Kåre Willoch: Bli kvitt sanksjonene mot Russland

0
Fra oppslaget i avisa Klassekampen 21. desember 2018.

Tidligere statsminister Kåre Willoch er intervjuet i avisa Klassekampen om sanksjonene mot Russland og Norges forhold til vår største nabo. Avisa skriver:

– Sanksjonene mot Russland var aldri ment å være permanente. Før eller siden må spørsmålet om å oppheve dem komme opp. Man blir ikke «pro-russisk» av å mene det, sier Kåre Willoch, tidligere statsminister for Høyre.
Han reagerer på konklusjonene i rapporten «Kremls trojanske hester», som Klassekampen skrev om torsdag. Rapporten, laget av den norskstøttede amerikanske tenketanken Atlantic Council, kategoriserer Fremskrittspartiet, Rødt og SV som «pro-russiske» partier.

Willoch mener at dette er upassende merkelapper og forteller at han selv er lite entusiastisk til sanksjonene mot Russland.

– Som det også fremgår av mine tidligere uttalelser, mener jeg at man bør overveie å ta seg sammen og bli kvitt sanksjonene, sier Willoch.

Kåre Willoch markerer seg her som en realpolitiker, i motsetning til det store grosset av norske politikere som driver ideologi à la USA. Han peker på at det ikke er i Norges interesser å ha et fattig Russland som nabo. Og som vi har pekt på tidligere har USAs sansksjoner ført til at Russland og Kina, som slett ikke hadde verdens beste forhold seg imellom, nå er blitt nære allierte. Som den realpolitikeren han er, liker ikke Willoch dette:

– Jeg ønsker meg en realistisk tilnærming. Det er ikke i vår interesse å drive Russland i armene på Kina. De er uenige om mye, men nå ser vi tydelige tegn på at de nærmer seg hverandre.

Willoch har også et svært interessant spark mot Erna Solbergs politikk med å tillate amerikanske baser på norsk jord:

– I rapporten «Kremls trojanske hester» får SV og Rødt stempelet pro-russiske, blant annet på grunn av motstand mot amerikanske soldater på norsk jord. Er du enig?
– Det er ikke et pro-russisk standpunkt. Det er gode grunner til å bygge opp et skikkelig norsk forsvar, heller enn å være avhengig av hjelp fra andre, sier Willoch.

En annen borgerlig politiker som refser den norske russofobien er Carl I. Hagen. Han har i intervju og artikler sagt at Norge og Vesten må innse at Krim er russisk og har vært det historisk. Hagen skriver i Aftenposten:

Russland har omtrent i hele forrige århundre hatt sin hovedflåtebase i Sevastopol mot Svartehavet, og det har også vært en betydelig russisk befolkning.
I januar 2014 kom det til voldelige opprør og et statskupp i hovedstaden Kiev, rettet mot Ukrainas lovlig valgte president Janukovitsj som var meget vennligsinnet overfor Russland. Statskuppet som verbalt og på mange måter var støttet av USA og vestlige land, medførte makthavere som var provestlige og anti-Russland. …

Jeg er tilhenger av at folket skal ha stor makt, og med et slikt resultat burde Vesten sagt at «når befolkningen på Krim ønsker å være en del av Russland, så bør vi respektere det, samt anerkjenne at Krim er russisk igjen».

At Willoch er i stand til å gjøre mer realistiske analyser en det overveldende flertallet av dagens stortingspolitikere, er ikke overraskende, men at også Carl I Hagen klarer å se den geopolitiske virkeligheten bedre enn både regjering og opposisjon i dag, kom uventet.

Les også: Atlantic Councils liste over femtekolonister og Beredskapslovene av 1950

Atlantic Council advarer mot steigan.no

Atlantic Council foreslår terrorhandling mot Kertsj-brua

Forrige artikkelDigitalisering i skolen på ville veier
Neste artikkelPenner til salgs. Norske påvirkningsagenter.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).