Vindkraftbølgen er rovdrift på norsk natur

0
Vindkraftverk er unødvendige i Norge og gjør ubotelig skade på naturen. Her et vindkraftverk i Havøysund. Foto: Shutterstock.

Det pågår en massiv kampanje for å bygge flest mulig vindkraftverk i Norge. Dette skjer under et dekke av angivelig miljøvennlighet. Men dette er ikke miljøvennlig. Det er tvert om rovdrift og massiv ødeleggelse av norsk natur. Dette er kraftverk vi ikke trenger og som for generasjoner vil ødelegge sårbare naturområder. Det vil også skade det biologiske mangfoldet.

Avisa Klassekampen har i høst hatt en serie artikler om vindkraft som er så positivt vinklet at de må oppfattes som kampanjejournalistikk for vindkraftbølgen. I Klassekampen 14. november 2018 går avisa svært langt i sin hyllest av den planlagte vindkraftutbygginga i Norge – også hovedoppslaget på forsida handler om dette «gledelige» «klimatiltaket». Oppslaget over to sider inne i bladet prydes med headingen «Kler landet med vindturbiner».

Klassekampen med en fullstendig ukritisk hyllest til vindturbiner.

Klassekampen hyller 30. november 2018 SVs ønske om en betydelig utbygging av vindkraft I Norge: «Norsk vindkraft er i ferd med å ta av. I løpet av de neste årene skal det bygges vindturbiner for et titalls milliarder landet rundt». — «prisene har gått ned, og strøm fra vindkraft produseres uten subsidier. Dette har gjort vindkraft til et attraktivt marked for utenlandsk kapital som vil ha trygg inntjening over år». – Det mangler bare et Hurra!!

Totalt unødvendig utbygging

Som Odd Handegård har påpekt i flere artikler på steigan.no, er ikke denne utbygginga verken nødvendig eller miljøvennlig. 8. september 2018 skriver han for eksempel:

«Norsk industri bruker riktignok litt fossil energi, men storparten av den fossile energien i Norge forbrukes i transportsektoren, som langt på vei kan gjøres «grønn» med den energien vi disponerer (unntatt utenriks sjøfart og internasjonal flytrafikk) – hvis vi bruker vår fornybare energi i Norge, og ikke eksporterer den til EU. Så hva er egentlig vitsen med å bygge «skoger» med ulønnsom vindkraft som norsk industri og andre norske strømkunder skal betale ekstra for? – Ingen verdens ting, naturligvis. Selv om vi skulle bygge hundrevis av vindmøller i hver kyst- og fjellkommune i Norge, ville det kun utgjøre brøkdeler av den fornybare krafta EU kunne trenge.»

For Norges del sammenfatter Handegård det slik:

  • Vindturbiner er en subsidiert, men kostbar energiform som vi ikke trenger i Norge og som i liten grad bidrar til å forebygge mot eventuelle klimaendringer. De meningsløse ”grønne” sertifikatene burde heller ha vært brukt til å oppgradere og effektivisere en del av våre kraftstasjoner.
  • Vindkraftutbygging i Norge vil medføre høyere strømpriser til industri og andre forbrukere, og vil svekke norsk konkurranseevne internasjonalt.
  • Norge bør ikke bygge mer vindkraft, heller ikke til havs. Det blir få nye arbeidsplasser og dårlig økonomi av slike prosjekter.

Rasering av norsk natur

Blant dem som har tatt opp kampen mot vindkraftbølgen er Bergen og Hordaland Turlag. De protesterer mot planene for vindkraftverk i Stølsheimen. De sier blant annet:

«For hver vindkraftturbin trengs det ca 800 meter anleggsvei og en oppstillingsplass på 42 x 20 meter. Utbyggingen vil føre til meget store inngrep i landskapet med store sprengninger, deponi og brede grusveier. To av hyttene til Turlaget, Skavlabu og Vardadalsbu, og milevis med T-merkede løyper vil omfattes av utbyggingsplanene.»

Jan Herdal skriver på Oljekrisa.no om utbygging av vindkraft i Norge:

Denne utbyggingen vil medføre langt større naturinngrep i forhold til kraftproduksjonen. Vindkraft er i tillegg svært ustabil. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer for tida 43 nye områder i Norge som kan være egnet for utbygging.

Politikere, medier og industri driver reine vekkelseskampanjer for vindkraft som klimafrelser, men de mange skadevirkningene blir stadig tydeligere. Visuell forurensing, nedbygging av store områder urørt natur, og drap på utsatte fuglearter er de mest kjente.Og det har også kommet fram at lavfrekvent lyd fra kraftverkene vil kunne føre til helseskader.

EU og private profitører

Det er vanskelig å begripe avisa Klassekampens begeistring for vindkraft. Avisa har sjøl vist at dette er reine julekvelden for private investorer, og da særlig store, multinasjonale selskaper.

15 av nye 18 vindkraftverk fram mot 2020 er heilt eller delvis eigd av utlendingar, skriver avisa 24. november 2018. 

Blant disse investorene finner vi verdens største investeringsfond, BlackRock, som er en av de største eierne alt fra banker og våpenindustri til de store mediene i USA. Lesere av steigan.no vil være kjent med at BlackRock kontrollerer en kapital på størrelse med Tysklands BNP og at denne giganten er så mektig at den sjøl kan definere spillereglene.

Makt: Between a BlackRock and a hard place

Når de investerer i vindkraft i Norge er det både fordi det er lukrativt for dem og at de dermed også kan forsnyne seg av norske subsidier. Så norske skattebetalere betaler BlackRock for å ødelegge norsk natur slik at selskapets aksjonærer skal bli enda rikere. Klassekampen må da ane at det er noe som skurrer her?

Det foregikk et tilsvarende «run» mot norske energiressurser rett etter unionsoppløsninga i 1905. Da kjøpte sterke kapitalinteresser opp fossefall i stor stil, slik at regjeringa til slutt måtte vedta konsesjonslovene for å sikre langsiktig nasjonal kontroll over vannkrafta. Som kjent har også vannkraftutbygging ført til en del ubotelige skader på norsk natur. Men denne krafta er nå utbygd, og den er miljøvennlig på en måte vindkrafta aldri blir.

En annen pådriver for den vettløse vindkraftutbygginga er EU som vil bruke Norge som et såkalt «grønt batteri» og tvinge oss til å eksportere elkraft via kabel til kontinentet. Våren 2018 opplevde vi et grasrotopprør mot EUs energiunion og ACER. Råkjøret for vindkraft henger sammen med dette.

EU-kommisjonen betegner energi som den «femte frihet» og forlanger at «energi skal bevege seg fritt på tvers av EU-landene uten noen tekniske eller lovgivningsmessige hindringer».

Vil dette også gjelde norks kraft? Med Høyre og Arbeiderpartiet i føringa kan vi slå fast: Dette vil garantert også gjelde norsk kraft. Vi skal ødelegge norsk natur for å tekkes EU.

Les om ACER på steigan.no.

Les om vindkraft på steigan.no.

Klikk her for å være med på å utvikle den uavhengige og kritiske journalistikken.

Forrige artikkelJens Stoltenbergs atomvåpen-løgner
Neste artikkelDe gule vestene og raseriet i gatene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).