Nå kontrollerer ett storkonsern 25 prosent av privat omsorg i Norge

0
Henry Kravis (bildet) og George Roberts er på toppen av eierfondet KKR, som kontrollerer omsorgskonsernet Ambea sammen med risikofondet Triton. Fortune Global Forum

Fra og med 22. januar 2019 kontrollerer selskapet Stendi, som tidligere het Ambea, en firedel av all privat omsorg i Norge. Hver fjerde krone norske kommuner bruker på å kjøpe tjenester innen psykisk omsorg, barnevern, rusomsorg med mer går rett inn i Stendi.

Det er Fri Fagbevegelse som skriver dette, og magasinet fortsetter:

Det nye konsernet blir en gigant med nesten 10,6 milliarder svenske kroner i omsetning og over 13.000 ansatte.

Konsernet har morselskap i skatteparadiset Luxembourg, mens hovedaksjonærene er noen av USAs rikeste forretningsmenn og et av Europas råeste oppkjøpsfond.

Fagbladet presenterte morselskapet like før jul. Det heter Actor S.C.A. som er et papirselskap med kontor i Luxembourg. Sist tilgjengelige regnskap som Fagbladet har fått tilgang til, viser et driftsoverskudd på mer enn to milliarder, men lite gikk tilbake til fellesskapet – ikke mer enn 22.000 svenske kroner.
Til tross for milliardomsetning har Actor S.C.A. verken offentlig kjent ledelse, telefon eller mailadresse, kun den fysisk kontoradressen i skatteparadiset. Også eierskap holdes hemmelig, med unntak av de to majoritetseierne; amerikanske KKR og risikofondt Triton Partners. De to fondene eier 50,1 prosent av konsernet.
Disse eierne er:
• KKR: Oppkjøpsfond eid av to av USAs mest suksessfulle forretningsmenn, Henry Kravis og George Roberts. De er henholdsvis USAs 105. og 109. rikeste menn. Begge er blant de 200 rikeste i verden.
• Triton partners: Ansett som et av Europas mest suksessfulle risikofond. Har investert i 38 selskaper innen helse og omsorg med til sammen 85.000 ansatte.
Triton-fondene har hatt fra 20 til 61 prosent årlige avkastninger. Ifølge London-avisen Financial News er målet for dagens Triton-fond – det fjerde i rekken – en årlig avkastning på 30 prosent.

Før Ambea var det Aleris, som solgte ut sin drift i oktober 2018.

Vi har tidligere vist at Aleris er knyttet til skatteparadiser gjennom selskapet Investor AB.

Nå omtales Ambea som et svensk selskap, men faktum er at Ambea eies av Actor SCA (50,1%), og det selskapet er registrert i skatteparadiset Luxemburg. Privatiseringa av norsk helse- og omsorgsvesen som både de rødgrønne og de blå regjeringene i Norge har sørget for har gjort det som en gang var en offentlig rettighet og et offentlig system til en kasteball for finanskapital og spekulanter. Sjefen for Ambea kaller da også kjøpet en drømmeforretning, for nå skal fortjenesten i selskapet bli så mye større. Privat velferd er da også en gullgruve for direktørene.

Denne utbyttefesten og den gigantiske omlegginga fra offentlig til privat, profittbasert omsorg har først og fremst skjedd etter barnehageforliket i 2003, som SV har sett på som sin store seier. Det er i de åtte årene med rød-grønt styre at de små, private omsorgsselskapene har vokst seg store og blitt kjøpt opp av store monopoler.

På samme måte har den private sjukehussektoren i Norge fått en voldsom vekst, og det har skjedd uten noen som helst form for offentlig debatt skrev Thomas Laudal i en kronikk i Aftenbladet i 2014.

Det var de rødgrønne som slapp reven inn i hønsegården. Nå prøver de å late som om de er uten ansvar og skyld. Men virkeligheten har vært at privatiseringa i Norge har vært en lagtempo der Arbeiderpartiet og Høyre har vekslet på å dra, men målet har hele tida vært det samme: stadig mer privatisering, stadig mer avvikling av offentlig sektor.

Privatisering – lagtempo i flere etapper

Privatisering av jernbanen – forberedt av Ap, gjennomføres av de blå

Medisinmangelen i Norge større enn noen gang. Vi er prisgitt tre internasjonale giganter.


Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelDe 26 rikeste i verden eier mer enn den fattigste halvparten
Neste artikkelEn merkelig kritikk fra Maren Sæbø i Bistandsaktuelt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).