Saudi-Arabia er ikke en stat, det er en kriminell organisasjon

0
Det første landet Donald Trump besøkte som president var Saudi-Arabia.

Av Pål Steigan.

I november 2017 ble et stort antall prinser i Saudi-Arabia arrestert på ordre av kronprins Mohammed bin Salman (MBS). De arresterte ble torturert og flere av dem skal ha blitt hengt opp etter føttene. En av dem som ble hengt opp etter føttene var prins Alaweed bin Talal, som hadde en formue på 7 milliarder dollar. Kilder som Daily Mail snakket med hevdet at det amerikanske leiesoldatselskapet Blackwater deltok i aksjon og utførte torturen. Den saudiske kronprinsen skal ha konfiskert mer enn 194 milliarder dollar fra kontoene til de arresterte.

Dette kommer opp igjen nå som begivenhetene rundt det makabre drapet på journalisten Jamal Khashoggi blir mer og mer kjent. Når man leser om ei drapsgruppe på 15 folk med nære forbindelser til kronprins MBS som skal ha torturert, drept og partert journalisten, så er det som å lese en surrealistisk skrekkroman. Enda de opplysningene som dryppes fra den tyrkiske etterretninga virker ekte, så er det så man har vansker for å tro det.

Barack Obama belønnes av Saudi-Arabia

En kriminell organisasjon

Men det kommer antakelig av at vi gjør den feilen å betrakte Saudi-Arabia som en vanlig stat, i den grad et autokratisk hodekapperregime kan være en vanlig stat. Men det blir lettere å forstå at de kan handle som de gjør når man innser at denne staten ikke er noe annet enn en «vertikalt og horisontalt integrert kriminell organisasjon,» som Sarah Chayes  og Alex de Waal skrev i The Atlantic.

 «I virkeligheten er ikke Saudi-Arabia noen stat i det hele tatt. Det er to måter å beskrive dette på: som et politisk prosjekt med en smart, men i det lange løp grunnleggende dødsdømt forretningsmodell, eller som en enhet som er så korrupt at den tilsvarer en vertikalt og horisontalt integrert kriminell organisasjon.»

De beskriver den saudiske kongen som en toppsjef i et familieselskap som omgjør oljeinntekter til penger han bruker til å kjøpe politisk lojalitet. Dette kommer både i form av direkte smøring og i form av handelskonsesjoner til de utallige prinsene som landet holder seg med. Dette holdes sammen med en brutal sikkerhetstjeneste som er rikelig utstyrt med utstyr fra USA.

Uansett utenriksminister har Norge et nært forhold til oljediktaturet Saudi Arabia

Kjøper lojalitet og innflytelse i utlandet

Det er ikke bare internt at denne kriminelle organisasjonen kjøper seg lojalitet. Dette gjelder i høyeste grad også i utlandet. Slik kjøpte saudiene lojaliteten til en viss alkoholisert amerikansk millionær ved navn George W. Bush lenge før han ble president, og beholdt den da han ble valgt. Slik kjøpte de seg støtte fra Barack Obama og Hillary Clinton, og slik har de fortsatt å kjøpe støtte fra Donald Trump.

Når saudiene med sin kriminelle opptreden både internt og eksternt slipper unna med det, så er det fordi massevis av ledere over hele verden har latt seg bestikke.

For USAs del kommer også det forholdet at dollaren og dermed USAs hegemoni hadde vært ille ute dersom den ikke var forankret i petrodollarsystemet, et system som tvinger land som hendler i olje, det vil si alle land i verden, til å først kjøpe dollar.

Denne korrupsjonen gjelder også i høy grad mediene, de private selskapene og andre maktpersoner. The Intercept viser at en rekke sentrale personer i amerikanske medier står på lønningslista til saudiene og for rikelige betalinger derfra. Washington Post, som i det siste har gått til offensiv mot saudiene på grunn av drapet på deres skribent Jamal Khashoggi spør på lederplass: «Hvorfor jobber du for en morder?»

Mediefolk i mordernes tjeneste

Men The Post behøver ikke gå langt for å finne noen som treffes av det spørsmålet. Carter Eskew, som er lederskribent i avisa, og som var rådgiver for Al Gores presidentkampanje, driver det nest mest aktive lobbyfirmaet for Saudi-Arabia i USA og mottar 150.000 dollar i måneden for det. Firmaet ble startet av sentrale folk i Hillary Clintons kampanje.

Ed Rogers, som også skriver lederartikler i The Post, jobber som politisk agent for det saudiarabiske regimet i USA og mottar klekkelig betaling for det. Rogers har lenge jobbet for Det republikanske partiet og hans konsulentfirma BGR Group, som han leder, fornyet nylig sin kontrakt med saudiene. De jobber for å opprettholde gode forbindelser mellom Riyadh og USA, inklusive politikerne og mediene. Kontrakten er på 80.000 dollar i måneden.

Davis Ignatius, med tette kontakter med CIA og Saudi-Arabia har skrevet reine hyllningsartikler om kronprins MBS nettopp  i The Post. Han overgås bare av Tom Friedman i New York Times, som har skrevet rein panegyrikk for MBS.

Angela Merkel og kronprins Mohammed bin Salman (MBS), (Foto: dpa)

Toppsjefer og politikere har valfartet til de kriminelle

Etter drapet i Istanbul sprekker ballongen og NYT skriver sjøl om hvordan hele toppsjiktet i amerikanske medier og korporasjoner har gjort sine hoser grønne hos hodekapperne i Riyadh. De som feiret kronprins MBS var Rupert Murdoch, Walt Disney-sjef Robert A. Iger, sjefen for Warner Bros og ikke minst Amazon-sjef og Washington Post-eier Jeff Bezos.

Sveriges statsminister Stefan Löfven, med sin feministiske utenrikspolitikk, har naturligvis vært i Riyadh og bedt saudiene om unnskyldning for litt for mye svensk kritikk av dem, slik også svenskekongen har vært der for å sikre en feit våpenkontrakt. Andre som har vært på signingsferd til Riyadh er Børge Brende, Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide. Sistnevnte klarte til og med å si at «Norge og Saudi-Arabia har gode bilaterale relasjoner og sammenfallende posisjoner innenfor flere utenrikspolitiske områder,» og gikk sterkt inn for at norsk næringsliv skal satse i Saudi Arabia.

 

Og da er vi tilbake til det spørsmålet Washington Post stilte: Hvorfor jobber dere for mordere?

Forrige artikkelOmtrent halvparten av USAs soldater tror at det snart bryter ut en storkrig
Neste artikkelStephen F. Cohen: Mer kald krigs-ekstremisme og farligere kriser
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).