Google, Facebook og BlackRock skal ødelegge mer norsk natur med vindfarmer

0

Det pågår en investeringsboom i norsk vindkraft. Den er drevet av utenlandske selskaper som investerer milliarder i nye, gigantiske anlegg i store deler av landet. I 2018 ble det investert 16,2 milliarder kroner i kraftproduksjon og i 2019 skal investeringene øke til 17,6 milliarder, skriver E24. Nettavisa skriver blant annet:

Blant de større vindprosjektene som er på gang er Blackrocks prosjekt Guleslettene i Flora kommune til to milliarder kroner. Her skal Alcoa kjøpe kraften, slik selskapet også gjør fra vindprosjektet Øyfjellet i Nordland og milliardprosjektet Nordlicht i Troms.
Fosen-prosjektet som samlet sett er på seks vindparker på rundt 1.000 megawatt skal ifølge Statkraft koste rundt 11 milliarder kroner. Investeringsselskapet Luxcara bruker trolig også flere milliarder kroner på tre vindprosjekter i Bjerkreim-området, hvor Facebook skal kjøpe strømmen.

E24 har også tidligere rapportert om hvordan Google og BlackRock har kastet seg over norsk vindkraft. Vi omtalte dette allerede i 2016:

Vindkraftparken Tellenes er solgt til et investeringsfond forvaltet av giganten Blackrock, og Google har inngått avtale om å kjøpe hele kraftproduksjonen av anlegget fra slutten av 2017 til 2029.

Dette skriver E24. Det handler om at Lund kommune nå har solgt Tellenes vindpark.

Lokalpolitikere er over seg av begeistring for gigantenes innmarsj i norsk vindkraft. Men norsk vindkraft er 50% statssubsidiert. Altså er det skattebetalerne som skal betale halvparten at BlackRocks og Googles satsing.

– Halvparten av regningen for vindmøllene må vi betale via skatteseddelen, sier professor i energiøkonomi, Torstein Bye til NRK.

Google, BlackRock og Facebook tilhører kjernen i USAs finanskapital. BlackRock er det største fondsinvesteringsselskapet i verden, og det har også store eierposisjoner i Google og Facebook.

Les: Makt: Between a BlackRock and a hard place

Tyskland går tungt inn

Tysk kapital går også tungt inn i rovdriften på norsk natur. E24 skriver:

TrønderEnergi, som eies av 24 kommuner i Sør-Trøndelag, KLP og Nordmøre Energiverk AS, har funnet seg en ny samarbeidspartner i tyske Stadtwerke München.
Sammen skal den norske og tyske aktøren bygge ut fire nye vindkraftprosjekter til tre milliarder kroner i Trøndelag. Stadtwerke München skal eie 70 prosent av prosjektene, mens TrønderEnergi skal eie 30 prosent.

Dette er prosjektene som skal bygges ut:
Frøya på 14 turbiner og 60 megawatt i Frøya kommune

Hundhammerfjellet i Vikna kommune på 14 turbiner og 55,5 megawatt

Stokkfjellet i Selbu kommune på 21 turbiner og 90 megawatt

Sørmarkfjellet i Osen og Flatanger kommune på 31 turbiner og 130,2 megawatt
De to aktørene etablerer også et felleseid selskap kalt TrønderEnergi Vind, hvor TrønderEnergi skal eie 51 prosent. Selskapet skal drive de nye parkene, samt fire eksisterende vindkraftverk:
Bessakerfjellet i Roan kommune på 25 turbiner og 57,5 megawatt

Skomakerfjellet i Roan kommune på fire turbiner og 13 megawatt
Valsneset i Bjugn kommune på fem turbiner og 11,5 megawatt
Ytre Vikna i Vikna kommune på 39 megawatt (planlagt utvidet)

Les om EUs energidirektiv og Acer her.

Energipolitisk idioti

Det slike selskaper gjør er å bruke litt av vindkrafta og så dumpe toppene av produksjonen, altså den ustabile delen, på innenriksmarkedet. Denne usyabile delen vil gå til norske husstander som i stedet for den stabile vannkrafta de bruker i dag får ustabil vindkraft, «søpla» fra energiproduksjonen, som Odd Handegård så riktig skriver. Norske forbrukere vil ikke lenger få tilgang til vannkraft, og det er tvunget fram «smarte strømmålere» som skal dempe noen av problemene med den ustabile krafta (samt gjøre den dyrere). Det som ikke løses på denne måten skal løses ved «roterende utkopling».

Roterende utkopling og energirasjonering blir omtalt i klare ord i en presentasjon av beredskapskoordinator Steinar Torsvik fra BKK Nett her. Dette er basert på retningslinjer fra NVE. De ble oppdatert i oktober 2018. Mens strømrasjonering tidligere var en unntakstilstand vil det nye kraftsystemet gjøre det til en del av normaltilstanden.

For norske forbrukeres del er denne politikken det rene idioti. Stabil og billig vannkraft erstattes med ustabil og dyr vindkraft samtidig som store deler av norsk natur ødelegges. Men for kapitalen og for EU gir det mening. For Google, Facebook og BlackRock gir det stor profitt og for EU betyr det at unionen både får full tilgang til den norske vannkrafta. EU forbereder også de politiske instrumentene som vil gi EU full kontroll over våre energiressurser.

Selges som miljøvennlig, men er det motsatte

Alle større tiltak som betyr problemer for folk i dag har en tendens til å bli solgt inn av myndighetene som miljøtiltak, les: bensinprisene i Frankrike. Dette skjer naturligvis også med vindkrafta. Klassekampen hadde for eksempel en serie artikler høsten 2018 som i hovedsak gikk kraftbransjens ærend ved å framstille denne gigantutbygginga som et positivt tiltak.

Men norske forbrukere trenger ikke vindkrafta, vi trenger ikke kablene til kontinentet. Ikke noe av dette er miljøvennlig. Det ødelegger norsk natur og blir først og fremst gjennomført for å gi investorene profitt og gi industrien på kontinentet råderetten over norske naturressurser.

Les også: Når Norge skal forsyne Europa med vannkraft

Klassekampen: Norge bør kles med vindmøller

Sammenhengene i kraftpolitikken

Forrige artikkelFarlig ønsketenkning om menneskenaturen
Neste artikkelNorske medier og Integrity Initiative – den talende tausheten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).