oss 100 kroner!
Av Bjarne Berg Wig.
Finnes det en skjult krise som underbygger andre kriser?
Finne det en ”meta-krise”?
Svaret er: Tenkning som for lengst har gått ut på dato.
Første del av artikkelen finner du her.
Det finnes ingen erstatning for kunnskap. Og ekte kunnskap handler om å forstå virkelig verden som systemer og dynamiske sammenhenger der 90% av informasjonen befinner seg under overflaten. Når vi bruker begrepet systemtenkning, består det av to ord: System – hvordan verden og vi faktisk fungerer, og tenkning – hvordan vi tenker om virkelig verden, det vil si våre mentale modeller. Ordet system har mange ”fag”: systemdesign, systemteori, systemdynamikk, systems engineering, systembiologi og mange flere.
Det første vi må lære i systemtenkning, er å se sykliske sammenhenger (sløyfer) i stedet for enkle lineære årsak–virkning-sammenhenger. Mediene er fulle av slanketips som ikke virker (eller som faktisk gjør vondt verre). Og forklaring på hvordan noen slemme er skyldig i ett eller annet fælt.
Mange som føler at de ikke får gjort en god nok jobb føler at de er deres egen feil. Sannheten er at gode folk alltid taper mot et dårlig system. Når de fleste går på limpinnen her, er det både fordi hjernen 1) vår er utviklet slik at den liker å «tro» på enkle forklaringer og 2) fordi tenkningen vi er trent opp i er preget av en lineær årsak–virking: «Når vi spiser mindre sukker, blir vi slankere.»
Hjernen vår er utviklet slik at den lynraskt lager en forklaring på noe. Hvis jeg for eksempel sier at ”de 1% mest intelligente mennene har en tendens til å gifte seg med mindre intelligente kvinner”, lager din hjerne lynraskt en tolkning. Kanskje noen feminister også reagerer med sinne fordi det er ”intelligente menn” og ”mindre intelligente kvinner”. Men disse dataene har ingen ting med intelligens eller kjønn og gjøre. Et utvalg på 1% av befolkningen vil ha 99% sjanse for å treffe på resten. En intelligent kvinne vil ha 1% sjans for å treffe på en like intelligent mann!
Portvokterne av utdaterte mentale modeller
En kan ikke forklare vulkanutbrudd ved å se magma flyte nedover en fjellside. Vi må forstå geologi og jordskorpenes bevegelser, de indre kreftene som utløser dem. Slik er det også med samfunnet vi lever i – opp mot en dogmatisk forenklet og utdatert tenkemåte, trenger vi systemtenkning. Politikk er systemutvikling, men politikere med systemtenkning er svært, svært sjelden vare. Ofte er det motsatt: Å utvikle teorier og forsøke å observere fakta og forsøke å forstå de systemiske sammenhengene for å få dypere og mer helhetlig kunnskap blir ofte avvist mennesker som har en nærmest religiøst forhold til sine utdaterte mentale modeller. Jeg kaller dem portvokterne av utdaterte mentale modeller. De har funnes i alle tider. Også i stor grad i bevegelsene for frihet, likhet og broderskap og i bevegelsene for sosialismen. De er farlige enten de tilhøre høyre eller den såkalt venstresiden (en betegnelse som er i ferd med å gå ut på dato)
La oss se litt på Portvokternes agenda.
- Markedsliberalister tror på markedet, konkurranse og prestasjonslønn, enda forskning viser at det svært ofte fungerer ødeleggende. Konkurranseutsetting av NSB er dyrt, byråkratisk og unødvendig. På samme måte som for eksempel Vinmonopolet, kan NSB bli både mye bedre og billigere totalt sett. Menneskene i NSB og Jernbaneverket er mer enn bra nok! Ved å frigjøre de enorme skapende ressursene som finnes blant ansatte og ledere, kan en hvilken som helst virksomhet bli såkalt ”verdensklasse”.
- Et slående eksemplet på mangel på systemtenkning er dramaet som i noen år har utspilt seg utenfor vår egen stuedør med millioner av mennesker på flukt fra Midtøsten og Nord-Afrika. Når flere allierte land bombet Libya for å «beskytte sivile» var det fra USA (med Hillary Clinton i spissen), Israel og andre en forlengelse av en mangeårig krigspolitikk som de facto har drept millioner og ødelagt store deler av Midtøsten. Når den rød-grønne regjeringen i sin tid valgte å gå aktivt inn som krigsmakt var det antakelig for enkelte et uttrykk for en mental modell der Norge representerer de «gode» og den velmenende humanismen fra Jonas Gahr Støre og Kristin Halvorsen. Det fantes sikkert vikarierende motiver hos noen som fikk godt betalte posisjoner etterpå (!), men de fleste politikerne og ledelse og i kirken og andre er ikke onde mennesker med vikarierende motiver. Problemet er at de lever med en utdatert tenkemåte og en forestilling om at vi representerer det gode.
Som professor Terje Tvedt viser i sin bok ”Det internasjonale gjennombruddet” ”Norsk bistand er ikke primært en forlengelse av norsk misjonsvirksomhet. Norsk bistand er derimot en konsekvens av landets forhold til USA. Og bistand er ikke en konsekvens av noen norsk egenart, men har til gjengjeld lagt premissene for hvordan man i Norge i dag diskuterer innvandring og internasjonalisme.” (Bjørn Gabrielsen i DN 1.12.17)Libya var et samfunn og et system i endring med ulike strømmer av stammekonflikter kombinert med ulike politiske bevegelser for og imot mot Oberst Gaddafi. Likevel var det et samfunn med skoler, transport, butikker, sykehus. En faktisk fungerende stat. Kanskje den mest velfungerende i Afrika. Norge brukte i følge forsvaret 430 millioner skattekroner på å ødelegge infrastrukturen i denne staten. I følge Fedrelandsvennen raserte bombene anlegg som vannforsyning, elektrisitet, fjernsynsstasjoner, sykehus, skoler samt sivilt nabolag. Sett med systembrillene har vi brukt 430 millioner på å ødelegge et system det var mulig å leve i (med sine store mangler), til et system uten grunnleggende livsviktige funksjoner. Mange velger faktisk flykte til en tryggere tilværelse.
Fornying av systemtenkning
Det fantes tider da arbeiderbevegelsen og den demokratiske og sosialistiske bevegelsen ble inspirert av systemtenkere som Hegel, Darwin, Marx og Engels, Antonio Gramsci og Albert Einstein. Disse og mange andre teoretikerne danner også i dag et viktig bakteppe for systemtenkning. Vi må studere, utfordre og bygge videre på teorier fra tidligere systemtenkere. Men det meste av jobben gjenstår. Verden og vår menneskeslekt trues av flere ”ville” problemer som krever millioner av systemtenkere og utvikling av ny kunnskap.
Vi kan dele problemer inn i tre. Ut fra hvor omfattende og dyp systemtenkning som trengs for å finne løsninger. Jeg kaller dem ”tamme”, ”halvville” og ”ville” problemer.
- Et tamt problem er et problem man faktisk har kunnskap nok om hvordan man løser. Vi vet for eksempel mye om hvordan vi reduserer sykefravær ved å gjøre arbeidsplassen tilrettelagt for alle og utvikle et arbeidsmiljø der alle blir sett og verdsatt. Selvsagt er det utfordrende og krever dyktige lederskap og samarbeid med ansatte, helsepersonell, tillitsvalgte og verneombud. Likevel har vi kunnskap om systemet som helhet og sammenhengene for å utvikle et langsiktig godt arbeidsmiljø. Derfor kaller jeg det et tamt problem.
- Et ”halvvilt” problem krever mer forskning og man har flere ubesvarte spørsmål. Et eksempel er god integrering av innvandrere. Man har mye kunnskap, men trenger å stille nye spørsmål og forske og prøve ut politikk som virker. Forskere, politikere, faglig tillitsvalgte, ledere i lokalmiljøer osv. En forutsetning er igjen å ikke la ”portvokterne” av utdaterte mentale modeller få dominere med sine trosbaserte løsninger.
- Et vilt problem er de store grunnleggende spørsmålene som menneskeheten må løse hvis vi skal overleve som art. Kriger, miljøødeleggelser, fattigdom, og de mange millioner som mentalt havner i ensomhet og utenfor. (Det dør flere mennesker av selvmord enn i alle kriger og katastrofer til sammen).
En verden av systemtenkere
Her trenger vi 7 milliarder systemtenkere og helt nye politiske bevegelser – fornying av det poliske landskapet. Det finnes en epidemi som er godartet og som kan utgjøre et håp. Nettbasert kommunikasjon der ungdom, vanlige arbeidsfolk, forskere og akademikere kan utvikle og dele kunnskap.
Men – da må vi ikke la portvokterne kontrollere dette mediet.
Da er vi i alvorlig trøbbel.
