Det koster å kjøpe «krigsforbrytelser» av William Wiley

0
Bill Wiley (innfelt) gjør ingen hemmelighet av at han samarbeider med terrorister i Syria, snarere tvert imot.

Av Eva Thomassen.

Erna Solberg gir 12 millioner skattekroner til William Wiley forkledd som bistand. William Wiley bruker disse 12 millionene forkledd som jakten på «krigsforbrytelser» begått av «Assad-regimet».  Men, hva går pengene egentlig til?

UDs tilskuddsportal

Såkalt «bistand» til Syria er et spleiselag mellom land som har som mål å knuse president Bashar Al-Assad. Med alle midler. Her skal det ikke spares på noe. Norge er rause med penger til såkalte humanitære bistandsorganisasjoner (NGO). Ca. 3 milliarder kroner så langt. Norge har også lovet å pøse på med 10 milliarder kroner de neste 4 årene, men det ble bestemt før det ble klart at president Assad ville bli sittende som statsoverhode i Syria. Norge lover at ikke fem øre skal gå til gjenoppbygging av Syria så lenge president Assad sitter med makten. Men, å gi William Wiley millioner er uproblematisk. Det burde det ikke være.

2011 Hvem er  William Wiley?

Wiley er en kanadisk tidligere infanteri offiser som utdannet seg i militæret som juridisk ekspert på krigsforbrytelser. Han har erfaring fra den Internasjonale straffedomstolen/International Criminal Court (ICC) i Haag og fra Rwanda- og tidligere Jugoslavia tribunalene. Han var også en aktør under straffesaken mot Saddam Hussain.

Altså en mann med autoritet og en veteran når det gjelder krigsforbrytelser og ICC. En mann med juridisk integritet skulle man tro. En mann som tjener Vestens interesser passer nok bedre.

2011 «Friends of Syria» i Istanbul

Wiley deltok på et møte om Syria og «menneskerettigheter»  i Istanbul i 2011. Altså i oppstarten av opprøret.

Der  var «Friends of Syria» samlet, også Norge.

Skal man «skape fred i Syria trenger man våpen» var temaet for møtet.

Vesten trengte alle våpen de kunne kjøpe i kampen mot president Bashar Al-Assad. Mannen som stod i vegen for fredsmarsjen mot Damaskus.

Eksilsyrere ble unevnt til legitime presidenter for det syriske folket. Nasjonalkoalisjonen skulle være den politiske representanten for det syriske folket. Det syriske folket trengte en hær og vips ble Free Syrian Army (FSA) etablert  Bistand i milliarder til «fredelige demonstranter», militære våpen til en armada av terrorister fra både innland og utland forkledd som frihetskjempere. Sammen med dødelige sanksjoner burde jo dette holde for å bli kvitt «despoten»?

Åpenbart ikke. Sivilsamfunnsgrupper (NGO) og såkalte menneskerettighetsgrupper ble etablert. Disse skulle ha fokus på lidelsene hos enkeltmenneskene. De skulle rapportere til verden at nå må «verdenssamfunnet» våkne.

Men, det holder jo ikke å bringe «lidelser» til en krigsforbryterdomstol.

Man trengte noen som kunne jakte på «krigsforbryterne».

Den britiske utenriksministeren William Hague kjente William Wiley som også deltok på dette møtet i Istanbul og hva var mer naturlig for den britiske utenriksministeren enn å vende seg mot den kjente krigsforbrytereksperten Wiley og spørre han om ikke han kunne tenke seg å bistå Vesten og den syriske opposisjonen med «krigsforbrytelsene» i Syria. Wiley takket ja.

2011 Commition for Justice and Accountability (CIJA)

Wiley driver eget firma med “menneskerettigheter” som portefølge.

Wiley er nærmest å betrakte som reisende I “menneskerettigheter» på vegne av vestlige donorer. Han ser seg selv som en politisk entreprenør. Wiley ville bruke firmaet sitt i jakten på krigsforbrytelser i Syria. Men, for å få det hele til å virke mer troverdig, gi inntrykk av kredibilitet etablerte Wiley en NGO: The International Commition for Justice and Accountability (CIJA).

Wiley takket ja til jobben som den som skulle bringe «krigsforbryterne» i Syria til doms, men under visse betingelser. Wiley ville gjøre noe ingen annen krigsforbryterdomstol har gjort før. Wiley ville jakte på krigsforbrytelser i en krig som fortsatt pågikk. Og, han ville gjøre det på sin måte:

“I said I would do it on the understanding that we wouldn’t do human rights training, because it’s a waste of time and money. Everybody’s doing it and it’s bullshit,” : “What we’ll do is take these activists – young, enthusiastic, self-appointed, social-media-savvy, with considerable personal courage – and we’ll sensitise them to the sort of evidence that is required to inform an international criminal case, so they’re not running around collecting stuff that’s of no use for a criminal process.”

Donorer

Med denne forretningsmodellen dro Wiley rundt og overtalte USA, EU, UK, Danmark, Norge, Tyskland, Sveits, Canada å gi han penger. «Friends of Syria» var mer enn villige. Han fikk og han får etter over 7 års krig millioner av dollar til virksomheten sin. Det renner inn millioner av dollar på kontoen til Wiley. Her EUs bidrag for 2018-2020.

Han opplyser han har 150 ansatte. Av disse er 40 «document-hunters» inne i Syria. Til dette bruker han 7 millioner dollar i året.

Han advarte imidlertid disse donorlandene med at han ville ikke kunne fange Al-Assad eller lederskapet i Syria. Han sa at i beste fall kunne ha skaffe noen offentlige «lokalansatte»

2011 «Document-hunters»

Han fant unge syriske aktivister på nettet som hadde gode kunnskaper bruk i av sosiale medier og som hatet president Assad. Folk som gjerne ville stille opp i kampen mot Assad. Disse skulle trenes av Wiley og firmaet  hans. De skulle trenes i å intervjue avhoppere, trene på å skaffe seg innpass blant terrorgruppene i Syria, kort sagt trene på å hente «bevis» for at Assad og hans menn begikk krigsforbrytelser. Han hyret også tvilsomme syrere som kom som «flyktninger» til Europa til å gjennomgå voldelige videoer fra Syria, smuglet ut av Syria. Mer enn 470 000 videoer er lastet ned og lagret hos Wiley. Flere er drept eller tatt til fange av jaktlaget i Wiley.

CIJA’s work is logistically difficult and comes with significant risks. Over the course of the war, where rebels seized regime territory, CIJA’s document hunters entered abandoned government facilities and extracted material — USBs, computer hard drives, reams of paper — that might contain evidence of war crimes.

2011:  Wiley og samarbeidet med terrorgrupper

Det Wiley også gjorde i 2011 var å etablere kontakt med væpnede militante grupper inne i Syria. Grupper som hans utvalgte skulle alliere seg med for å få tilgang til «bevis».  Han skulle finne bevis som var konkrete bevis, ikke sånne «følebevis» som humanitære organisasjoner som Amnesti og HRW sysler med. De skulle være håndfaste. De skulle brukes i en krigsforbryterdomstol til å felle Assad og hans menn for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

Siden det er vanskelig å bringe de syriske «forbryterne» som begikk overnevnte forbrytelser ut av Syria, fikk han sine regimemotstandere til å ta seg ulovlig inn i Syria samarbeide med terrorgrupper for å sikre seg at jaktlaget hans fikk tak i dokumenter som skulle bevise at Assad ga ordre om at hans ansatte over hele Syria fikk ordre om å arrestere, fengsle, torturere, og drepe «de fredelige demonstrantene».

Wiley hadde sett på filmsnutter som var lagt ut på youtube at der terrorister hadde angrepet den syriske hæren, erobret områder, der så han at de brente opp alt før de danset av glede rundt byttet. Han kontaktet disse terrorgruppene som var reisende i drap, tortur, massakre å ta vare på dokumentene som fløt i offentlige bygninger før de brant ned «byttet». Wiley ville sikre seg dokumentene som bevis i en krigsforbryterdomstol. Altså hans menn var på mange måter haleheng til terrorgruppene. Hyener.Dokumenter fra Deir Ezoor smuglet ut av Syria av CIJA.

Dokumenter fra Deir Ezoor smuglet ut av Syria av CIJA

2012 CIJA og samarbeid med FSA, Al-Nusra og IS

Den første turen til Syria gikk til Aleppo. Der hadde Free Syrian Army (FSA) begått grusomme angrep  mot Aleppo og mot den syriske hæren og sivilbefolkningen. Wiley etablerte samarbeid med ledere av FSA. FSA hadde erobret militære flyplasser, drept offentlige tjenestemenn, inntatt offentlige kontorer, plyndret, drepte og bedrev terror.  Dokumenter fra kontoret til Baath- partiet ble plydret og bragt ut av Syria ved hjelp av FSA som fraktet både Wileys menn og papirer gjemt i en svart Mercedes FSA disponerte. Altså det ble inngått direkte samarbeid med terrorgruppe og CIJA. Neste sted var Daraa kontrollert av terrorgrupper. Så gikk turen til Deir Ezoor og Raqqa. Dette er områder kontrollert av IS.  Wiley og CIJA hadde kontakter med terrorgrupper som selv står for grusomme krigsforbrytelser.

«To get documents, Mr. Wiley’s team has built alliances with rebels who oppose President Bashar al-Assad, notably those of the Free Syrian Army, although it recognizes that some rebel groups have also committed atrocities. “Sometimes, like the police, you have to ally yourself with bad guys to get the guys that are badder,” Mr. Wiley said in one of several interviews.»

CIJA og samarbeidspartnerne Al-Nusra i Aleppo

Cæsar-bildene

Som vi vet var nærmere 80% av Syria inntatt av diverse terrorgrupper helt fram til Russland kom Syria til unnsetning i 2015. Samarbeidet med terrorgrupper sikret at Wiley nå sitter på 700 000 dokumenter – 3 tonn. De berømte Cæsar-bildene inngår i denne samlingen. Bilder denne Cæsar har smuglet ut av Syria, brukes som en vandreutstilling om Assads ondskap. Denne Cæsar er dypt skuffet over å ha blitt lurt til å tro at alle de 55 000 bildene han har skaffet til veie ikke kan brukes. Ikke vil det bli en rettssak og ikke er disse bildene bevis for noe som kan relateres til Assad.

Disse bildene har null verdi i en rettsak og er et falsum. Det visste Wiley.

2011- 2018: 3 tonn med dokumenter

“Assad- regimet” har “A mania for documentation that we haven’t seen since the Khmer Rouge and the Nazis.”

Disse 700 000 dokumentene er hentet og smuglet ut av Syria ved hjelp av terrorgrupper til ukjent sted i Europa hvor de er scannet, sortert og lagret….Og, ligger og venter på å bli brukt i en krigsforbryterdomstol som ALDRI kommer til å bli etablert. Disse 700 000 dokumentene kan rett og slett ikke brukes til noe som helst. Kun brukes til å fyre opp i peisen.

«The Assad Files»

Dette skal være bevisene Wiley mener skal klistre president Assad til krigsforbrytelser.

Norge og ICC

Norge har et forklaringsproblem fordi Norge vet at disse såkalte bevisene ikke kan brukes i noen internasjonal rettsinstans.

Norge vet at president Assad eller de tusenvis av offentlig ansatte i Syria ikke kan bringes inn for den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.

William Wiley gjorde det klart allerede i 2011 at det ikke var mulig å bringe Assad, ledere for sikkerhets eller det politiske etterretningsapparatet inn for ICC. De store «fiskene» var umulige, i beste fall kun ansatte som på lokalt nivå, sa Wiley. Han ville samle «kjedebevis» («linkage evidence»). Norge har ratifisert Roma- traktaten og er medlem av ICC. Således kan Stoltenberg bringes inn for krigsforbryterdomstolen i Haag. USA er ikke medlem av ICC. Derfor kan ikke Obama stilles for ICC. Syria er heller ikke medlem av ICC.

Sikkerhetsrådet i FN kan vedta på selvstendig grunnlag at personer kan bringes inn for ICC, men det har Russland og Kina blokkert. Med Libya friskt i minne. Norge vet at ICC ikke kan fremme saker uten samarbeid med landets myndigheter hvis borgere man vil føre saker mot i ICC.

Norge vet at den eneste internasjonale straffedomstolen ICC, aldri etterforsker eventuelle krigsforbrytelser mens en krig pågår. Hvorfor ikke? Man vet jo ikke hvem som vil vinne krigen…Det er bare taperne som bringes til Haag. Men, det er lov å drømme selv om drømmene koster 12 millioner skattekroner.

Norge vet at det heller ikke finnes noen annet internasjonal straffedomstol som kan reise sak mot president Al-Assad eller  syriske tjenestemenn eller andre i «Assad-regimet». Det er heller ikke mulig å etablere hybriddomstoler. Det er heller ikke mulig å etablere domstoler i et «tredjeland». Israel eller USA for eksempel. Disse landene har nok å svare for selv. Den arabiske liga vil ikke ta i en slik sak.

Norge og NGOer

Norge gjemmer seg bak de såkalte norske bistandsorganisasjonene når de gir tilskudd til Syria. Det er disse NGOene som forvalter disse pengene under dekke av tilskudd til skole, nødhjelp, sivilsamfunnsgrupper osv. Det disse NGO ene i realiteten gjør er å sette norsk utenrikspolitikk ut i livet. ( Stortingsmelding 15 2008/09– de nye aktørene i utenrikspolitikken 10.2). I Syria vet vi at de norske NGOene kun opererer i områder kontrollert av terrorgrupper. Nå er alle samlet i Idlib. Men, det er umulig for oss å vite helt konkret hvem som er sluttmottakeren for milliarder av norske skattekroner. I Idlib styrer terrorgrupper all virksomhet og de 140 NGOene der er bokstavelig talt i lomma på terrorgrupper. Også Norsk Folkehjelp, Leger Uten Grenser, Norwac, Flyktningehjelpen.

Norge og støtten til CIJA

Men, det stiller seg annerledes med støtten til CIJA.

Norge har et stort forklaringsproblem om hvem som er sluttmottakeren av disse 12 millioner bistandskronene som Wiley mottar. Norge vet at det Wiley gjør er straffbart. Det er krig i Syria. Å legge til rette for at syere kan ta seg ulovlig inn i Syria, samarbeide med terrorgrupper, plyndre offentlige dokumenter ut av Syria ved hjelp av terrorgrupper er i seg selv straffbart. Norge vet også at terrorgruppene Wiley samarbeider med begår krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og terror. Norge vet at Syria er invadert av hundretusen utenlandske terrorister.

Allikevel sponser Norge denne Wiley med mange millioner kroner. Betaler ham rett og slett for å begå straffbare handlinger.

Norge gir direkte støtte til terrorgrupper

Jeg tør påstå at Norge ved å gi millioner av kroner til CIJA gjør seg skyldig i direkte støtte til terrorgrupper i Syria. Norge kan ikke bortforklare støtten til CIJA som støtte til bistand eller humanitær bistand hvor det er vanskelig å spore sluttmottakeren. Wiley og CIJA og terrorgruppene i Syria har direkte forbindelse med hverandre. Wiley ville aldri kunnet  sitte på disse 700 000 dokumentene fra områder terrorgrupper har erobret fra den syriske hæren UTEN i direkte samarbeid med islamistiske terrorgrupper som IS, Al-Nusra, Free Syrian Army eller Jaish al-Islam for å nevne noen. Alle på FN, USA og EUs terrorliste.

Wiley sier det jo også selv at han er avhengig av å samarbeide med overnevnte terrorgrupper for å få hjelp med å plyndre dokumenter fra offentlige bygninger og kontorer. Dette gjør ikke disse gruppene gratis.  “paid operatives had learned to swoop in and gather documents when government offices fell into rebel hands”.

Man må også stille seg det spørsmålet hvem er disse syrerne som står på lønningslista til UD? Når vi vet at norske NGOene ikke tør å ha egne ansatte i Syria fordi det er for farlig, hvem er disse som kan samarbeide med terrorgrupper slik at Wiley har fått 3 tonn med dokumenter kjørt gjennom Syria og smuglet ut av landet og inn i Europa? Uten bistand fra de gruppene som kontrollerer områdene er dette umulig. Det vet Norge. IS er ikke ukjent for norsk UD…

Wiley opplyser at Raqqa er et av områdene hjelperne hans har vært og plyndret dokumenter fra. Vi vet alle at Raqqa var IS sitt hovedsete. Der tore ingen å reise inn dersom man ønsket å reise ut derfra igjen. Wileys menn derimot…

Det blir umulig for Norge å dekke seg bak at de 12 millioner kroner går til pappesker og stiftemaskiner eller til kantinedrift i dette hemmelige stedet Wiley oppholder seg i Europa.

CIJA og den USA-ledede koalisjonen

Det ligger ikke i Wileys mandat å ta en titt på krigsforbrytelsene Norge, USA og de 70 landene som deltar i denne USA-ledede koalisjonen som har invadert Syria under påskudd av at de er der for å bekjempe IS begår.

CIJA og IS

Wiley omtaler nærmest i en bisetning at også IS står i arbeidsinstruksen til CIJA, men sier dette fikser landene terroristene kommer fra ved bruk av nasjonale terrorlover og lokale domstoler.

CIJA og Irak

Det står på vaskeseddelen fra UD at CIJA også har Irak på arbeidslisten. Dette er arbeid nord i Irak,

CIJA og White Helmets er propagandaredskap

På samme måte som White Helmets er et redskap for vesten er CIJA det også. De er propagandamaskiner for Vesten med nær tilknytning til ulke terrorgrupper i Syria. De blir finansiert av landene som kriger for regimeskifte i Syria. Formålet med disse våpnene er å manipulere mediene og politikerne og folket til å promotere regimeskifte i Syria. Vaskeseddelen er at «Assad-regimet» begår krigsforbrytelser. Vesten må invadere. Og, det har vesten gjort- også Norge.

Hvor er pengene?

Hva brukes de til? Kan Norge gjøre rede for hvem som er sluttmottakeren av 12 millioner skattekroner? Norge har gitt penger til CIJA også før 2016

Regjeringen bør tvinges til å legge fram en rapport om hva 12 millioner kroner er brukt til. UTEN bortforklaringer. Dette er nemlig klart nok!

Ser man på UDs tilskuddsportal for Syria er det millioner av kroner som gis til diverse organisasjoner som har «after Assad» som tittel. Som «National Agenda for The Future of Syria» som har mottatt nærmere 13 millioner fra UD.

 

Les også:

Bistandsmidler til opprørskontrollerte områder i Syria: Hvor går pengene egentlig?

 

steigan.no girdeg innsikt i Syria-krigen og andre konflikter som du ikke får i andre norske medier. Klikk her for å bidra til at vi kan fortsette med det.

 

Forrige artikkelMaktesløse politikere og den virkelige klimapolitikken
Neste artikkelKronprins MBS ba Israel om å starte krig i Gaza for å avlede oppmerksomheten