Brannmenn og politi i Frankrike vil ikke slåss mot folket

Brannmenn som snur ryggen til når sjefene instruerer dem i å angripe sine egne, og politiet som tar av seg hjelmene.
Sjefen for politiets fagforbund har tatt til orde for at hæren må settes inn.
Hæren mot folket, altså.
Marine LePen har allerede tatt til orde for å oppløse Nasjonalforsamlingen.

Det du ser i Frankrike er blåbær.

Det som skjedde i Syria var at «demonstranter» var væpnet til tennene, driftet av NATO og Gulfstatene, skar hodene av folk, henrettet systematisk kristne og alawitter, voldtok og lemlester. De kastet offentlig ansatte ut av bygninger, drepte journalister og skjøt missiler mot de delene av byene de ikke hadde okkupert.

Men de var altså ifølge våre ledere og presse «fredelige demonstranter» og «moderate opprørere». (De tviholder på disse løgnene fremdeles)

Legg godt merke til forskjellen i ordbruk i norske medier når demonstrantene i Frankrike omtales, og fremferden til myndighetene.  Når iranere demonstrerer mot vanskelig økonomi omtales demonstrasjonene som «mot regimet».

Hva skriver de om de franske?

Hva sier folk i gatene?
«Vi med lave lønninger blir skattet ihjel, kan ikke leve,
kan ikke få endene til å møtes,vi blir ikke hørt. Det har blitt helt uholdbart.» «Vi blir sett ned på.»
«Vi må komme oss til jobb, det koster for mye.»

«Folk er sultne, de har rett til å spise.»

Samtidig får de rikeste skatteletter.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Kari Jaquesson.