Mueller-rapporten: berget som fødte ei mus

0

Etter 22 måneder med etterforskning har spesialetterforsker Robert Mueller avsluttet sine undersøkelser og sendt sin endelige rapport til statsadvokaten i USA. Konklusjonen derfra er at det ikke vil bli noen nye tiltaler.

Muellers oppdrag var å undersøke om Russland på noen måte hadde blandet seg inn i presidentvalget i USA til fordel for Donald Trump. Etterforskninga har ført til en rekke tiltaler, men den har tydeligvis ikke produsert noenting som kan støtte hovedpåstanden. Dermed raser hele Russiagate sammen og viser seg som det den har vært: verdens største nothingburger.

Det var kampanjeledelsen i Clinton-kampanjen som umiddelbart etter Hillary Clintons valgnederlag kokte sammen planen om å gi Russland skylden for at hun hadde tapt.

Forfatterne Jonathan Allen og Amie Parnes hadde en privilegert posisjon under hele valgkampen. De avlørte dette spillet i boka Shattered: Inside Hillary Clinton’s Doomed Campaign Dena var ment å være fortellingen om triumftoget til den første kvinnelige presidenten i USA. De skriver om «Russiagate»-strategien:

Denne strategien hadde blitt spikret innen 24 timer etter Clintons tale da hun innrømte nederlaget. (Robby) Mook og (John) Podesta samlet sitt kommunikasjonsteam i Brooklyn-hovedkvarteret for å få fram saken at valget ikke var helt i orden. I løpet av et par timer, i et rom fylt av tomme hamburgerbeholdere, gjennomgikk de det manuskriptet de ville selge til pressen og publikum. Allerede da var russisk hacking midtpunktet av fortellingen.

     I Brooklyn samlet teamet hennes seg om ideen om at russisk hacking var den store urapporterte hendelsen i kampanjen, som ble overskygget av historiene om stjålet e-post og de pinlige episodene omkring Hillarys egen private server.

«Denne planen kunne bare virke hvis mediene tok agnet,» skrev The Washington Times. Og gjett om de gjorde, de svelget den krok, søkke og snøre.

«Russiagate» har dominert USAs politikk og rettsvesen hele tida siden november 2016, og har som kjent også fått stor betydning for internasjonal politikk.

Påstanden om russisk innblanding i valget har ført til flere sanksjoner mot Russland, og dermed skadet økonomien i mange land, også USAs allierte. Den har gjort det umulig for Donald Trump å opprette det saklige forhandlingsforholdet han lovte å utvikle til Russland. Den har spolert resultatene av Helsinki-møtet mellom Trump og Vladimir Putin og bidratt til økt krigsfare.

Politikere og media i sjokktilstand etter møtet mellom Trump og Putin

Norske medier med NRK i spissen har propagandert fortellingen om Russlands innblanding i valget, og det har ikke vært mye rom for kritiske stemmer. Muellers konklusjon er derfor også en knusende dom over ukritiske og sanseløse medier som frivillig lar seg bruke i et skittent politisk spill.

Robert Parry skrev glitrende om dette i artikkelen:

Journalistikkens tapte standarder i «Russland-gate»

Hysteriet i Russland-gate har vist en omfattende kollaps i journalistisk standarder, ettersom store nyhetsformidlere i USA ignorerer reglene for hvordan man behandler omstridt bevismateriale. – Robert Parry.

Robert Parry døde i 2018, men konklusjonene hans lever og sluttresultatet av Mueller-etterforskninga setter to streker under Parryss knusende kritikk av mediene.

Setter også Faktisk.no i gapestokken

Den såkalte «faktasjekkeren» Faktisk.no kommer også svært dårlig ut av Muellers endelige konklusjon. Faktisk.no ble opprettet med bakgrunn i valget i USA. Leder for Faktisk innrømte i intervju med VG at valgkampen i USA hadde hatt en direkte innvirkning på at initiativet til hans organisasjon ble tatt:

VG skriver:

På spørsmål fra VG etterpå bekreftet Egeberg at valget i USA har hatt litt å si for at dette prosjektet ble en realitet.

– Selvølgelig var dette bakteppet tydelig for oss alle. Alle vi som jobber innenfor journalistikk har sett med skrekk hvordan utviklingen var med valgkampen i USA, men vi har også sett det samme i Europa med Brexit. Og vi ser tendenser i ordskiftet i Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia.

Fortellingen til Podesta ligger i bunnen her. Den går ut på at Hilary Clinton tapte valget i USA på grunn av falske nyheter spedd av Russland. Kanskje Faktisk.no skulle ta en faktasjekk på seg sjøl?

Les:Militarisering av opinionsdannelsen og medienes rolle

Vi har ikke spesielt høye tanker om norske mediers eller Faktisk.nos evne til å gå i seg sjøl og oppfylle det løftet til lesere og seere som ligger i Vær varsom-plakaten:

Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Det jobben er det vi i de frie og uavhengige mediene som må ta for oss.


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelSvekkes AIPACs posisjon i USA?
Neste artikkel– Presseetikken som gikk opp i flammer
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).