Sverige: En brutal oppvåkning

0
Nattbilde av Gamla stan i Stockholm. Foto: Shutterstock.

Rask vekst og økt elektrifisering har tatt svenskene på senga.

Mangel på kapasitet i det svenske strømnettet begynner å sette bom for nyinvesteringer. I Uppsala, Stockholm, Malmø og i Mälardalen beskriver ekspertisen situasjonen som akutt: – En brutal oppvåkning, sier Eva Vitell i Vattenfall til fplus. «Akut elbrist stoppar investeringar i hela landet «

Jan Herdal kommenterer dette på Oljekrisa.no:

«Allerede for to år siden, da de ba Svenska Kraftnät om mer nettkapasitet for en stor industrikunde i Uppsala, fikk de som svar at det var umulig. Aldri før hadde det vært et problem å få dekket behov for ny kapasitet. Den raske elektrifiseringen har tatt aktørene på senga.

Konsulentfirmaet Pöyry leverte nylig en studie til Energiföretagen som viser at i verste fall kan kapasitetsmangelen koste samfunnet og svensk industri inntil 150 milliarder svenske kroner årlig i tapte investeringer.

Ellevio har hovedansvaret for det regionale nettet i Stockholm der det foregår flere store prosjekter innen infrastruktur og bedriftsetableringer: – Det krever mye effekt og akkurat nå får vi ikke mer fra Svenska Kraftnät, sier sjef for samfunnskontakt Henrik Bergstrøm. De søker nå hjelp av varmekraftprodusenten Stockholm Exergi.»

Tidligere ansvarlige for Vattenfalls elproduksjon, Sivert Göthlin skriver om dette i Klimatsans (mars 2018):

«Innevarande vinter visar på vindkraftens stora brister som energikälla. Långa tider har vindarna uteblivit och produktionen varit under 3% av den installerade effekten. Samtidigt har det inte heller blåst i Danmark som varit helt beroende av upp till 30% import för att klara elförsörjningen. Där har man små reserver kvar i form av äldre fossilkraft.»

Som i flere andre europeiske land risikerer nå også svenskene å få rullerende strømstans, skriver Göthlin:

«Elbrist har vi inte haft i Sverige sedan år 1970. Då hade vi förbud för viss elanvändning under ett par månader i början av året och sparkampanj. Orsaken var kombinationen två torra år i rad, fel på ett par nya oljekraftverk samt kall vinter med snabbt växande elförbrukning. Då var det brist på energi men nu blir det främst effektbrist vid höglast. Skulle detta inträffa kan vi räkna med s k ‘roterande frånkoppling’ av abonnenter – ett par timmar i taget för olika samhällen.»

Dette er tydeligvis ingen spøk. Svenske myndigheter og etater har utarbeidet forklaringer og retningslinjer for roterende frakopling og strømbrist. Slik som her og her og her.

Blakout eller strømutkopling blir mer og mer vanlig i Europa fordi energipolitikken er feilslått. Nesten halvparten av Belgias strømforsyning er borte forut for den kommende vinteren. Der er det også snakk om rullerende strømutkopling.

Energikrisa i Europa er også et klassespørsmål. Beregninger sier at opp mot 120 millioner  innbyggere i EU lever i energifattigdom, det vil si at de bruker mer enn 10 prosent av inntekten til energi.

Forrige artikkelTungetale gir råtten smak i munnen
Neste artikkelSerbia forbereder seg på militær konflikt med Albania
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).