Tjenestedirektivet: EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet

3
EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. Shutterstock.
Isabell Dahl
Isabell Dahl

Av Isabell Dahl, styremedlem Bergen Sp

Selv om Tyskland, Frankrike og andre EU-medlemmer kjemper hardt mot EU-kommisjonens forslag for sin suverene rett til nasjonal  lovgivning, endrer dette åpenbart ikke den norske regjeringens tilsynelatende vel utviklede vilje til å godta «alt» den ikke-folkevalgte EU-kommisjonen kommer med. Men hvor norske høringsinstanser er kan man kanskje spørre om?

Les om prosessen bak det oppdaterte Tjenestedirektivet under her.

Den 25.01.2017 opprettet Nærings- og fiskeridepartementet EØS Notatet om meldeplikt for tillatelsesordninger og krav til tjenestevirksomhet – altså Tjenestedirektivet. Allerede den 01.02.2017 var direktivet ferdigbehandlet i spesialutvalget for indre marked, underlagt samme departement. Høringen regjeringen la ut var høring ifm. Lovforberedende arbeidet til EU.

Departementets vurdering av direktivet lyder som følger:

«Direktivforslaget innebærer en konkretisering og utvidelse av eksisterende regler om melding av krav til tjenestevirksomhet. Direktivet har samme virkeområde som tjenestedirektivet, og meldeplikten gjelder således kun for tjenester som omfattes av tjenestedirektivet.»

Videre gjør departementet kortfattet greier for at forslag til nasjonale regler skal meldes til Europakommisjonen (ESA) minst tre måneder før de vedtas. Departementet opplyser at direktivet inneholder en rekke krav som omfattes av meldeplikten som er utvidet til å gjelde nasjonale krav som stilles til tjenesteytere. I denne forbindelsen nevner regjeringen i korte trekk at direktivet forbyr tjenesteleverandører å yte flere typer tjenester, eller å levere tjenester i samarbeid med andre leverandører. Dersom det likevel skal forekomme må norske myndigheter melde dette avviket til Kommisjonen.

Meldeplikt til EU

Departementet beskriver videre at:

«Ifølge artikkel 6 kan Europakommisjonen (ESA) gi varsel dersom de mener forslag til nasjonalt regelverk ikke er i samsvar med reglene i tjenestedirektivet. Myndighetene skal i slike tilfeller ikke vedta regelverket før tre måneder etter utløpet av meldeperioden i artikkel 3. Ifølge artikkel 7 kan kommisjonen (ESA) fatte beslutning om at den anser et regelverksforslag for å være i strid med forpliktelser i tjenestedirektivet, og kreve at myndighetene ikke vedtar, eventuelt opphever, det aktuelle regelverket. 

Kommisjonen får det siste ordet

Sagt med andre ord; Dersom nye nasjonale lovverk er i strid med tjenestedirektivet, kan myndighetene vedta regelverket tre måneder etter at meldeperioden er utløpt. Men til syvende og sist er det kommisjonen som beslutter om de lovene skal bli vedtatt eller opphevet.  Departementet mener at direktivet trolig kan innebære noen lovendringer. I så tilfelle sendes saken for behandling i Stortinget etter at direktivet er innlemmet i EØS (Artikkel 103 i EØS avtalen).

Det er verdt å få med seg at den 26.01.2017 la regjeringen ut direktivet for høring.

Bekymring i LO

Blant alle 16 høringsinstansene var det kun Landsorganisasjonen i Norge som hadde noen merknad.

« En viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser. Direktivforslaget angir håndhevingstiltak som stansing av lovforslag, varslingsmekanismer og konsekvenser ved brudd på meldeplikten. Dette skal bidra til å sikre at nasjonale regler er i tråd med tjenestedirektivet, men utgjør også en komplisert og tidkrevende prosess som kan føre til unødvendig forsinkelse av iverksetting av nødvendige nasjonale tiltak. Departementet må derfor vurdere om direktivet og håndhevingstiltakene innebærer en uproporsjonal innblanding i nasjonal lovgivning. Det er betenkelig at Kommisjonen/ESA skal kunne gi bindende vurderinger av forslag til nasjonale lover og reguleringer, før de er vedtatt i Stortinget.

Det fremgår heller ikke av forslaget hvordan uenighet mellom ESA og EØS-statene skal håndteres og hvor lenge et lovvedtak eventuelt skal kunne stanses mv. Dette, og andre spørsmål, må avklares før det kan tas stilling til om direktivet kan implementeres i norsk rett».

Status i saken

Den 29.5.2017 vedtok Rådet direktivet på midlertidig basis, og direktivet ble sendt tilbake til Europaparlamentet og Rådet for en ny behandling. Grunnen til det var den motstanden tjenestedirektivet møtt på blant annet fra Tyskland, Frankrike, Østerrisk og Italia.

Den 31.3.2017 sendte den tyske staten et høringssvar på hele 7 sider til Kommisjonen. Tyskland i likhet med andre protestland mente at direktivet var altfor omfattende og forstyrret den suverene lovgivende makten i landet. (en måned etter at det norske Nærings- og fiskeridepartementet hadde ferdigbehandlet direktivet og sendt ut forslag om innlemmelse av direktivet på høring.)

Den tyske regjeringen taler tydelig og saklig for seg i høringssvaret. Kritikken går blant annet utpå at EUs forslag bytter om rollene til medlemsland og kommisjonen, og endrer deres relasjon til det omvendte av det som er avtalt i EU-traktatene.

I henhold til traktaten kan Kommisjonen, om den mener at medlemsstat handler i strid med lover, be EU domstolen om en forhåndsvurdering av prosedyrene i medlemsland. Dette er det motsatte av direktivets krav om at medlemsstater skal annullere eller omgjører ethvert lovforslag som kommisjonen ikke godkjenner. Tjenestedirektivet gir kommisjonen rett til inngrip før den lovgivende makten i det hele tatt få fattet nye lover. Tyske myndigheter mener at direktivet innebærer fundamentale endringer av traktatens innhold. Så store endringer at de de krever traktatendring.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på State of Globe Norge.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Huffa meg, for en forferdelig, nitrist, grå, monoton og deprimerende bygning. EU-kommisjonen kjenner seg nok hjemme der.

  2. aford says:

    Takk til Isabell Dahl for artikkelen.

    Vi kan nok en gang slå fast at Norge har et VIP-medlemskap i EU. Dette faktum innebærer at vi kan opprettholde vår posisjon som regjerende EU-mester i implementering – uten å behøve å ha representanter til stede på alle de kjedelige og langdryge møtene bare for å snøvle eller stemme. Norge benytter sin anledning til å la sin generelle forhåndsstemme, den det står “jatakk!” på, gjelde uavkortet i alle typer saker; vi sparer tid, penger og hjernekapasitet og bare implementer, vi. Hvilken luksus.

    Å formelt og fullstendig avstå fra all videre nasjonal selvråderett, er en naturlig, optimal videreføring og betryggende solid sementering av kommandolinjen. Takk også til Fru Brundtland and Her Court of '94 for uvurderlig og fremsynt innsats for det private eurokratiets fremme. Lyktestolpe er bestilt fra billigste leverandør i Latvia.

    Det er å håpe at denne artikkelen også er, eller vil bli publisert et eller flere steder hvor den treffer litt fler som trenger den enda mer, for uansett hvor skandaløs rent innholdsmessig, og hvor god som artikkel den måtte være, er det vel i stor grad å snakke til menigheten å publisere den her på steigan.no. Ingen kritikk av at den faktisk er publisert her i dette, men den bør absolutt ut av bobla hvis den ikke allerede er det.

    Og siden artikkelforfatter er Senterpartist: Vi registrerer at Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum i dag måtte stå til rette i NRK P2 for sine konspiratoriske og utålelig populistiske tilbøyeligheter, slik disse nylig har kommet til uttrykk i form av hans løfte om å gjøre Sp til en spydspiss mot politisk korrekthet og elite. Vi ønsker Krigskringkastningen alt godt, og legger inn en ekstra bønn til vår ikke-eksisterende gud om et seierrikt felttog mot denslagsvolds undergravende og eurokratifiendtlig virksomhet.

  3. AnneBrit says:

    Er de ikke det allerede da?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere