USA vil dirigere sitt offensive krigssystem fra Sicilia

0
Skjematisk framstilling av hvordan radaren på Sicilia er integrert i USAs globale satelittbaserte krigsprogram.

Det pågår en politisk strid i Italia om et radarsystem som USA er i ferd med å etablere på Sicilia. Det ene av regjeringspartiene, Femstjernersbevegelsen, har programfestet at de er imot dette anlegget. Men vil de holde fast ved dette standpunktet i regjeringsposisjon.

I den systemlojale pressa i Italia, slik som Corriere della Sera, hevdes det at denne radaren er del av et defensivt system som skal beskytte Italia. Ikke noe kunne være mer usant. Stasjonen som er under utvikling i Niscemi på Sicilia kalles Muos (Mobile User Objective System), og det er et ledd i et nytt satellittkommunikasjonssystem som utvider USAs offensive kapasitet til hele planeten.

Den italienske skribenten Manlio Dinucci sier om dette:

«Systemet som er utviklet av Lockheed Martin for US Navy, består til å begynne med av fire satellitter (pluss en i reserve) i en geo-stasjonær bane og knyttet til fire jordbaserte stasjoner – to i USA (Hawaii og Virginia ), en på Sicilia og en i Australia. De fire stasjonene er koblet sammen med et nettverk av land- og sjøbaserte fiberoptiske kabler (stasjonen i Niscemi er koblet direkte til stasjonen i Virginia).

Muos, som allerede er i funksjon, vil bli fullt operativ sommeren 2019, og vil oppnå en kapasitet 16 ganger bedre enn for de foregående systemene. Det vil samtidig overføre kodede meldinger på ultrahøy frekvens av stemme-, video- og datamateriale. Så ubåter og krigsskip, angrepsfly og droner, militære kjøretøyer og bakkenheter i USA og deres allierte vil dermed være knyttet til ett enkelt kommandonettverk for kontroll og kommunikasjon under Pentagon,  mens de er opererer hvor som helst i verden, inkludert polarområdene.»

Her er en video der Dinucci forklarer Italias rolle i USAs globale krigføring:

Muos er alt annnet enn en siciliansk radar. Den er en viktig del av en planetarisk krigsmaskin som også omfatter kjernefysiske våpen. USA har allerede baser i Italia som vil bli knyttet til systemet. Signorellebasen på Sicilia ligger bare noen kilometer fra Niscemi og er skapt for å drive offensive krigsaksjoner i Afrika og Midtøsten med spesialstyrker og droner. Basen i Lago Patri ved Napoli står under kommando av en amerikansk admiral som leder den sjette flåten i Middelhavet og retter seg både mot Europa, Afrika og Midtøsten. Camp Darby ved Livorno inneholder det største amerikanske våpenarsenalet utenfor USAs grenser og forsyner USAs krigsaktivitet i Midtøsten, Asia og Afrika. Basen for den 173. luftbårne brigaden til USA ligger i Vicenza i Nord-Italia og styrer USAs militære aktivitet i Afghanistan, Irak, Ukraina og andre land i Øst-Europa. Basene i Aviano og Ghedi er utstyrt med atomvåpen av typen B61, som snart skal oppgraderes som en ledd i USAs nye og mer offensive atomstrategi.

Italia er altså allerede underlagt USAs globale krigsstrategi, og Muos på Sicilia vil forsterke dette. For oss i Norge er det rimelig å tenke at både Vardø-radaren, radaren på Svalbard og i Dronning Maud Land i Antarktis vil bli integrert i dette nye stjernekrigsprogrammet.

Blir systemet parkert av Kina og Russland?

Dette globale kommunikasjonssystemet er imponerende og skremmende på samme tid. Men det er antakelig også ganske sårbart. Russland hevdes å ha jammingsystemer som ganske lett og på lavt budsjett kan lamme dagens kommunikasjonssystemer i NATO. Kina ligger også langt framme når det gjelder elektronisk krigføring, skriver South China Morning Post. Kina har også utviklet det som kalles kvantumradarer som både skal være motstandsdyktige mot jammin og som skal kunne avsløre stealthfly som ikke kan spores av vanlig radar.

Opptrappinga til neste generasjons krigføring foregår i høyt tempo, men uansett om USA bruker flere milliarder enn noen andre, er det tydelig at landet vil ha store problemer med å holde på sitt hegemoni.

 

Bli med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken. Klikk her!

Forrige artikkelForskninga tjener oppdrettsnæringa. Føre var-prinsippet for naturen er lagt til side.
Neste artikkelNazistene i Ukraina søker partnere i vest
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).