oss 100 kroner!
Det har oppstått et sjikt av journalister og kommentatorer som har hatt Russiagate som sin hovedsak og jevnlig levert det den Trump-fiendtlige delen av opinionen etterspurte av fantasifulle konspirasjonsteorier om at Trump står i ledtog med Putin. Hva skal de gjøre nå som spesialetterforsker Robert Mueller har rapportert at han ikke kunne finne noen sammensvergelse, alle de som har hatt Russigate nærmest som levebrød i et par år?
Hillary Clinton betalte drittpakkefirmaet Fusion GPS til å spa fram noe som kunne undergrave Donald Trump som kandidat og president. Den britiske tidligere MI6-agenten Christopher Steele var den som fikk oppdraget med å samle kompromitterende informasjon om Trump. Resultatet av Steeles rapport har vært to år med hysteri i mediene, fyrt opp under av journalister og kommentatorer som fullstendig la bort sperrer mot å opptre som rene aktivister og selgere på vegne av Clintons forsøk på å undergrave Trumps presidentskap.
Trump-Putin 24/7
Mediene har bombardert offentligheten med stadig nye saker som skulle vise at Trump faktisk samarbeidet med Putin for å stjele valget fra «Madam President» Hillary Clinton. Journalister og kommentarer har sittet dag ut og dag inn og for hver nye «eksplosive» nyhetssak snakket om at «dette er begynnelsen på slutten», «nettet snører seg sammen», «dette er vippepunktet», «Trump er ferdig» og så videre, og så videre.
Fordi aktører i mediene åpenbart har gått inn i en aktivistrolle mot Trump, så er det kanskje feil å si at alle visste at saken mot presidenten var tull og tøys. Mange ønsket nok veldig at konspirasjonsteorien skulle være sann, og kastet skepsisen over bord av denne grunn. Men samtidig var Russiagate utvilsomt en gullgruve for aktører i mediene, da denne spionhistorien hadde mange elementer i seg egnet til å fenge publikums interesse.
En av de mer bisarre sidene av denne saken er Robert Mueller-kulten, som blant annet besto av diverse forrykte kjendiser. Denne personkultusen – først inspirert av håpet om at spesialetterforskeren kunne være selve Den Utvalgte som fikk stoppet Trump – ble selvsagt også kommersialisert («It’s Mueller time» er kampbrølet til hans følgere»).
Aktivisme, penger og forakt
VGs nylige forsøk på å manipulere offentligheten med sin journalistikk om Giske-videoen viser hvordan aktivisme og grådighet kan sauses sammen i en røre. Saken var selvsagt klikkvennlig og derfor kommersielt fristende, men samtidig fremstår dekningen av Giske motivert av at han ikke tilhører den «kule gjengen» innenfor norsk politikk som VGs journalister identifiserer seg med. Det er økonomisk, politisk og personlig på samme tid, slik vi ser i mye av journalistikken om Trump.
En av de mest brukte Russiagate-«ekspertene» av mediene er Guardian-journalisten Luke Harding. Hardings bok om konspirasjonsteorien har fått mye gratis PR, blant annet av sin kanskje største fan, Roy Kvatningen i Nettavisen. Boken er blitt en bestselger.
Da Luke Harding ble intervjuet av Aaron Maté, en journalist som ikke lot kritisk tenkning og skepsis fare bare for å ramme Trump, gikk det ikke spesielt bra.
Men Mueller-etterforskningens konklusjoner vil nok være en større trussel mot Hardings merkevare enn et uheldig møte med en journalist som gjorde jobben sin.
Prisen for medienes blanding av aktivisme og grådighet har vært et paranoid klima og politisk uro. Dette temaet og klimaet det har skapt, har ødelagt mye for mulighetene for å ha en ordentlig politisk debatt om driften og utviklingen av det amerikanske samfunn. Det har presset fram en konfrontasjonslinje overfor Russland som ikke står i noe rimelig forhold til noe som er dokumentert av russisk virksomhet mot USA.
Vil mediene slutte med sine Russland-konspirasjonsteorier nå? Mulig, men de har allerede investert så mye ressurser og troverdighet i denne saken at det er vanskelig å snu. Siden demokratene kontrollerer kongressen, og vil bruke alle midler for å ødelegge for Trump – inkludert Russiagate – så vil pressen alltid få nye saker å lage klikk-åte-artikler om.
Om seere og lesere i samme grad gidder å være med på dette her lenger er mer tvilsomt. Trump står unektelig igjen som vinneren av Russiagate-runden, og det samme gjør de mediene som har avvist de fantasifulle konspirasjonsteoriene.
