Bladet Nordlys: Nå kommer sjokkpriser på strøm

0
Norge skal kles med vindmøller. Sett fra det norske folkets synspunkt er investeringene meningsløse, naturødeleggende og kostnadsdrivende. Alt gjøres for å tekkes kapitalen og EU, mens norske forbrukere får regninga. Grafikk: Shutterstock.

Av Odd Handegård.

Bladet Nordlys har oppdaget at det er noe galt med prisen på strøm. Tre sider av utgaven 18. januar 2019 brukes på problemet. Mye av oppslaget består av intervjuer med diverse ansatte i Troms Kraft – de har store problemer med å forklare hva som har skjedd med strømprisen det siste halvåret. Statnett og hele Ekkokammeret av politikere og presse, hevdet som kjent lenge at kabelbyggingen til EU bare ville koste norske forbrukere ett øre ekstra pr. kWh (enkelte strakk seg til to øre). – Siste strømregning i nærheten av Bodø – der familien ferierer – var i desember på 65 øre pr. kWh (en fordobling) pluss en sterk stigning også av nettavgiftene.

Idiotisk organisering av kraftbransjen

Den lokale forklaringen til Troms Kraft på den ekstreme prisøkningene på strøm, likner på de nasjonale forklaringene: Det skal ha vært lange kuldeperioder i Norge (?), det var tørke i sommer (da Statnett virkelig trappet opp eksporten av strøm), økte kullpriser i Europa, økt CO2-avgift på strøm (?) og den norske krona er blitt svakere i forhold til Euro (?). Mens realitetene selvfølgelig er en komplett idiotisk organisering av den norske kraftbransjen, særlig de endringene som kom på 90-tallet og som lot kraftselskapene selge strømmen der prisen var høyest – noe som i dag er i ferd med å bli katastrofalt når ny kabelbygging til EU åpner for salg av meget betydelige deler av norsk vannkraft til EU.

Meningsløst «spleiselag»

Ellers konsentrerer Troms Kraft seg mest om nettleien – strømkundene vil kunne få billigere strøm (om 5-10 år) når Norge har fått bygd ut 30 TWh med mere «fornybar energi» (ikke ett ord om at dette dreier seg om bortkastet vindkraftutbygging). Og nettleien skyldes i hovedsak at nettselskapene har vært tvunget til å ta «tunge investeringer», inkluderte «smarte» strømmålere, som framstilles som «spleiselag» som alle vil ha nytte av.

Uholdbar begrunnelse

Det eneste som likner på en BEGRUNNELSE for «milliard-spleiselaget», er følgende formulering: «Hadde Norge kun tenkt på seg selv ville vi hatt billigere strøm. Vi ønsker jo å dreie til bruk av mer miljøvennlig kraft, og bort fra kull og kjernekraft…. Der må vi bidra…. Vi er et batteri mot Europa». Slikt sludder er det altså fortsatt mulig å bruke i norske aviser. Alle vet jo inderlig vel at det lille norske husholdninger bruker av kull og kjernekraft er den vi importerer fra EU.

Ingen fornuftig grunn til prisøkningene

Det er ingen fornuftig grunn til dagens og høstens høye strømpriser. Vannmagasinene har nesten en normal fylling (litt lite nordpå). Det «unormale» er det som skjer på Nasdaq-børsen – der spekuleres det vilt i at strømprisen vil stige, og så blir strømprisen til husstandene allerede i dag deretter. Kanskje det også er grunn til å spørre om kraftbransjen har begynt å få panikk: Den virkelig store prisstigningen på strøm er jo planlagt til 2021 da det nye prissystemet for kraft i Norge («effekttariff») skal innføres. Kanskje noen har funnet ut at vi allerede nå bør få en forsmak på den framtidige prisstigningen, slik at det store sjokket blir halvert dersom det blir delt i to med et par års mellomrom?

Ufattelig fra SV

Det er ikke så rart at Frp fronter galskapen i norsk kraftpolitikk (med alle de siste energiministre) – partiet har jo spesialisert seg på å si noe (ofte tilsynelatende fornuftig) for så å gjøre nøyaktig det motsatte. Når det gjelder venstresida, særlig SV, er det mer ufattelig at partiet er tilhenger av en kraftpolitikk som fører til en galopperende prisutvikling for norske forbrukere. Har vi fått et «sosialistisk» parti som har fått «folk flest» i vrangstrupen?

Andre artikler av Odd Handegård på steigan.no

Denne artikkelen er sett av over 75.000 folk på Facebook:

Sammenhengene i kraftpolitikken

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelAftenpostens virtuelle virkelighet i Venezuela
Neste artikkelHistorisk stor innvandring presset norskfødte ut av arbeidslivet