Sannheten om smartmålerne

0
Samrtmålerne er tvilsomme nok i seg slev, og de utgjør en del av en elektrosnisk infrastruktur det er all grunn til å stille kritiske spørsmål ved. Illustrasjon: Shutterstock.

Av Ragna Heffermehl.

Jeg har aldri tenkt at norsk energipolitikk var noe jeg interesserte meg spesielt for. Men noen ting har du rett og slett plikt til å bry deg om.

Ragna Heffermehl

Du har plikt til å bry deg om barna dine, hvis du har noen. Og om framtiden du skaper, dag for dag. Og om hva du tillater i huset ditt.

I Stølsheimen er det nå planlagt utbygging av minst 300 vindmøller, hver på mellom 200 og 250 meter. Byggingen vil dekke store arealer med anleggsveier, oppstillingsplasser, betong og jern. Fugler og annet vilt vil miste livsgrunnlaget sitt. Over hele Norge, som nå bare har 12% villmark igjen, er det planlagt tilsammen 10 000 vindmøller.

Det er ikke din feil at det skjer. Og samtidig har du nok nylig – uspurt – fått ny strømmåler. Du ble fortalt at smartmåleren, også kalt AMS, skulle hjelpe deg å spare strøm. Du skal slippe å lese av strømmen, jubles det. Faktum er, at fra 2021 kan du bli nødt til å titte inn i sikringsskapet oftere enn noensinne.

Stipendiat Ingrid Foss Ballo ved Universitetet i Bergen sier:

Folk i bransjen ler litt når eg snakkar med dei. Dei seier smart straummåling ikkje blir innført fordi det er eit miljøtiltak. Det er blitt sagt høgt fleire gonger: «vi må selje det inn til politikarane som eit miljøtiltak for å få det gjennomført».

Langs kysten av Sør-Norge bygges nå store eksportkabler for kraft til Europa. Med de vi allerede har, vil de ha en kapasitet på 80 TWh i året for eksport/import av strøm. Det blir mye penger for kraftbransjen, som har lov å selge kraften der de får høyest pris. Men vent litt. Hvor er denne kraften ment å komme fra?

Vannkraft leverer idag nok strøm til å forsyne både vår industri og våre boliger – og gir et lite overskudd, rundt 0-20 TWh, som eksporteres til EU. Vannkraften er gull verdt: billig å produsere, stabil og regulerbar. Vindkraft er ingen av delene, og selv om vi altså ikke trenger den, planlegges en produksjon på 40-50 TWh med vindkraft her i landet – omtrent det samme som norske husstander bruker på ett år.

Det er ikke vindkraft EU vil ha. For denne kraften kan plutselig svikte, avhengig av vinden. Dette er et problem som europeiske land allerede sliter med – de trenger en stabil strømforsyning som kan fylle hullene fra vindkraft. Dette kan norsk vannkraft bidra med, men dermed blir det norske husstander som må ta til takke med en ustabil kraftforsyning.

Og NVE sine forskrifter viser at det er nettopp det de har tenkt.

Om vi baserer oss på vindkraft, trenger vi et styringssystem som i noen grad takler den uregelmessige strømforsyningen når vindkrafta er utbygd. Da kan ikke alle dusje samtidig om morgenen, eller lage middag samtidig om ettermiddagen. Derfor installeres nå nye strømmålere, i kombinasjon med en ny strømtariff, som er planlagt iverksatt i 2021. Denne vil innebære en betydelig prisstigning på strøm morgen og middag, slik at folk med dårlig råd blir nødt til å henlegge dusjing, matlaging og klesvask til mer ugunstige tidspunkter enn når vi trenger strømmen mest. Aller verst blir det om vinteren, da det rett og slett forutsettes at vi skal slå av panelovnen store deler av dagen.

Forsker Ingrid Foss Ballo forteller at nettselskapene snakker om en prisøkning på 20-30 000 kroner i året, hvis du ikke klarer å holde strømforbruket ditt unna rushtiden.

Statsviter og energiekspert Odd Handegård sier:

«Husstandenes strømforbruk varierer i løpet av dagen og i løpet av året, og det er kraftselskapenes forbannede plikt å sørge for å regulere disse endringene i forbruk ved å sende litt mer (eller mindre) kraft ut på nettet. Det har kraftbransjen klart i alle år.»

Slike endringer av faste rutiner, oppfattes likevel ikke som tilstrekkelig når alle husstander skal over på vindkraft. De nye AMS-målerne har en egen inngang for å ta kontroll over deler av sikringsskapet, slik at nettselskapet kan koble ut kraftkrevende utstyr som f.eks. varmtvannsbereder, stekeovn og lading av el-bil. I verste fall skal kraftselskapene kunne stenge av strømmen hos folk, både i mindre nabolag, og i hele bydeler – for å takle situasjonen når vinden tar pause. Forskriften åpner for dette, men dette er noe de færreste i Norge er klar over. AMS er premisset i NVEs forskrift for kraftrasjonering, som trer i kraft 01.01.2019.

Her står to nærmest likelydende punkter. Punkt g) lyder: «Plan for gjennomføring av kvoterasjonering.» Punkt h) lyder «Plan for gjennomføring av sonevis roterende utkoblinger». Ellers sier punktene det samme:

«Denne skal inkludere hvordan nettselskapet skal kunne redusere overføringen til sine sluttforbrukere med henholdsvis 30, 50 og 70% i samlet overføring til alle sine sluttbrukere tilsvarende periode året før.»

Sonevis roterende utkobling – og det tas høyde for en reduksjon i strømforbruk på 70%. Tygg litt på den. Når vinden løyer, skal hele nabolag kunne kobles ut, etter tur. En time eller to? Eller mer? Det sier AMS-forskriften ingenting om. De vil gjøre det så skånsomt som mulig, står det – men det blir opp til hvert enkelt nettselskap hvordan dette løses, og garantier gis ikke.

De eneste som skal få garantier her, er landene vi eksporterer til. For hva kan ellers være grunnen til at det som burde vært krisetiltak nummer én, ikke er med i forskriften for kraftrasjonering: å la være å selge kraft ut av landet? Noen får nok også garantert høy lønn, men det blir neppe deg.

Prisen for smartmåleren legges på din nettleie. Det samme gjør utbyggingen av nettet, for å transportere strøm til utenlandskablene. Og du vil måtte betale europeiske strømpriser.

Det er lett å føle avmakt over denne utviklingen, men den er faktisk avhengig av ditt samarbeid. I et fritt og demokratisk land skal du kunne si nei til å ha en avansert, liten datamaskin fast installert hjemme hos deg. En maskin som lagrer opplysninger om ditt privatliv. Og som avgir kontinuerlige, digitale pulser i WHOs kategori 2b, «mulig kreftfremkallende». Har du fått en sånn maskin, uten ditt informerte samtykke, bør du kreve å få den fjernet. Mange har allerede gjort det. Vi andre som bryr oss, hjelper deg gjerne.

For det er noen ting vi mener vi har plikt til å bry oss om. Det er barna våre. Det er hva vi tillater i huset vårt. Og det er samfunnet vi sammen skaper, dag for dag.


25:18 / 1:35:29

Smarte strømmålere ikke så smart likevel?


Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkel«De gule vestene: Enda en spiker i EU-kisten»
Neste artikkelDet «store spillet» om militærbaser i Afrika