Den pinlige debatten i Stortinget om migrasjonspakten

0
FN-administrasjonen jubler over at de har fått sin migrasjonspakt. Men hva skjer siden? (FN-foto)

13. desember hadde Stortinget en slags debatt om migrasjonspakten, eller Global Pact for Migration som den kalles. Det var en ytterst pinlig forestilling. Man bør ta seg tid til å lese det offisielle referatet her.

Debatten er pinlig på mange plan. For det første er det pinlig at nasjonalforsamlinga diskuterer et stort internasjonalt dokument som Norge har sluttet seg til etter at fristen er utløpt og Norges tilslutning er gitt. For det andre er det pinlig at Stortinget diskuterer en så stor og viktig sak uten at det foreligger noen sak fra regjeringa, uten at det foreligger noen konsekvensutrening eller noen offisiell analyse av hva det er vi begir oss inn i. For det tredje er det pinlig at store deler av debatten ikke handlet om innholdet i avtalen, men var en debatt om debatten.

Det er også pinlig at regjeringa sier at FN-pakten er viktig samtidig som den bruker en god del plass på å distansere seg fra den og si at den ikke på noen måte er bindende.

Fra en del hold er det hevdet at motstand mot FNs migrasjonspakt er «rasisme». Det er ikke lagt fram noen argumenter som underbygger dette. Derimot går det an å lese debatten og se noe av hva det handler om.

I sin redegjørelse for Stortinget sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide blant annet:

«At vi kan hente kvalifisert arbeidskraft fra andre land når vi trenger det, er positivt for Norge. Det er et gode for migrantarbeidere at de kan finne arbeid og tjene penger i andre land. Når de sender penger til familien hjemme, bidrar det til opprinnelseslandenes utvikling.»

Og dette er noe av kjernen i hele migrasjonspakten. Det handler om å gjøre om hele Afrika til bantustans som ikke bare blir plyndret for råvarer, men som sender sin viktigste produktivkraft, menneskene,  hit til Europa når vi trenger dem. Det de loves til gjengjeld er å få sende penger hjem, og det skal angivelig føre til utvikling.

Dette er det samme som blir sagt i dokumentet fra milliardærklubben World Economic Forum, men den passende tittelen  The Business Case for Migration. Der heter det:

Det er et ubestridelig faktum at veladministrert migrasjonspolitikk kan bidra til nasjonal, regional og global økonomisk vekst. Innvandrere i begge ender av kompetansespekteret kan spille en rolle – ved å gjøre arbeid som lokalbefolkningen ikke er villig til å gjøre (selv under lavkonjunktur), så vel som å gjøre arbeid som lokalbefolkningen ikke kan gjøre fordi de mangler ferdighetene. Konkurranseevnen til selskaper, som de fleste moderne økonomier er avhengige av, kan styrkes markant av innvandrere og migrasjon. Begrensende og ufleksibel regjeringspolitikk setter selskapene i fare for å tape i den globale konkurransen om begrensede ferdigheter, og kan undergrave deres generelle konkurranseevne. Videre er innvandrere big business – både som entreprenører som skaper arbeid, og som forbrukere som skaper etterspørsel.

«… arbeid som lokalbefolkningen ikke er villig til å gjøre (selv under lavkonjunktur) …» Det betyr vel at arbeidet er for farlig, for dårlig eller for dårlig betalt. Og ellers er det de multinasjonale selskapenes muligheter til profitt som er det sentrale argumentet for at massemigrasjon er så gjevt. WEF er jo tross alt en interesseforening for verdens 1000 rikeste selskaper, den taler sine medlemmers interesser.

Utenriksministeren hyller systemet med å sende penger hjem. I verdensmålestokk er hjemsending av penger gigantisk. Verdensbanken sier at det i 2016 ble utført slike transaksjoner til en samlet verdi av 575 milliarder dollar. Dette er ti ganger så mye som i 2000, og er typisk for den nyliberale epoken vi lever i. Den gjennomsnittlige transaksjonskostnaden for denne hjemsendinga er på 7,5%. Det betyr at det bare i overføringa ligger en finansprofitt på 43 milliarder dollar. Dette er kort sagt butikk – for dem som formidler penger. Den største av dem er Western Union. Der har Oljefondet investert nesten en milliard norske kroner og har en eierandel på 1,01%, noe som plasserer «oss» blant de 20 største eierne.

Men det finnes ikke noe land som har fridd seg fra kolonialisme og imperialisme gjennom at migranter sender hjem penger. Derimot betyr systemet at fattige land tappes for arbeidskraft de hadde trengt til å rive seg løs fra kolonialismen og bygge sitt eget land. Migrasjonpakaten tar sikte på å holde dem nede i evig avhengighet som leverandører av råvarer og arbeidskraft.

Hvis man absolutt skulle bruke det nokså forslitte ordet rasisme i denne debatten, så er det FNs migrasjonspakt som fortjener den betegnelsen.

Det beste innlegget i Stortingsdebatten holdt Bjørnar Moxnes fra Rødt. Han holdt kjeft.

FNs nykoloniale migrasjonspakt godkjent, men de store problemene kommer seinere

FNs nye migrasjonstraktat er en skandale

Stadig flere land nekter å underskrive FNs migrasjonsavtale – hva med Norge?



Forrige artikkelHer kan du kjøpe en svart mann for 400 dollar. Slavesamfunnet vi har vært med på å skape.
Neste artikkel«Varme» pledd og røyktepper
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).