oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
På kort tid har det skjedd en oppvåkning i det norske folk mot den meningsløse planleggingen av vindkraft i Norge. Særlig på Vestlandet er arbeidet kommet langt. De er nå godt rustet før NVE om et par uker skal offentliggjøre de mer konkrete utbyggingsplanene. Her er litt informasjon om Stølsheimen i Hordaland: https://www.tv2.no/a/10484244/ (beklager reklamen som starter innlegget). Vi trenger ikke denne krafta, og vi har mange, gode alternativer som er rimeligere og som skåner norsk natur. – Også nasjonalt skjer det mye gledelig, både organisasjonsmessig og når det gjelder informasjon i media, f.eks. dette gode innlegget av tre norske energiveteraner: https://www.dagsavisen.no/…/vindkraft-p%C3%A5-land-i-norge-… Anbefales – her er det mye nyttig informasjon om vindkraft i norsk natur.
I stedet for landvindutbygging i Norge, går de tre riktignok inn for utbygging av NORSK HAVVIND. Spørsmålet er imidlertid om vi egentlig har noe større behov for «havvind» enn for «landvind»? Havvind er jo vesentlig dyrere. Holder de forutsetningene «de tre» bygger på? Etter mitt syn er det faktisk gode grunner til å sette et stort spørsmålstegn ved resonnementet deres:
«Et bedre alternativ vil være vindkraftturbiner fundamentert på havbunn eller flytende på middels store dyp langt til havs og ute av syne. [—] Med økende volum vil flytende havvindturbiner kunne bli konkurransedyktige. De kan produseres på land i Norge og taues ut på feltet eller ned mot Europa hvor markedet er. Dette vil skape mange arbeidsplasser i vår verkstedindustri, som kan dra nytte av sin offshore-kompetanse».
Dersom Norge skulle trenge mer enn det kraftoverskuddet vi allerede har, viser de tre, Erling Diesen, Lars Thue og Erik Fleischer selv på en overbevisende måte hvordan vi kan øke vår fornybare kraftproduksjon UTEN at vi må ty til vindkraft: Energieffektivisering, litt småkraftutbygging, opprusting/modernisering av eksisterende kraftverk, økt nedbør (?), i alt anslått til ca. 30 TWh i tillegg til dagens overskudd på 10-12 TWh. Dette vil selvfølgelig klare seg til all tenkelig framtidig elektrifisering av Norge.
Feilen med havvindalternativet er derfor veldig enkelt. Så store som slike investeringer blir, må prosjektene selvfølgelig ut på internasjonale anbud. Og da vil norske bedrifter bare kunne konkurrere om bitte små deler av totalprosjektene. All kompetanse på selve konstruksjonene og bladene finnes i Danmark og Tyskland – det samme gjelder teknologien som produserer strøm. Dette er til de grader noe dansk og tysk industri kan – Norge har INGEN sjanse til å få anbudene på noe av det som skal bygges.
Det eneste Norge vil kunne bidra med, er eventuelt å sette sammen del-produkter som er laget i et eller annet utland, og å frakte møllene ut dit de skal stå, samt å montere dem på plass. Det er dette som har skjedd på de havvindprosjektene der Norge tidligere har vært engasjert. Dessverre har dette ingenting å gjøre med tre forfatternes forhåpninger om at «produksjon av havvindkraft vil kunne bli en viktig industrisatsing på Vestlandet». Og slett ikke et svar på deres spørsmål: «Hva skal vi gjøre etter oljen»?
Altså: Glem norsk havvind utenfor Norge. Norsk industri kan kun i beskjeden grad delta i delprosjekter på havvind i relativt fjerne farvann.
Ps. De som ser på det første vedlegget (fra TV2) om de to kjekkassene fra Østlandet et sted som har tenkt å rasere Stølsheimen med vindmøller, bør merke seg deres ufattelig frekke måte å bløffe på rett i fleisen på TV-seerne: De skulle produsere lønnsom vindkraft uten subsidier til en pris ned til 25 øre pr. kWh. Slå den.
Andre artikler av Odd Handegård på steigan.no, klikk her.
Klikk her for å være med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
