknende bevegelser sier absolutt ingenting om kapitalismen. Derfor kan de også omfavnes av de store mediene, som jo eies av de største miljøkriminelle på kloden. Dette opprøret truer ikke interessene til finanskapitalen og våpenindustrien. Det leder tvert om oppmerksomheten vekk fra årsakene og over mot moralismen. Det skal mobiliseres på følelser og skam heller enn på løsninger.

Problemet med vekkelsen rundt Greta Thunberg

Vi ønsker ikke å si et negativt ord om den svenske ungjenta Greta Thunberg. Hennes engasjement er utvilsomt oppriktig og hun er et friskt pust i måten hun opptrer på og det hun sier.

Derimot vil vi kritisere den nærmest karismatiske vekkelsen som er skapt rundt Thunberg. Når den 16 år gamle klimaaktivisten bli utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Mons i Belgia har man forlatt virkelighetens verden og gått over i vekkelsen. Som Ann-Charlott Altstadt skriver i Aftonbladet:

Under snart ett år har mer profana skribenter krönt Greta till frälsare då hon lidande har tagit på sig våra klimatsynder, medan Limhamns församling, via Twitter, rakt upp och ner utnämnde henne till Jesu ställföreträdare på jorden. Och i Kyrkans Tidning menar nu Anna Ardin, diakon i Equmeniakyrkan och styrelseledamot i den inflytelserika organisationen Socialdemokrater för tro och solidaritet, på fullaste allvar att Greta är en profet med uppdrag från självaste Gud.  

Fra vitenskap til tro

I et intervju med BBC sier Greta Thunberg at vi skal lytte til forskerne, og det bør man jo gjøre. Problemet er at vitenskap er ikke et trosspørsmål. Vitenskapen skal være kritisk – også til sine egne resultater.

Klimaforskningen har brakt fram mange viktige kunnskaper. Men det er samtidig en svært ny vitenskap. Ingen forskere kan påstå at de egentlig forstår det uhyre komplekse økologiske systemet som jorda er. Oppvarming og avkjøling har pågått gjennom hele planetens historie. Det nye er at menneskehetens aktivitet er blitt så omfattende at også vi bidrar til denne prosessen. Men akkurat hvor mye og hvordan, og hvordan dette virker i samspill med naturlige forandringer er det mye usikkerhet om. Og vi vet lite om naturens tilbakekoplingsmekanismer der oppvarming føre til avkjøling blant annet.

En million arter i fare – en systemkrise

Vi tar klimaforskernes advarsler på største alvor, men vitenskap er verken politikk eller ideologi. Når noen vitenskapelige teorier opphøyes til tro kan de bli farlige.

Basert på teorier om den globale oppvarminga finnes det sterke krefter som vil begynne storstilt manipulering med klimaet gjennom å spraye atmosfæren med partikler som skal minske oppvarming fra sola. Da begynner man å «leke Gud». Det er ingen som har noen aneles om hvordan et slik manipulasjon vil slå ut.

Energisystemene

Den menneskelige sivilisasjonen slik vi kjenner den i vår tid er basert på energi fra karbon, eller det vil si for om lag 80-85 prosent er vi karbonbaserte. Også «miljøteknologi» som elbiler og vindmøller produseres ved hjelp av karbon. Verdens matforsyning er basert på karbon i alt fra maskinell behandling av jorda til gjødsling, plantevern, såing, vanning, høsting, transport, kjøling, frysing og distribusjon: karbon, karbon, karbon.

Det er ingen som har noen god løsning på hvordan man skal mette 7-8 milliarder mennesker, for ikke å snakke om 10-11 milliarder, uten bruk av karbon.

Store profittinteresser har lurt og eller bestukket politikerne til å starte gigantiske vindkraftprosjekter som for Norges del har null positiv miljøvirkning, og som eventuell løsning på klimaproblemet må sies å være en blindvei.

Den desidert største trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Men de kan drive dette gjennom fordi det er skapt et slags hysteri.

Rasering av norsk natur og plyndring av arbeidsfolk gjennom bompengesystemer og innføring av politistaten for å forsvare dette mot det uverdige folket – alt dette begrunnes med klima – og har praktisk talt ingenting med klima å gjøre.

Avskaff kapitalismen så raskt og fredelig som mulig

Vi skulle ha tatt «klimaopprørerne» mer alvorlig hvis de hadde sagt «la oss avskaffe kapitalismen innen vår generasjon». Det hadde vært en parole for miljøet og det biologiske mangfoldet. I denne artikkelen viser vi hvorfor kapitalismens innebygde krav om kontinuerlig vekst i det lange løp er en umulighet:

Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

Men selv vi som mener at kapitalismen må avskaffes og de nåværende energisystemene, transportsystemene, landbruket, bosettingsmønsteret og så videre må legges om, må innrømme at vi fortsatt mangler svar på akkurat hvordan dette skal gjøres. Det er uhyre komplisert, og kapitalismen har gitt oss en arv i form av problemer som er så innfiltrert i hverandre at det skal bli svært krevende å løse dem. Det betyr ikke at vi må vente med å gjøre det. Vi kan faktisk begynne nå, og det vi må gjøre er ikke så veldig forskjellig fra annen klassekamp. Motstanderne våre er finanskapitalen, det militær-industrielle komplekset, agrobusiness og deres globalistiske system med fri flyt av arbdeidskraft, kapital, varer, tjeneste, giftstoffer, våpen og hva det måtte være. Så det handler om å slåss mot deres agendaer.

At middelklassen reagerer på disse problemene med å demonstrere sin Angst, er ikke noe nytt. At man lager vekkelser og barnekorstog for å avlede oppmerksomheten fra grunnleggende maktforhold i samfunnet er heller ingen ny oppfinnelse.

Opprør mot miljøforbryterne er rettferdig og bra, men da må man sette bjella på katta og si hvem disse forbryterne er og hvordan de profitterer på oss alle. Hvis ikke er risikoen høyst reell for at man vil bli tatt til inntekt for den neste runden av diktatoriske fullmakter. Og retter man anklagene mot de virkelige miljøforbryterne, kan man være nokså sikker på at man verken får foretrede for paven eller blir invitert til å snakke på «prime time»-TV. Da havner man heller sammen med de gule vestene og andre «deploreables».

Forrige artikkelRapporten om det påståtte gassangrepet i Douma undergraver propagandaen
Neste artikkelFranske journalister truet med fengsel for å avsløre Frankrikes rolle i Jemen
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).