oss 100 kroner!
«USAs militære styrker kan komme til å lide uakseptabelt store tap og tap av betydelige kapitalressurser i sin neste konflikt,» sier National Defense Strategy Commission, som er nedsatt av Kongressen i USA. «(USA) kan komme til å måtte kjempe hardt for å vinne, eller kanskje tape en krig mot Kina og Russland. USA er i særlig stor fare for å bli slått dersom våre militære styrker blir tvunget til å måtte kjempe på to eller flere fronter samtidig.» Rapporten er også omtalt i flere medier i USA, som blant annet New York Times.
For USA som gjennom en generasjon eller to har vendt seg til å være den dominerende supermakta som kan påtvinge hele verden sin vilje gjennom ren og skjær militær overlegenhet, må dette være en tung erkjennelse å komme til. Kommisjonen som har skrevet rapporten består av tidligere ledende medlemmer av de to partienes grupper i Kongressen, og den sier rett ut at:
«USAs militære overlegenhet er ikke lenger sikker og konsekvensene av dette for USAs interesser og USAs sikkerhet er svært alvorlige.»
Kommisjonen innser at USA ikke lenger kan regne med å forbli uskadd på hjemmebane dersom en slik krig skulle bryte ut. Til nå har jo USA sluppet ødeleggelser av egne byer og eget territorium uansett hvor mye de har ødelagt andres. Men kongresskommisjonen innser at den tida er over.
“I tillegg ville det være uansvarlig og uklokt å ikke regne med at motstandere vil prøve å rette fysiske, cybertekniske eller andre angrep mot USA her hjemme mens de prøver å nedkjempe våre militære styrker i utlandet.» «Eller for å si det brutalt: USA kan tape den neste stat mot stat krigen vi måtte komme til å utkjempe.»
Verdens største militærmakt er ikke nok
USA har verdens dyreste militærmakt og bruker mer penger som de sjuneste konkurrentene på lista til å holde seg på topp. USA har over 800 militærbaser over hele verden og har drept millioner av mennesker i løpet av den siste generasjonen gjennom sine stadige intervensjonskriger.
Men særlig Kina og Russland har utviklet våpensystemer, taktikker og strategier, som ikke bare er utfordringer mot USAs hegemoni, men som på en del områder også antakelig utgjør trusler mot USA som landet ikke har noen militære svar på.
Dette er en erkjennelse som må ha sittet langt inne i et land som er nær definisjonen av hybris og som er vant til å se på seg sjøl som best i alt, samt uovervinnelig. Nå skal det ikke stikkes under stol at denne rapporten også er en bønn om mer penger til det militærindustrielle komplekset. Ikke noe er som et truende fiendebilde for å få pumpet allerede enorme budsjetter enda et hakk oppover.
Kina og Russland har ledelsen på noen områder
Men kongresskommisjonen har mer rett enn den antakelig liker å tenke på når den sier at både Kina og Russland kan påføre USA store tap, og særlig hvis de står sammen. Og alt der kan vi stoppe opp og peke på noe kommisjonen ikke nevner. Krig er ikke bare våpensystemer. Det er også nødvendig å ha en riktig strategi og taktikk. Beruset av sin egen overlegenhet har USA under sine siste presidenter brutt med alle råd fra klassiske militærteoretikere som Sun Tzu og von Clausewitz. Gjennom sin opptreden og sin aggressive sanksjonspolitikk har USA ikke splittet sine fiender, men tvert om tvunget dem til å søke sammen. Obama og Trump har gjort mer for å skape en sterk allianse mellom Russland og Kina enn Stalin og Mao noen gang var i stand til. Dette er stryk i strategi grunnfag ved ethvert militærakademi som er verdt saltet sitt. Det eurasiske kontinentet er nå nesten helt forent mot USAs politikk.
Bakteppet for denne situasjonsbeskrivelsen er at Kina er i ferd med å passere USA både økonomisk, men i økende grad også teknologisk og når det gjelder det som har vært USAs styrke nemlig vitenskap og innovasjon.
Les: «Sitting ducks» – USAs hangarskipsflåte er utrangert
Militært har russerne og kineserne valgt å møte USAs militære overmakt på en asymmetrisk måte. De har hver for seg utviklet våpensystemer som enten er USAs overlegne på enkeltområder eller som utgjør en utfordring mot USA som supermakta ikke har noe svar på. Ikke minst gjelder det hypersoniske våpen. Vladimir Putin viste fram noen av de nye russiske våpensystemene, og blant dem er det hypersoniske missiler som kan ramme byer i USA uten at USA i dag har noe våpensystem som kan hindre dem. Det gjelder ikke minst de hypersoniske gliderne som kalles Avangard. Russland har også anti-luftskyts i sitt S-400-system, og snart S-500 som minst er på høyde med USAs THAAD, og som vil kunne slå ut det meste av missiler på vei mot Russland. I tillegg har russerne demonstrert at de har elektroniske våpen som kan slå ut sambandssystemet i nær sagt alt som er av fiendens våpensystemer. Når GPSen ikke funker og overkommandoen verken får kontakt med våpnene sine eller våpnene er i stand til å finne sine mål, så hjelper det ikke så mye at man har flere våpen enn alle andre.
Les: Military Balance 2018: USA har ikke lenger et militært overtak over alliansen Russland-Kina
Fare for atomkrig øker – behov for en global fredsbevegelse
USAs militære og politiske ledelse har nå integrert atomvåpen i troppenes våpenarsenal, og man innbiller seg i sin Nuclear Posture Review fra januar 2018 at USA kan vinne en atomkrig. Alle USAs store øvelser inneholder nå et kjernefysisk element. Det ville være naivt å tro at ikke også gjelder en kjempeøvelse som Trident Juncture.
Les: USA fantaserer om en begrenset kjernefysisk krig
En logisk konsekvens av kongressrapporten kunne ha vært at siden USA nå ikke kan være sikker på å vinne sine kriger, så ville det vært lurt å be sine motstandere om avspenning og nedrustning. Men så gjør man det stikk motsatte. Kongressrapporten kommer til å føre til et voldsomt krav fra begge partier om mer våpen og flere og større krigsforberedelser.
Bli med på å uvikle den uavhengige og kritiske journalistikken. Klikk her.
