oss 100 kroner!
Av Lars Birkelund.
Jeg var på «Hvem er eliten», Klassekampens arrangement på Kulturhuset i Oslo 16. januar. Det mest interessante bidraget for meg kom fra sosiologen Marianne Nordli Hansen. Det var særlig overraskende og nesten utrolig for meg at forskjellene i Norge nærmer seg USAs nivå.
Ellers savnet jeg en fra «gølvet» i panelet, en som ser elitene nedenifra. Og medieeliten slapp lett unna. Sånn må det jo bli med nesten bare mediefolk i panelet, inkl moderator.
For media har den helt unike makta til å bestemme hva den offentlige samtalen skal dreie seg. Og ikke minst hva den IKKE skal dreie seg om. Problemet forsterkes av samrøre mellom den politiske eliten og medieeliten. Her holder jeg KK (delvis) utenfor.
NATO er den helligste kua av alle. Intervjuer med «sjefen» i NATO utarter ofte til de rene helteportretter og militærøvelsen i høst, Trident Juncture, ble av NRK omtalt som om den skulle ha vært en speidertur. Medienes dekning av krigene mot Libya og Syria var/er klart til fordel for USA/NATO/Norges krigføring.
I februar i fjor så vi noe helt grotesk da Morten Myksvoll/Bergens Tidende oppfordra til å drepe en barnefamile i Damaskus. Ja, det var det han gjorde da han uten forbehold oppfordra til å bombe presidentpalasset i Damaskus. «Frankrike og USA bør bombe presidentpalasset i Damaskus».
BTs lesere reagerte med sinne og forferdelse på dette, men ikke så mye som EN journalist eller politiker fordømte det, meg bekjent. KK siterte tvert i mot Myksvoll på dette uten noen kommentar, langt mindre fordømmelse.
Altså: BTs forslag var ille nok. Men enda verre var det at INGEN i disse norske elitene reagerte med avsky, hvilket vitner om massiv kollaps i moral og ansvarsfølelse blant disse «samfunnets støtter».
Ellers har Norge en utenriksminister som er stolt av at Norge bomba Libya og en tidligere statsminister som sier han ville ha gjort det igjen. Men mediene behandler dem fortsatt som om de skulle være anstendige og gode mennesker.
“If you’re not careful, the newspapers will have you hating the people who are being oppressed, and loving the people who are doing the oppressing.” – Malcolm X.
Framveksten av alternative medier og sosiale medier utfordrer heldigvis de tradisjonelle medienes helt unike privilegier og det er nok den egentlige grunnen til at disse nye mediene er under angrep fra alle elitene. Sosiale medier ble hyllet av norske eliter da de førte til «revolusjoner» i Midt Østen og Ukraina. Men når de blir brukt til å lage forandringer her får pipa en annen lyd. Da kommer ropene om sensur.
Jeg ser nesten daglig bevis på at Trump har rett når han sier at media er folkets fiende. Men han er ikke den første som har sagt det: Den norske og andre arbeiderbevegelser startet for 100 år siden egne aviser fordi borgerpressa ignorerte dem og trakasserte dem. Jeg ser i framveksten av alternative og sosiale medier en ny slik folkelig revolusjon, sjøl om det ikke er slik at alle alternativene er folkelige.
Dette innlegget ble refusert i avisa Klassekampen.
Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
