Hvor ble det av «Russiagate»?

0
Russiagate – berget som fødte ei mus. Eller "opp som en hjort og ned som en lort", som de sier på Vestlandet. Illustrasjon: Shutterstock.

Etter at Hillary Clinton tapte presidentvalget i 2016 mot Donald Trump ble plutselig den svære saka i USA det som er kalt «Russiagate». Påstanden var at det var den onde Valdimir Putin og hans russiske «nettroll» som på underfundig vis hadde sørget for at Trump vant og Clinton tapte. Dette ble hevdet i en fellesuttalelse fra Department Of Homeland Security og National Intelligence on Election Security i oktober 2016, en uttalelse som for øvrig var innholdsløs når det gjelder bevis.

Senatorer fra begge partier omtalte denne angivelige, og fortsatt ikke beviste, innblandinga for «en krigshandling», en 9/11-handling» og en «hendelse av Pearl Harbor-skala».

John McCain sa allerede rett etter presidentvalget at «Russlands cyberangrep er en krigshandling.»

Senator Jeanne Shaheen fra Demokratene sa i 2017 at «Russlands hacking er en krigshandling.»

Hillary Clinton sa under sin boklansering i 2017 at «Russlands innblanding i valget i USA var et «cyber 9/11».»

Krigshisseren Tom Friedman kalte den angivelige hackinga for en «Pearl Harbor scale event».

Etter veldig mye ståhei er vi altså framme ved mellomvalget i USA og hvor har det blitt av «Russiagate»? I valgkampen er den sporløst forsvunnet, skriver Justin Raimondo i Antiwar.com. Meningsmålinger viser at mindre enn 1 prosent av velgerne i USA mener at «Russiagate» er en stor sak, og i gjennomsnitt ligger den et sted mellom 49. og 101. plass blant velgernes prioriteringer.

 

Bli med på å støtte kritisk og uavhengig journalistikk, klikk her.

Forrige artikkelJean-Claude Juncker: – Mannen som drepte drømmen om Europa
Neste artikkelFilmen som Israel-lobbyen ikke vil at du skal se
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).