Gunhild Stordalen og hennes EAT-milliardærer

0
Gunhild Stordalen på EAT-konferansen. Foto: EAT

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 21. januar 2019. Den er publisert på nytt i forbindelse med at EAT arrangerte sitt Stockholm Food Forum 12-13. juni 2019.)

Gunhild Stordalen og hennes EAT Foundation har fått stor mediadekning for sine ytterliggående forslag om hvordan verdens kosthold bør være. Det kan være lett å smile overbærende, trekke på skuldrene og tenke på noe annet. Det er det ingen grunn til. De som står bak Stordalen er en av de mektigste kapitalalliansene verden har sett, og de mener business – agrobusiness. De har tenkt å forandre ernæringssystemet over hele kloden og har samlet makt til å gjøre det. EAT Foundation er i ferd med å bygge opp ulike former for partnerskap som er et lite FN i seg sjøl, et kapitaldrevet FN som naturligvis vil infiltrere agendaer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Dette er klart uttrykt i tipunktsplanen deres, som en kan lese her.

Handlingsplanen er uttrykt slik:

  1. EAT will work to reform global, national and local governance around food systems.
  2. EAT will influence and align political and business action.
  3. EAT will translate knowledge into action working through strategic partnerships.
  4. EAT will scan the horizon for new partners to drive reform in critical sectors and regions.

“Omforme kunnskap til handling”, det gjør de ved å gå i partnerskap med det prestisjetunge legevitenskapelige tidsskriftet The Lancet i det de kaller EAT-Lancet Commission. Det var den som ble lansert på møtet i Oslo og i mer enn 20 andre byer over hele verden.

Og hvem er så Stordalens strategiske partnere? De kaller seg FReSH og her er de:

Cecilie Børgund gjorde en veldig skikkelig jobb med å analysere hvem disse selskapene er og hva de representerer. Denne la hun ut på Facebook, der vi fant den. Vi har bare føyd til litt ekstra informasjon og lagt inn lenker til bakgrunnsinforasjonen.

Baker McKenzie er et av verdens to største advokatfirmaer. Kontorer i 47 land. 13.000 ansatte.
Basf er verdens største kjemiske konsern, med medisiner og plantevernmidler som hovedfelt. Etterkommer etter IG Farben.
Bayer er et av verdens største farmasøytiske selskaper. Også etterkommer etter IG Farben. Har kjøpt Monsanto.
BCG, Boston Consulting Group, verdens nest mest innflytelsesrike konsulentselskap. Jobber særlig med multinasjonale selskaper.
Buhler Group er et multinasjonalt selskap som lager landbruksutstyr og matproduksjon.
Cargill er det største privateide selskapet i USA, altså ikke på børs. Det er et av de fire mektigste selskapene i det globale kornkartellet. Distribuerer og prosesserer korn, palmeolje og ingredienser som stivelse, glucose sirup og vegetabilsk fett og oljer til matindustrien. Gigant også innen kjøttproduksjon.
Cermaq er verdens nest største på lakseoppdrett. Etterfølger etter det norske Statens kornforretning.
CP Group er Thailands største selskap og en stor internasjonal korporasjon med 300.000 ansatte. Driver med agrobusiness, mat- og fôrproduksjon, industrielt landbruk, reker, 10.000 seven eleven butikker osv.
Danone er verdens største produsent av meierivarer. Også stor innen salg av flaskevann og diettprodukter.
Deloitte er revisjon, rådgivning og advokattjenester. Regnes som en av de «fire store» i bransjen.
DSM multinasjonalt nederlandskbasert selskap innen ernæring og helse. 23.000 ansatte. Største aksjonærer ASR Nederland og BlackRock.
DuPont er et av verdens største kjemiske selskaper. Konkurrerer med Basf om å være størst. Fusjonerte med Dow Chemicals i 2017, Dow var en av de ansvarlige for giftsprøytinga med Agent Orange i Vietnam under krigen der.
Edelman er internasjonalt PR-byrå og reklamefirma.
ERM er et multinasjonalt rådgivningsfirma innen miljø, helse og sikkerhet.
Evonik Industries, tyskbasert multinasjonalt selskap. Et av de største innen spesialkjemikalier. En av forløperne til selskapet var største produsent av Zyklon-B.
Femsa,  multinasjonalt selskap basert i Mexico. Produserer øl og andre «leskedrikker», bl.a alle Coca Colas drikker.
Friesland Campina produserer meieriprodukter. Et av verdens største innen bransjen. Har avdelinger i 33 land. 21.000 ansatte.
Givaudan produserer smaks- og lukttilsetninger. Morselskapet deres var ansvarlig for Seveso-katastrofen i Italia i 1976.
Google er eid av Alphabet Inc, som er verdens største teknologiselskap.
IFF produserer smaks-og lukttilsetninger. Multinasjonalt selskap, et av USAs 500 største.
Kelloggs multinasjonal matvaregigant. 33.000 ansatte.
KDD matvaregigant i Kuwait med store markedsandeler i Gulfstatene.Nestlé er verdens største matvareselskap, en av verdens 40 største korporasjoner. En gigant også innen salg av flaskevann. 323.000 ansatte.
Olam, multinasjonalt selskap i agrobusiness, er storprodusent av bl.a ris og palmeolje. Hovedkvarter i Singapore. 35.000 ansatte.

Nestlé er verdens største matvareselskap, en av verdens 40 største korporasjoner. En gigant også innen salg av flaskevann. 323.000 ansatte.
Pepsico Selskapet produserer, markedsfører og selger et mangfold av leskedrikker, samt salte, søte og kornbaserte snacksvarer og andre matvarer. Nest største selskap innen mat og drikkevarer i verden. 263.000 ansatte.
Protix produserer insektsprotein til mat og fôr.
Quantis er rådgivningsfirma innen miljøsektoren.
Sigma produserer prosessert mat. Multinasjonalt selskap.
Solvay er et belgisk multinasjonalt kjemiselskap.
Sonae er et portugisisk multinasjonalt selskap som har hypermarkeder, supermarkeder og lignende 46.000 ansatte.
Stora Enso er et skogindustriselskap. Et av de to største papirindustriselskpene i Europa. 26.000 ansatte.
Symrise produserer smaks- og lukttilsetninger. Verdens fjerde største.
Syngenta produserer plantevernmidler og såkorn. Verdens største innen plantevernkjemikalier. Eid av ChemChina.
Team (?)
Unilever er en av verdens største produsent av dagligvarer. 169.000 ansatte.
Yara, produsent av gjødsel- og kjemikalievarer til landbruket. Hovedkvarter i Oslo. Den norske staten er største eier. 13.000 ansatte.

Oppsummert: Dette er en samling firmaer som alle er pådrivere for et kjemisk/syntetisk industrilandbruk, med stor vekt på vegetabilske ferdigprodukter.

Og da ble Gunhild Stordalens budskap plutselig helt logisk. Selvsagt vil både hun og rapporten, med disse firmaene i ryggen, forkynne et slikt kosthold, le/fnyse av kålrota og heller promotere selskapenes veggisprodukter som «… stadig blir bedre og flere.»

En uhyre mektig allianse

Med seg har hun firmaer som har erfaring fra DDT-produksjon, fra Agent Orange, fra «den grønne revolusjonen» og en samlet kapital på hundrevis av milliarder dollar. De ønsker å omforme verden i sitt bilde og de vil naturligvis også produsere all den ideologien som trengs for å selge dette i mediene, i skoleverket, i regjeringskontorene og så videre. Flere av selskapene vil man finne igjen på denne plansjen som viser hva de kontrollerer av internasjonale merkevarer:

Klikk her for større versjon.

Det er sant at verdens matvaresystem er skakkjørt og ikke bærekraftig. Ja, det er sant at kostholdet i verdens middelklasse er altfor kjøttbasert og ensidig. Ja, det er sant at kostholdet må bli mer plantebasert og allsidig. Ja, det er sant at industrijordbruket har utpint korda, skapt fedmerevolusjonen og ernæringsproblemer i hopetall.

Men de som har vært drivkreftene i å skape disse problemene er nettopp de selskapene som inngår i denne alliansen. Og nå skal vi altså ha tillit til at de skal løse de problemene de sjøl har skapt?

Det trengs en revolusjon i verdens matvareproduksjon, men den må komme nedenfra og den må rette seg mot de samme kapitalkreftene som nå sier at de skal frelse oss.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelEdward Snowden: – Den største omfordelingen av makt siden den industrielle revolusjon
Neste artikkelKina presenterer radarsystem som kan se «stealth»-fly
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).