Gikk USA og Guaidó i en felle?

0
President Nicolás Maduro deltok i massemønstringene mot kuppmakerne 1. mai. Offisliet foto.

Den selvutnevnte presidenten Juan Guaidó i Venezuela oppfordret 30. april 2019 til militærkupp i landet. Han hevdet at han hadde hæren på sin side. Kuppet feilet spektakulært.

New York Times skriver at Trump-administrasjonen hadde trodd at det skulle gå helt annerledes.

The Trump administration, which has backed Mr. Guaidó since he first challenged Mr. Maduro’s authority more than three months ago, clearly thought the day would unfold differently.

Det er tegn som kan tyde på at president Nicolás Maduro hadde satt opp en felle som både Guaidó og Washington gikk i med begge beina.

Washington Post skriver at det på forhånd fantes signaler om at ledende skikkelser i regjeringa og hæren sto klare til å skifte side.

Tidlig denne dagen hadde sikkerhetsrådgiver John Bolton sagt at Donald Trump fulgte utviklinga i Venezuela «minutt for minutt». Bolton sa også at ledende folk i Venezuelas regjering sto klare til å styrte Maduro. Han sa at forsvarsminister Vladimir Padrino López hadde hatt hemmelige samtaler med Guaidó og at han hadde oppfordret ham til å gjennomføre sitt løfte om å styrte Maduro. Spesialutsending Elliott Abrams sa det samme og viste til kontakter i høyesterett og i nasjonalgarden i Venezuela.

Så seint som i kveldssendinga 1. mai hadde NRK tydeligvis fortsatt tro på militærkuppet, for nyheten om kuppforsøket ble helt og fullt vinklet fra kuppmakernes side.

Skjermdump fra NRK Nyheter.

Washington trodde åpenbart at kuppet kom til å lykkes og at framtredende ledere ville støtte kuppet. Det skjedde ikke. Forsvarsminister Padrino tok avstand fra kuppforsøket innen en time etter at Guaidó hadde annonsert det.

Mye kan tyde på at Maduro og hans regjering hadde lagt ei utspekulert felle for USA og kuppmakerne. De hemmelige kontaktene med Guaidó var antakelig ikke bare godkjent, men oppmuntret av regjering for å lokke kuppmakerne til å blamere seg, skriver Moon of Alabama. Og slik gikk det også.

teleSUR viser her støttedemonstrasjonene for Maduros regjering i Caracas:

Fadesen har fått Washington til å øke krigsretorikken og true med direkte intervensjon fra USA. 1. mai hadde utenriksminister Mike Pompeo en telefonsamtale med sin russiske kollega Sergeij Lavrov der Lavrov advarte mot «aggressive handlinger som kan ha de mest alvorlige konsekvenser».

Generalene i Pentagon er neppe like begeistret for utsiktene for en krig mot Venezuela som det kyllinghaukene i Washington er. Generalene kan lese kart og vet at ikke bare er Venezuela dobbelt så stort som Irak og har en jungel som bringer fram igjen minnene om Vietnam, men landet har også en fungerende hær som har både russisk og kinesisk støtte.

Les mer om Venezuela på steigan.no

I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelIrak: 45.000 barn statsløse
Neste artikkelAksjonærene i Mot Dag skal diskutere den videre utviklinga av steigan.no
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).