Penner til salgs. Norske påvirkningsagenter.

0
Dette er medlemmene av den "norske klyngen" som har i oppgave å påvirke norske medier, politikere og akademia i anti-russisk retning.

Den britiske regjeringa har måttet innrømme at ikke bare utenriksdepartementet, men også hæren og forsvarsdepartementet har finansiert Institute for Statecraft som står bak en meget skitten kampanje mot Labour-leder Jeremy Corbyn.

Dette «instituttet» driver noe som kalles The Integrity Initiative, som er et hemmelig program som er opprettet for å drive svart propaganda mot Russland. Det er lekket ut dokumenter som viser hva slags metoder de bruker:

  • Utvikle «klynger» i ulike land og utvikle klyngemetoder der.
  • Sørge for et regjeringa, tenketanker, det militære og journalister ser «det store bildet»og få folk til å akseptere at vi er under et samordnet og bevisst hybridangrep fra Russland.
  • Øke hastigheten i å utvikle respons, mobilisere nettverket for aktivisme i jakten på «det gyldne øyeblikket».

Den fullstendige lista over metodene viser at dette ikke er ordinær skribentvirksomhet. Denne klyngen er påvirkningsagenter som skal påvirke pressa, akademia, regjeringa og beslutningstakere til å ta stilling mot Russland. Og de skal være aktive og operative for å «møte lokale utfordringer».

Denne gruppa er ikke opprettet av norske myndigheter, men jobber under ledelse eller anvisninger fra et hemmelig agentur satt opp av en fremmed regjering, nemlig den britiske.

Den norske klyngen kalles Integrity Norway, og deres oppgave er beskrevet i dokumentene som å:

National clusters differ significantly in structure and modus operandi from country to country, depending on local circumstances. Although the principle target is Russian disinformation and influence, where appropriate clusters also consider other sources of interference where these interact with the Russian.

Dette initiativet kan sees i sammenheng med at den britiske hæren i 2015 opprettet en egen hæravdeling av «Facebook warriors» som driver psykologisk krigføring i sosiale medier.

Norske påvirkningsagenter

Det går også fram at de har bygd klynger i 35 land, og blant dem Norge. Det står i dokumentene at den norske klyngen ledes av en «tidligere statstjenestemann» og har ei gruppe i Oslo og en annen i Tromsø. Prinsippet for disse gruppene er at de skal jobbe via journalister som på diskret vis planter artikler i mediene på oppdrag fra det britiske programmet.

Takket være lekkasjene kjenner vi også navnene på medlemmene av den norske «klyngen». Den «tidligere statstjenestemannen» er antakelig Chris Prebensensom var sekretær i Den norske atlanterhavskomité fra 1997 til 2010. Den øvrige medlemmene av «klyngen» er Jardar Østbø, Institutt for forsvarsstudier, Kristin Ven Bruusgaard, Institutt for forsvarsstudier, Tor Bukkvoll, Forsvarets forskningsinstitutt og Henning André Søgaard, Forsvarets forskningsinstitutt.

Den hemmelige norske klyngen. Fra venstre: Tor Bukkvoll, Kristin Ven Bruusgaard, Chris Prebensen, Henning André Søgaard og Jardar Østbø

Henning André Søgaard var forresten skribent for Ny Tid da han ble tatt for plagiat i 2007. Han har også vært blogger hos Huffington Post, men ble i 2011 bannlyst av redaksjonen på grunn av flere tilfeller av plagiat. Likevel opptrer han fortsatt i norsk presse med artikler om cyberkrig og om den angivelige trusselen fra Russland.

Tor Bukkvoll gjorde seg bemerket nylig da han forsvarte det at ukrainske barn ble kalt ut til å grave skyttergraver med at dette var å betrakte som «dugnad».

Trussel mot det offentlige ordskiftet

Disse menneskene er alle ansatt av den norske staten og betalt av norske skattepenger. Men de opptrer altså fordekt og koordinert fra et hemmelig britisk initiativ. Bare dette burde få det til å blinke røde varsellamper i alle norske redaksjoner. Det tyske magasinet Der Spiegel rystes nå av en skandale der den prisbelønte journalisten Claas Relotius har vist seg å ha skrevet en serie falske reportasjer og artikler. TV2-journalist Øystein Bogen har jobbet med Atlantic Council for å brennemerke norske politikere, nettsteder og enkeltpersoner som «pro-russiske». Også Atlantic Council er i denne sammenhengen å oppfatte som et utenlandsk politisk agantur.

Vi har her altså en uhellig allilanse mellom journalister, statsorganer, media og utenlandske militære og sivile agenturer for å påvirke norsk opinion i en bestemt retning. Dette er ikke å kjempe med blanke våpen. Dette er ikke å praktisere et demokratisk ordskifte. Det er derimot en trussel mot demokratiet. Og kanskje er det bare toppen av isfjellet. Hvor mange flere i norsk akademia og norske medier har solgt pennene sine til NATO og utenlandske agenturer?

Den britiske staten driver hemmelig finansiering av kampanjen mot Corbyn

Den britiske regjeringa driver et hemmelig medieprogram for å sverte Russland

Atlantic Councils liste over femtekolonister og Beredskapslovene av 1950

Atlantic Council advarer mot steigan.no

Erna Solberg fikk pris av Atlantic Council etter å ha gitt dem støtte

Forrige artikkelKåre Willoch: Bli kvitt sanksjonene mot Russland
Neste artikkelUSAs tilbaketrekning fra Syria stiller det kurdiske SDF i strategisk knipe
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).