oss 100 kroner!
Den franske energigiganten Total selger seg ut av gassfeltet South Pars i Iran. Selskapet har en eierandel på 50,1 prosent i South Pars II, men har valgt å selge den fordi de ikke har lykkes i å få et unntak fra de sanksjonene som USA har innført mot Iran. De selger til det kinesiske selskapet CNPC som fra før av har en eierandel på 30 prosent i South Pars II. CNPC er verdens tredje største olje- og gasselskap.
South Pars er det største gassfeltet i verden og investeringer der anses som svært lukrative. USA forsøker å strupe Irans økonomi for eventuelt å utløse ei politisk krise i landet som kan føre til regimeskifte. EU har tatt avstand fra USAs sanksjoner, men Total mener tydeligvis at de ikke har tilstrekkelige garantier mot hevnaksjoner fra USA til å opprettholde investeringa.
Kina derimot har ikke tenkt å gi etter for truslene fra Donald Trump. Det kinesiske utenriksdepartementet sier i en uttalelse at Kinas økonomiske forbindelser med Iran er lovlige og ikke i motsetning til noen FN-resolusjoner.
«Kina og Iran har i lang tid hatt åpne, transparente og normale økonomiske forbindelser … som er fornuftige, rettferdige og lovlige,» sier kinesisk UD, som også understreker at disse forbindelsene ikke skader interessene til noe land, og derfor både bør respekteres og beskyttes. Kina kjøper råolje fra Iran til en verdi av 15 milliarder dollar.
Det er USA som har brutt ut av den internasjonale atomavtalen med Iran. Denne avtalen er forankret i FN og er også tiltrådt av EU. Men USA mener seg hevet over FN og internasjonale avtaler og har altså vedtatt svært strenge sanksjoner mot Iran som også vil ramme enhver som handler med eller investerer i Iran.
Der vestlige firmaer som Total trekker seg ut kommer nå Kina og kinesiske selskaper inn. Det statlige kinesiske investeringsselskapet CITIC Group ga nylig Iran en kreditt til en verdi av 10 milliarder dollar og China Development Bank planlegger å gi en kreditt til en verdi av 15 milliarder dollar, skriver Japantimes. Kineserne investerer i alle sektorer av Irans økonomi, ikke bare i energisektoren, men også i veier, sjukehus og infratruktur.
Når vi skriver «til en verdi» av x antall milliarder dollar er det fordi det er usannsynlig at kreditten vil bli gitt i dollar og mer sannsynlig at den blir gitt i yuan renminbi, som mer og mer blir en internasjonal valuta, og ikke minst i Kinas samhandel med andre land. Investeringene i Iran vil være enda et skritt i retning av å etablere petroyuan som en rival til petrodollar.Petrodollar har siden 1974 vært bærebjelken i USAs globale økonomiske hegemoni. Alle land som handler i olje, og det er alle land i verden, har vært nødt til først å kjøpe dollar for å kunne kjøpe olje. Det har vært en sikker garanti for etterspørsel etter dollar, og har gjort det lett for USA å finansiere sit stadig økende underskudd gjennom å «trykke» dollar. Petroyuan vil være en økende trussel mot dette systemet og vil gjøre det mulig for land som ønsker det å omgå det amerikanske hegemoniet.
«Vestlige selskaper bør komme seg til Iran raskt,» sier Ferial Mostofi, som er investeringssjef for Irans handelskammer, «i motsatt fall kommer kineserne til å ta over.»
Kinas investeringer i Iran er i tråd med den kinesiske strategien som er kalt «silkeveibeltet», eller Belt and Road Initiative, som skal omfatte hele det asiatiske kontinentet fram til Europa og Afrika, og der det skal investeres i mer enn 60 land. USA ser naturligvis dette som en alvorlig trussel mot sitt hegemoni og ønsker å forhindre dette så godt de kan. Sanksjonene mot Iran er sannsynligvis et ledd i dette, men til nå har de altså hatt motsatt virkning. Sanksjonene bidrar til å styrke Kinas posisjoner, fordi Kina, i motsetning til Europa, har styrke til å stå i mot USAs trusler.
