Macron vil skape en politistat, men de gule vestene gir seg ikke

0
Bilder av politivold. Foto: Vanessa Beeley.

På ordre fra president Emmanuel Macron driver franske polititropper regelrett terror mot det franske folket og da i første rekke de gule vestene. Det kan ikke kalles noe annet når politiet driver presisjonsskyting mot ansiktene til folk med hurtige 40 millimeter store prosjektiler. Våpnene er utstyrt med lasersikte, så politisoldatene vet at de vil treffe og hvor de vil treffe. Når de skyter øynene ut på folk eller hendene av dem, så kan det ikke kalles tilfeldigheter. Dette er overlagt vold mot forsvarsløse sivile. Macron hevder at politivolden skjer for å beskytte Frankrike mot voldelige personer. Det er alt annet. Journalisten Vanessa Beeley har vært på gatene i Paris og kan beskrive hvordan politiet jager demonstranter og tilfeldige forbipasserende sammen som om de var sauer i et kve for så å gå til angrep på dem med tåregass. Når de reagerer på det, begynner politiet sin skarpskyting med de fryktede LBD40-prosjektilene.

Han, Macron, skyter på sitt eget folk, men norske politikere og medier ser en annen vei.

Både landsorganisasjonen CGT og den franske ligaen for menneskerettigheter har krevd et forbud mot bruk av disse militære våpnene mot sivile. Kravet gjelder også de såkalte GLIF4-granatene som inneholder 25 gram TNT-sprengstoff og ti små kuler som spres ved eksplosjonen og som kan rive muskelvev i filler når de treffer. Men innenriksminister Christophe Castaner hevder at de brukes for å opprettholde den offentlige orden og at de vil bli brukt «til lagrene er tomme», uten å si hvor store lagrene er og som om det skulle være noe argument. Denne videoen viser hvordan en politimann nonsjalant kaster en granat mot en ubevæpnet person som etterpå skriker i smerte.

Det er nå også bevist at den franske staten bruker en veldig kraftig gass kalt CM3 i de gassgranatene de fyrer av mot demonstrantene. Den er seks ganger kraftigere en ordinær tåregass og vil kunne føre til skader på huden.

Det kan ikke herske tvil om at Macron og hans regime driver en systematisk terror mot sitt eget folk. Hensikten er tydeligvis å bane vei for politistaten, og han trenger politistaten for å beskytte de bankene og kapitalinteressene som har gjort ham til president.

For Macron vant riktignok presidentvalget, men måten han gjorde det på bærer alle tegn på et velregissert kupp mot det franske folket.

En karriere av tynn luft

Macron gjorde en lynkarriere i bankhuset Rothschild før han gjorde en tilsvarende karriere i politikken. Han er utdannet ved det franske eliteuniversitetet ENA, École nationale d’administration, som er rugemaskin for franske toppolitikere, toppsjefer og byråkrater.

Observatører sier at Macrons karriere er som tatt ut av tynn luft, omtrent slik bankene lager penger av samme materiale. Biografen og journalisten Patrick Marnham i det konservative tidsskriftet The Spectator, skriver at han er som noe som er skapt av «les énarques», altså toppfolk med utdanning fra ENA.

Disse bakmennene kalte seg ‘les Gracques’ etter brødrene og folketribunene Tiberius og Gaius Gracchus i den romerske republikken. Men ‘les Gracques’ er ingen folketribuner. De ønsker ingen reformer til fordel for folket. Deres reformer er elitens og korporasjonenes reformer på bekostning av folket.

I nettverket rundt dem finner man folk som Mathilde Lemoine, strateg i banken HSBC, også hun en del av Groupe Edmond de Rothschild.

Man finner François Villeroy de Galhau, sjefen for Banque de France. Han er euro- og EU-tilhenger på sin hals og hører naturligvis til den absolutte finanseliten i Europa. Man finner Peter Mandelson, som spilte en nøkkelrolle i Tony Blairs New Labour. Det samme med Baron Anthony Giddens, den fremste rådgiveren for Blair.

På deres sommerskole var det Macron, den italienske trilateralisten, bankmannen og tidligere statsministeren Enrico Letta, og den alltid tilstedeværende Libyas bøddel, Daniel Cohn-Bendit, som holdt avslutningsforedragene.

Gracchernes nyliberale manifest slår fast:

Det moderne venstre er fiendtlig innstilt til demagogien om økonomisk patriotisme og alle former for proteksjonisme. De bringer ikke annet enn nedgang, og i verste fall krig. Vi oppmunter til fri flyt av goder, kapital, tjenester og mennesker.

Den tidligere italienske statsministeren, Enrico Letta, ex-Goldman Sachs og medlem av Trilateralkommisjonen, hører også til nettverket rundt Macron og han erklærte at han var ”contentissimo”, ekstremt fornøyd, med valgresultatet i Frankrike. Letta er ledende medlem i den europeiske delen av Trilateralkommisjonen og sitter i eksekutivkomiteen i Aspen Institute, som er kritisert for å utdanne «forretningslivets haier».

På tross av den brutale volden og de alvorlige skadene folk blir påført så lyser det motstandsvilje av de gule vestene. Foto: Vanessa Beeley.

Vold for den kapitalistiske eliten

Macron ble de facto innsatt som president av den globalistiske finanseliten for å sikre og videreføre deres prosjekt. Han opptrer som om han ønsker å være konge og han har ingen empati for eller ønske om å representere det folket han liksom skal være den fremste representanten for. Det handler om å gjenreise den franske imperialismen i Syria, i Libya og i Afrika. Og det handler om å skape et militarisert EU under tysk-fransk ledelse.

Og da må det motvillige folket terrorisere til taushet. Men det viser seg å være lettere sagt enn gjort. Når man betrakter den verdige motstandsviljen som de gule vestene oppptrer med i uke etter uke på tross av de utrolige skadene som de er påført, så skjønner man at dette ikke er noen lettint eller spontanistisk protest. Det er det franske folkedypet som har reist seg igjen. Det er Les Misérables i ny tapning som ofrer liv og helse fordi de ikke har noe valg.

Les Vanessa Beeleys rapport fra franske gater og plasser og hør henne på Mot Dag-konferansen på Parkteatret i Oslo 9. og 10. februar.

Vanessa Beeley kommer på Mot Dag-konferansen.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelFrankrike kaller hjem sin ambassadør til Italia etter den «verste diplomatiske krangelen siden annen verdenskrig»
Neste artikkelPentagon planlegger å trekke alle styrkene ut av Syria i april – er det sant denne gangen?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).