oss 100 kroner!
Av Ivar Austbø.
Wikileaks’ grunnlegger Julian Assange er i hemmelighet blitt siktet av amerikanske myndigheter. Siktelsen ble kjent ved et uhell da den ble nevnt i rettsdokumentene til en urelatert sak.
Dokumentene, som ble skrevet av visestatsadvokat Kellen Dwyer, opplyste ikke om innholdet i siktelsen mot Assange, men Wall Street Journal melder at det skal dreie seg om spionasje. Wikileaks er i spesialetterforsker Robert Muellers søkelys på grunn av publiseringen av eposter fra medlemmer i Hillary Clintons presidentkampanje. Wikileaks’ arbeid har allerede blitt referert til i Muellers etterforskning. Dette var i forbindelse med tiltalen mot russere som står beskyldt for å ha hacket det demokratiske partiet, og Wikileaks ble kun identifisert som Organisasjon 1.
Feilen som gjorde tiltalen mot Assange kjent antas å ha oppstått fordi påtalemyndigheten har for vane å klippe og lime inn tekst fra andre saker for å spare tid når de oppretter en ny tiltale.
En farlig vei
Barry Pollack, en av Assanges advokater sier det er en farlig vei for et demokrati å gå når regjeringen tiltaler noen for å publisere sannferdig informasjon.
Gleen Greenwald i The Intercept skriver at det amerikanske justisdepartementet under Obama i flere år utforsket om de kunne ta ut siktelse mot Assange for spredningen av hemmeligstemplet materiell. De kom imidlertid til at dette ville bryte med pressefrihetsgarantiene gitt av den amerikanske grunnloven. De konkluderte også at dersom de gikk etter Assange, måtte de også de store og etablerte nyhetsmediene som New York Times og The Washington Post – som jo også publiserer hemmeligstemplet informasjon.
Trumps utenriksminister Mike Pompeo, mener derimot at Assange og WIkileaks ikke skal kunne bruke grunnloven som «skjold». Det er for så vidt ikke noe helt ny linje på republikansk side, og Greenwald nevner Sarah Palins ønske om å gå etter Assange med samme iver som man jaktet al-Qaida og Taliban med. Bill Kristol ville bruke USAs kontakter og ressurser til å trakassere, fange eller nøytralisere Assange og hans medarbeidere.
Demokrater endrer syn
Obamas utenriksdepartement mente altså at en siktelse var uaktuelt, hvilket nok representerte en temmelig bred konsensus i det demokratiske partiet. Men Greenwald skriver at ønsket om å ta ned Assange nå vil ha mer støtte på demokratisk side.
Wikileaks’ offentliggjøring av Clinton-kampanjen satte dem i et dårlig lys, og skapte mye sinne blant demokrater som mente at dette var partisk drahjelp til Trump. Det konstante mediekjøret om konspirasjonsteorien som satte epostene i sammenheng med en påstått russisk påvirkningsoperasjon – en sammensvergelse mellom Putin og Trump-administrasjonen – for å vinne valget for Trump har pisket opp sinnet mot Assange ytterligere.
De ble levert inn hos i føderal rett i Virgina, som håndterer mange saker som involverer nasjonal sikkerhet.
The Guardian skriver om siktelsen her. Og Nettavisen her.
Den 47-år gamle australsk-ecuadorianske WikiLeaks-grunnleggeren har vært bosatt i Equadors ambassade i London siden 2012. Han søkte tilflukt dit etter å ha blitt etterforsket for anklager om seksuelle overgrep i Sverige. Etterforskningen er på det nåværende tidspunkt lagt til side.
Ettersom det ikke finnes noen utleveringsavtale mellom Storbritannia og Ecuador, kan ikke Assange pågripes inne på ambassaden. Han har derfor blitt værende på ambassaden i frykt for å bli utlevert til USA.
Han frykter han vil bli tiltalt for å ha offentliggjort lekkasjer på WikiLeaks om mulige amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, samt hemmelig kommunikasjon i det amerikanske diplomatiet.
Assanges nettsted la også ut tusenvis av eposter stjålet fra Demokratene og Hillary Clintons valgkampapparat i 2016.
Spesialetterforsker Robert Mueller har tiltalt en lang rekke navngitte russere som oppgis å være etterretningsagenter for datainnbruddet, som WikiLeaks publiserte resultatet av.
