EU, Storbritannia, Russland og Kina samarbeider om å omgå USA-sanksjoner

0

USAs sanksjonspolitikk får stadig flere uventede resultater. Det er nå klart at EU, Storbritannia, Russland og Kina vil opprettet en ny internasjonal mekanisme, en såkalt «special purpose vehicle (SPV)», som er en finansiell kanal for å gå utenom USAs sanksjoner mot Iran. SPV skal gjøre det lettere for deltakerlandene å utføre handelstransaksjoner med Iran og blant annet betale for kjøp av iransk olje.

EU, Storbritannia, Russland og Kina ønsker å redde atomavtale med Iran, en avtale som står i fare fordi USA ensidig har trådt ut av den og truer med sanksjoner mot alle andre som ikke gjør det samme. Russland og Kina er Irans allierte og rammes samtidig av andre sanksjoner fra USA, så det er jo ikke uventet at de står sammen her. Men EU og Storbritannia, som er USAs allierte, og gir vanligvis opp sine egne interesser dersom USA forlanger det av dem, og derfor var det ventet at de også ville gjøre det her. Det har de altså ikke gjort foreløpig, men tvert om valgt å gå sammen med Kina og Russland om å lage et finansielt instrument som går utenom de internasjonale systemene som USA kontrollerer.

Betalinger i SPV-systemet vil naturligvis ikke bli gjort i dollar, men i en av medlemslandenes valutaer. Dermed er dette et nytt brudd på dollarhegemoniet og et nytt skritt i retning av en multipolar verden.

Det varte da heller ikke mange timene etter erklæringen om SPV før USA gikk til angrep på det. Utenriksminister Mike Pompeo kalte den for det «mest kontraproduktivt tiltaket man kan forestille seg».

Russland og Kina har allerede lagd sine egne systemer som går utenom USA-kontrollerte institusjoner, men nå har de altså gjennom SPV fått følge av EU og Storbritannia. Dette er en milepæl som det er vanskelig å overvurdere. Det viser også i hvor stor grad USA nå gjennom sin sanksjonspolitikk tvinger stadig flere motstandere til å gå sammen.

USAs sanksjoner er lagt opp slik at de ikke bare rammer i første ledd, men også i alle ledd som følger etter. Først sansksjonerer man Iran, så sanksjonerer men dem som handler med Iran, så sanksjonerer man dem som handler med dem som handler med, og så videre i det uendelige. Det er dette Kina har fått merke da landet nylig ble rammet av sanksjoner fra USA fordi landet hadde kjøpt våpen fra Russland. Kinas våpenkjøp er fullstendig lovlig i henhold til internasjonale regler, men likevel blir Kina rammet av økonomiske sanksjoner på grunn av denne handler. Dette har fått Kina til å protestere kraftig og stille krav til USA om å umiddelbart trekke tilbake disse sanksjonene.

Ekko fra en svunnen tid

Vi har tidligere pekt på at USAs brudd med Iran-avtalen kan bety slutten for det internasjonale banksystemet SWIFT (Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication). Det er Financial Times som melder at SWIFT kan komme til å bli målskive for sanksjoner fra USA fordi systemet også inkluderer banker i Iran. (Artikkelen er bak betalingsmur, men er omtalt herDeutsche Wirtschafts Nacrichten.)

Nicolas Véron, som er seniorforsker ved Peterson Institute for International Economics sier at et forsøk på å militarisere SWIFT vil være en trussel mot hele systemet. Både Russland og Kina har lenge vært klar over faren for at USA kan komme til å blokkere SWIFT og de har derfor bygd opp sine egne alternativer. Det kinesiske systemet CIPS er allerede innarbeidet og er konstruert slik at det samarbeider sømløst med SWIFT, men også slik at det kan fungere like bra uten SWIFT. Det betyr at det allerede finnes systemer som kan overta dersom USA fortsetter slik landet gjør nå. SPV peker i den retningen.

USAs virkemidler er som ekko fra en svunnen tid, fra den gangen USA virkelig var den eneste og dominerende supermakta og kunne bestemme de internasjonale kjørereglene. Dette er høyt spill fra USAs side, og landet risikerer at motstanderne er blitt sterke nok til å syne Washingtons bløff, og da kan det USA-dominerte rakne mye fortere enn tidligere antatt.

Forrige artikkelHva var Aftenpostens ansvar for Libya-katastrofen?
Neste artikkelVad vill du bli när du blir stor?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).