EU: Nasjonalistpartier og grønne fram, storkoalisjonen taper

0
EU mobiliserte innbyggerne til valg, men resultatet ble helt annerledes enn det eliten ønsket. Foto: Shutterstock

For første gang på svært lenge økte oppslutninga om valget til EU-parlamentet. Og i en del land ble valget rene folkeavstemninger om tillit eller mistillit til EU. For første gang taper storkoalisjonen av sosialdemokrater og kristeligdemokrater flertallet i EU-parlamentet. De som styrker seg er høyrepopulister og de grønne.

Men det blir mye mer interessant å se på resultatene i enkeltland. Vi har sett på Frankrike, Storbritannia, Italia, Sverige og Tyskland.

Seier for Marine Le Pen over Macron

Mer enn noen annen statsleder i EU har Emmanuel Macron satset på å vinne EU-valget. Men han mislyktes. Det ble Marine Le Pen og hennes parti Rassemblement national som vant med 23,3 prosent mot 22,1 prosent for Macrons La République en marche / MoDem.Forskjellen kan virke liten, men når man ser på fordelinga i hele Frankrike får man et bilde som er mye mer dramatisk for presidenten og Paris-eliten.

Valgresultater i EU.valget 2019. Kilde Le Monde.

Brunfargen på dette kartet fra Le Monde er der RN er størst. Gulfargen viser der LREM/MD er største. De blå flekkene er der republikanerne er størst. Sosialistpartiet som fikk 6,6 prosent er ikke størst i noen kommune. I enkelte tradisjonelle industrikommuner i nord har RN fått over 50 prosent av stemmene. Det samme gjelder i flere kommuner på Middelhavskysten. I Paris-området er det derimot helt annerledes. Der er det Macrons parti og de grønne som dominerer.

I de indre delene av Paris er det president Macrons parti og de grønne som dominerer. Kilde: Le Monde.

Det blir derfor en helt misvisende analyse å si at «det var de høyreekstreme som vant», slik noen medier gjør. Valget gjenspeiler polariseringa mellom sentrum og periferi, mellom maktsentrene og resten som også har vist seg gjennom opprøret til de gule vestene. Les analysen her:

– De gule vestene er ustoppelige

I Frankrike som i en del andre EU-land er det de grønne som har blitt de nye EU-entusiastene. Mange unge, urbane mennesker flokker seg om dem og i Frankrike brakte det dem opp på tredjeplass (13,1%) foran republikanerne (8,4%), La France Insoumise (6,6%) og Sosialistpartiet (6,6%). Jean-Luc Mélenchon har tydeligvis tapt til de grønne i innspurten. RN har innkassert det aller meste av utkantopprøret.

Storbritannia: Brexit Party knuste resten

I Storbritannia var valgdeltakelsen lav, men som ventet gjorde Brexit Party et brakvalg. Nesten hver tredje stemme (31,6%) gikk til Nigel Farage og hans nystiftede parti. De liberale tok annenplass (20,3%), Labour 14,1%, de grønne 12,1% og Theresa Mays Tory-parti et knusende dårlig 9,1%. Også her viser kartene et tilsvarende bilde av utkant mot maktsentra, bare i enda høyere grad. Brexit Party har tatt England utenfor London.

Kilde: BBC

Her er både Labour- og Tory.bastioner fullstendig overkjørt. Unntaket er stort sett London og noen få lommer til.

Kilde BBC

Kartet er fokusert på overklassebydelen Westminster der altså de liberale nå er største parti, mens Labour holder østkanten og utkanten. Men det er omtrent det eneste Labour har igjen av sine bastioner slik EU-valget ble. Arbeiderklassen later til å ha gått til Brexit Party.

Italia: Salvini vant suverent, M5S sliter

Resultatene til den italienske regjeringskoalisjonen spriker. Femstjernersbevegelsen M5S gjorde et dårlig valg med 16,9 prosent. De ble til og med forbigått av det kriserammede PD som fikk 22,9%. Vinnerne ble Lega og Matteo Salvini. De fikk 34,4%. Silvio Berlusconi og hans Forza Italia gjorde et slags come back med 8,7%. Italia-kartet ser slik ut:

Kilde: La Repubblica

Dette ser nesten ut som et kart av Italia før landet ble samlet. PD er størst i Toscana. M5S er største i «kongeriket de to Sicilier» i sør og Lega tar Italia fra Roma og nordover, inkludert Sardinia. Unntaket er Alto-Adige som fortsatt er tirolsk og domineres av Südtiroler Volkspartei. I Nord-Italia har Lega over 40 prosent av stemmene og i Midt-Italia 33 prosent. De har vunnet på motstand mot EU og mot massemigrasjonen fra Afrika, som er et kjempeproblem for Italia og som de andre EU-landa stort set har gitt blaffen i. Salvini er virkelig høyrepopulist og han forsøker å skape en høyrepopulistisk allianse på europeisk nivå.

Sverige: Brakvalg for SD

Den som hadde mest grunn til å feire valgresultatet i Sverige var Sverigedemokratenes Jimmie Åkesson, og det gjorde han da også til gagns. På riksplan fikk SD 15,4% og ble nesten så store som Moderaterna med 16,8%. Socialdemokraterna fikk 23,6%. Kartet ser slik ut:

Kilde: Aftonbladet

Men dette kartet er misvisende fordi det ikke viser de svært store regionale forskjellene. Hvis vi ser på Skåne ser bildet helt annerledes ut:

Kilde: Aftonbladet

I Skåne som helhet ligger altså SD side om side med Socialdemokraterna om å være største parti. Det finnes kommuner i Skåne og Västra Götaland og noen andre steder der SD får over 30% av stemmene.

Tyskland: De grønne slår sosialdemokratene, Merkel sliter og AfD styrker seg

Det gamle systempartiet SPD sliter tungt og med 15,6% er det spørsmål om de kan fortsette i storkoalisjonen. De som har tatt over deres rolle i byene og blant de unge er Die Grüne som fikk 20,7%. Alternative für Deutschland fikk 10,8%, noe de antakelig er godt fornøyde med. Merkels koalisjon av CDU/CSU ble som ventet største gruppe, men fikk bare 28,7%, noe som er historisk lite for dem. Igjen viser detaljkartet et mye mer interessant bilde:

Det er få distrikter igjen der SPD er største parti. De grønne tar over blant småborgerskapet i byene og blant de unge. AfD er størst i halvparten av det gamle Øst-Tyskland. Der er de enkelte steder oppe i å ta hver tredje stemme:

Også i de fleste av de svarte områdene i øst der CDU er største parti er AfD nest størst, for en stor del med over 20 prosent av stemmene. Die Linke, som var sterkt i arbeiderområdene i øst har i stor grad tapt disse stemmene til AfD, slik en foreløpige analysen ser ut.

Et mer komplisert EU

EU-parlamentet har ikke mye makt, men likevel har dette valget ristet opp i de gamle maktforholdene og skapt et mye mer komplekst, og for de herskende, komplisert EU. Vi kommer til å følge opp med analyser av de politiske følgene av dette valget.

Forrige artikkelGulvestene #Acte 28
Neste artikkelUSA og NATO med konfrontasjon i Svartehavet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).