Det synkende imperiet

0
Titanic, skipet som ikke kunne synke. Britisk tegning fra 1912.

Økonomien i USA er i dårlig forfatning. Landet har en gjeldsbasert økonomi, og har knapt hatt noen reell vekst siden finanskrisa. Det aldrende imperiet taper for Kina på stadig nye fronter, og er helt besatt av militære eventyr, som det aldri vinner, men som har ført til en ytterligere forverring av statens økonomi.


Dette er en nyutgivelse av tre tidligere artikler på steigan.no.


Jon Hellevig, som er en finsk økonom og jurist, har publisert en artikkel basert på en studie som er gjort av den russiskbaserte Awara Group. Studiene har kommet til følgende konklusjoner:

  • USAs gjeld vil nå et nivå på 140% av BNP i 2024.
  • Nettoøkninga av gjelda kan bli så mye som 10.000 til 15.000 milliarder dollar fra 2019 til 2024.
  • De føderale utgiftene til rentebetaling vil komme opp i 1.500 milliarder dollar i 2028, omtrent 25% av hele budsjettet.
  • Det har ikke vært noen reell vekst i BNP siden 2007.
  • Veksten i statens gjeld har overgått den nominelle BNP-veksten de fleste årene siden 2007.
  • USAs regnskaper er full av manipulering med tall.
  • Krigsutgiftene skaper enorme underskudd.
  • De sosiale utgiftene går til himmels og gjør det umulig å få til reell reduskjon i utgiftene.
    Social Security og Medicare tørker ut.

En god del av dette vil være kjent fra andre kilder. USA har kunnet drive med grov underfinansiering av budsjettene ved stadig å ta opp nye lån. Dette har man kunnet gjøre fordi dollaren er internasjonal reservevaluta, båret oppe av petrodollarsystemet. Alle som handler med olje må kjøpe dollar, eller har måttet det inntil nå. Det har gjort at The Fed, som kalles USAs sentralbank, har kunnet trykke opp så mange dollar man måtte ønske, vel vitende om det det alltid vil være avsetning for dem på det internasjonale markedet.
USA har også kunnet drive med et ekstremt underskudd på handelsbalansen, ikke minst overfor Kina og har kunnet dumpe amerikanske arbeidsplasser til fordel for billig import. Dette systemet har tjent finanskapitalen og de store korporasjonene, som jo også har etablert seg i lavkostland og Kina for å kunne utnytte disse fordelene.
Det krever ikke mye innsikt å skjønne at dette ikke vil gå i det lange løp. Når det har kunnet fortsette, skyldes det USAs militære og politiske hegemoni. USA har kunnet bruke sin militære slegge til å knuse enhver regjering som utfordrer dette systemet.

Gjeldseksplosjon

USAs regjering har sjøl kalkulert med en økning i renteutgiftene til 760 milliarder dollar i 2028, mens Hellevig og Awara-gruppa mener at tallet vil bli det dobbelte. I 2018 utgjør renteutgiftene 7% av statsbudsjettet. Allerede det er svært mye. Men skulle Hellevig få rett og renteutgiftene nå 25%, så sier det seg sjøl at dette ikke vil være holdbart.

Ingen virkelig vekst i økonomien

Det er kjent fra andre kilder at USA driver mye kreativ bokføring for å få det til å se ut som om det er vekst i økonomien. Men svært mye av det som gis ut som vekst er i virkeligheten svært tungt lånefinansiert pumping av offentlige og private regnskaper.
Denne grafen viser hvordan USAs totale gjeld har vokst sammenliknet med BNP fra 1952 til 2015.

Denne tabellen viser hvordan gjelda har økt mye mer enn nominell BNP siden 2007. Det er bare to år, nemlig 2014 og 2015, da gjelda ikke økte stort mer enn nominell BNP.

Disse store problemene dekkes over gjennom kreativ regnskapsføring og direkte manipulasjon med statistikk. USA har kunnet betale sine enorme militære utgifter gjennom å trykke gjeldsbevis som utenlandske kreditorer som Kina og Japan har kjøpt. Dette er et pyramidespill som ikke er levedyktig. Mange kommentatorer mener at det vil kollapse før slutten av det neste tiåret.

Triksing med statistikk

USA hevder nå offisielt at landet har en arbeidsløshet på bare 4,1%, men som Paul Craig Roberts har pekt på, er dette et tall som er så oversminket at det er vanskelig å ta det alvorlig. De langsiktige tallene for sysselsettingsgraden har falt fra over 67% til under 63% siden 2000.

Dette går ikke ihop, hvis man ikke trikser med tall. Amerikanske myndigheter har nemlig endret måten å beregne arbeidsløshet på. Hvis du ikke har prøvd å få jobb de siste fire ukene, så er du ikke arbeidsløs. Når det ikke finnes jobber, slutter folk å lete etter dem. Og bingo: da er de ikke arbeidsløse.

John Williams, som driver Shadow Government Statistics har vist hvordan den statistiske metoden ble endret i 1994, slik at store grupper arbeidsløse simpelthen forsvant fra statistikken.

Når han regner med alle de gruppene som har gitt opp å finne jobb, eller som faller ut av statistikken av andre grunner enda de er arbeidsløse eller ufrivillig undersysselsatte, kommer han til en arbeidsløshet på 21,7% i mars 2018.

De permanente krigene er et enormt pengesluk

Som den «uunnværlige» supermakta er USA alltid på krigsfot. Landet har over 800 militærbaser over hele verden og bruker mer penger på krig og krigsmateriell enn alle de største konkurrentene til sammen.

CNN Money viser til Neta Crawford ved Brown University som har beregnet seg fram til at de totale kostnadene med krigene i Irak, Afghanistan (og Pakistan) nærmer seg 5000 milliarder dollar.

Center for Strategic and International Studies har pekt på at på tross av disse enorme kostnadene, er det knapt nok noen debatt om dem i Kongressen. De skriver at i sammenliknbare dollar er krigene i Afghanistan, Irak og Syria fem ganger så kostbare for USA som første verdenskrig. De er fem ganger så kostbare som Koreakrigen. De er 2,5 ganger så kostbare som Vietnamkrigen.

Her er naturligvis ikke ofrenes kostnader tatt med i regnestykket, og man snakker også lite om de menneskelige lidelsene og andre materielle tap.

Dette har ikke USA økonomisk rygg til å bære. Om ikke konkurrentene gjør det, så er det USA sjøl som ødelegger sin egen økonomi gjennom de evige krigene. Likevel har krigene sin egen rasjonale. De er nemlig uhyre lønnsomme for det militærindustrielle komplekset og de 0,1% av den amerikanske befolkninga som profitterer direkte på dette systemet.

Det gjør at det ikke finnes noen «checks and balances» som kan korrigere dette enorme gapet mellom USAs reelle økonomiske bæreevne og det faktiske pengeforbruket. Så det vi ser er kanskje verdenshistoriens største pyramidespill, og det er ikke rakettvitenskap å peke på at dette vil ende med et brak.

Tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget har beregnet seg fram til at det årlige underskuddet vil vokse til 2.400 milliarder dollar i 2028. Awara-gruppa, som vi har sitert tidligere, mener at utsiktene er enda dystrere og mener at veksten i gjelda fra 2019 til 2028 kan bli på totalt mellom 10.000 og 15.000 milliarder dollar, noe økonomien umulig vil kunne klare.

Vil det synkende imperiet ta verden med seg ned i avgrunnen?

I juni 2017 publiserte Pentagon en rapport med tittelen At Our Own Peril: DoD Risk Assessment in a Post-Primacy World. Rapporten beskriver hvordan USAs makt forvitrer og svekkes, slik at landet «ikke lenger kan stole på å ha en uangripelig posisjon som er dominerende, overlegen og gir det overtaket det nøt godt av de første 20 årene etter Sovjetunionens fall.» I de innerste sirklene i maktapparatet i USA vet man at imperiet står for fall. Det er harde økonomiske og strategiske årsaker til dette, slik vi har pekt på i de to foregående artiklene. Del 1 her og del 2 her.

Social security og Medicare er ute av kontroll

I forrige artikkel viste vi hvordan USA enorme militærutgifter ødelegger landets egen økonomi og bidrar til en uløselig gjeldskrise. Men det er andre poster på USAs statsbudsjett som vokser enda raskere enn det gallopperende militærbudsjettet. I budsjettet for 2018 sto pensjonene (Social Security) for 24% av utgiftene. Etter prognosene vil disse utgiftene øke med 77% fram til 2028 og vil nå en sum av 1.748 milliarder dollar eller 28% av totalen. Helsekostnadene (Medicare) står også for 24% av budsjettet og vil øke med 89% til 1.824 milliarder dollar eller 29%.

Mange amerikanere tror at pensjonene deres er en slags kontrakt mellom dem og staten. Slik er det ikke. Pensjonene og helsekostnadene skulle i prinsippet være dekket av fondsoppbygging. Problemet er at de i realiteten er uten dekning i noe fond. Det er en gigantisk underdekning, som det statlige budsjettkontoret har beregnet til 46.700 milliarder dollar. (Se Financial Report of the U.S. Government, 2017, side 63.)

Ifølge Awaras beregning vil renter, pensjoner og helsekostnader tilsammen spise 59% av det føderale budsjettet i 2028. Andre beregninger kan gi noe mindre tall, men tendensen er det ingen tvil om. Dette lar seg ikke opprettholde.

Det vil naturligvis ikke finnes skatteinntekter til å tette dette hullet, eller denne avgrunnen. Det betyr at den amerikanske statens evne til å sørge for sine innbyggeres framtidige pensjoner og helse ikke finnes. Mange amerikanere har oppdaget dette allerede. Selv akademikere kan ikke slutte å jobbe sjøl om de har passert 70 or vel så det, fordi de ikke har noen pensjon å falle tilbake på. Men før utgangen av neste tiår vil det bli umulig å dekke over at det ikke finnes dekning for de utgiftene den amerikanske staten har påtatt seg.

Som tabellen vikser har USAs gjeld vokst fra ca. 8.000 milliarder dollar i 2007 til nesten 22.000 milliarder i 2018.

Pyramidespillet vil ta slutt

For å holde illusjonen om «det skinnende huset på toppen av åsen», so Hillary Clinton kalte USA, levende, har The Fed drevet en lånekarusell. Nye penger er blitt trykt og lånt ut til null prosent rente. Ideen var å kickstarte økonomien, men det har bare ført til at de 1% rikeste er blitt rikere. Men pengetrykking har sin begrensning, som vi har lært av Romerrikets og Weimarrepublikkens erfaringer.

USAs kreditorer vil ikke mer. Av-dollariseringa av verdensøkonomien er i gang, og USAs egen aggresjon mot den største av sine utenlandske kreditorer, nemlig Kina, har allerede gjort at petrodollarsystemet står for fall.

I denne situasjonen har USA valgt å ofre alt på den militær opprustningas alter.

Donald Trump øker militærbudsjettet med 320 milliarder dollar. Ifølge den pensjonerte oberstløytnanten Daniel L. Davis legger dette grunnen for en «større økonomisk katastrofe». Tidligere formann for Joint Chiefs of Staff, admiral Michael Mullen sa i 2010 at «den største trusselen mot vår nasjonale sikkerhet er vår gjeld», ikke Kina eller Russland.

Kan imperiet avvikle seg fredelig, eller må det gå ned i flammer?

Enhver som kan regne, og som kjenner trendene i internasjonal økonomi, kan se at imperiets dager er talte. Spørsmålet er ikke om USA vil bli forbigått av Kina, men når. Og svaret på det siste spørsmålet er: innen utgangen av neste tiår.

Spørsmålet da er: Vil imperiet kunne omstille seg til den nye virkeligheten, eller er det dømt til å gå til grunne, eventuelt sammen med resten av oss, i flammer?

Dette er et retorisk spørsmål. Imperier har det ikke med å avvikle seg. De eksploderer eller imploderer. USA er nå der Romerriket var før sammenbruddet. Landet har ei gjeld det ikke kan betale, som øker eksponentielt. Valutaen er de facto verdiløs, men holdes oppe av militært hegemoni. Landet fører krig på krig, men taper dem alle sammen. Landets egne borgere vil ikke lenger delta i disse krigene, derfor føres de med leiesoldater. Og utfordrerne går forbi USA på område etter område.

RAND Corporation som ble ble grunnlagt av Douglas Aircraft Company for å gi råd til USAs militære styrker, publiserte i 2016 en rapport som har tittelen War with China – Thinking Through the Unthinkable.

Rapporten går ikke så langt som til å anbefale krig, men den sier at USA har et tidsvindu åpent fram til 2025. Etter den tid vil USAs eventuelle tap øke og Kinas minske.

Den herskende klassen i USA har valgt å pantsette huset og alt de eier og satse alt på rødt. Necons vil løse problemet med krig. Problemet deres er at en slik krig også vil utslette USA. Og det hjelper dem ikke stort at en del av de søkkrike nå kjøper seg atmbombesikre tilfluktsrom i luksusklassen.

Og det er ikke så enkelt å avvikle USAs hegemoni heller. Dagens verden er dominert av USAs imperium. Hele den globale produksjonsmåten, pengesystemet, verdenshandelen, jordbruket, energisystemet og så videre er preget av dette. Hvis USA bryter sammen, er det et globalt system som bryter sammen. Etter at Romerriket gikk i oppløsning tok det 1400 år før produktiviteten i Europa var oppe igjen på samme nivå som i imperiets glansdager, slik vi har pekt på i artiikkelen Det gjør vondt når imperier brister.

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.