oss 100 kroner!
Av Pål Steigan.
Her på steigan.no har vi i lengre tid ført en diskusjon om situasjonen i Syria og USAs rolle i krigen. En av dem som har deltatt i denne diskusjonen er Arnljot Ask (AA). I sitt siste innlegg oppsummerer han en del punkter vi er enige om, og det er svært bra. Men han er fortsatt ikke villig til å si at det USA gjør i Syria kan kalles en okkupasjon. Der er vi svært uenige. Vi er også uenige om den rollen den kurdiske bevegelsen PYD/SDF spiller i krigen om Syrias framtid.
AA oppsummerer det vi er enige om slik:
«I debatten med Pål Steigan (PS) er jeg enig på følgende tre viktige punkter:
* Hans tredje avsnitt i 8.august-innleget, om at vi støtter Syrias forsvarskamp mot den imperialistiske alliansen med USA i spissen. (Her inkluderer jeg da alle krefter i Syria som slåss mot inntrengerne) Det var USA og allierte som utnytta og infiltrerte protestbevegelsen våren 2011 til å dra i gang regimeskiftekrigen.
Så er det mitt syn at krigen etter hvert utvikla seg på flere plan, med motsetninger både mellom intervensjonistene og innad i det syriske samfunnet, mens USA og Russland hele tiden har vært hovedaktører i den geopolitiske rivaliseringa rundt krigen.
* At USA-soldater er ulovlig i Syria. Og strategisk har ikke USA gitt opp målet om regimeendring, sjøl om de har innsett at det ikke vil lykkes i denne runden. Derfor må de amerikanske soldatene ut for å få en endelig fredsløsning.
* At vi som antiimperialister i Norge har et særskilt ansvar for å avsløre og bekjempe det offisielle Norges ansvar og rolle på aggressorsiden i denne krigen. Her er det å få Norge til å trekke seg fra sanksjonskampanjen mot Syria og få alle norske soldater hjem fra Inherent Resolve oppdragene, samt avslutte alle våpenleveranser til landene i regionen, de umiddelbare oppgavene.»
Dette er bra, sjøl om man ser at det ligger en uløst motsetning i teksten. AA sidestiller USA og Russland som «intervensjonister». Men den enorme forskjellen er at USA har invadert og okkupert områder i Syria fullstendig ulovlig, mens Russland er i landet etter invitasjon fra landets lovlige regjering. Denne uklarheten forsterker seg videre i AAs innlegg.
Helt åpenbart en okkupasjon
Et helt sentralt spørsmål som vi er uenige om er dette: Er USA okkupant i Syria eller ei? AA skriver:
«Min forståelse av okkupasjon er at en fremmed makt har tatt kontroll over hele eller deler av territoriet til en annen stat. PS sier sjøl at «det er SDF som er infanteriet som har kontrollen på bakken» i nordøst Syria. Hans okkupantanalyse bygger på at USAs luftstyrke og rollen som våpenleverandør gjør at det er USA som har den reelle kontrollen over dette området. Og han hevder at hvem som har den sivile, administrative makten heller ikke spiller noen rolle.»
Jeg skjønner ikke hvorfor AA har behov for å finne skjønnmalende ord for å beskrive USAs rolle I Syria. Etter mitt syn dreier det seg om en okkupasjon, og det etter ordboksdefinisjonen av hva en okkupasjon er. I Store norske leksikon leser vi:
«I folkeretten har okkupasjon flere betydninger. Oftest siktes det til militær okkupasjon under krig (lat. occupatio bellica), en besettelse av en fiendtlig stats område. Regler finnes i Landkrigsreglementet i 4. Haagkonvensjon av 1907. Et område som faktisk befinner seg under den fiendtlige hærs kontroll, er under okkupasjon, men kontrollen må være noenlunde veletablert.» (Min utheving, PS.)
Det kan ikke herske tvil om at USA har militær kontroll over Nordøst-Syria og at den kontrollen er vedvarende. Etter folkeretten er det en okkupasjon. Men AA har behov for å fjerne okkupantstempelet fra USA, ikke av hensyn til USA, men av hensyn til det kurdiske PYD/SDF. For hvis det er tale om en okkupasjon, er det som han sier tale om at «hovedpartiet i SDF, kurdiske PYD, må betraktes som lakeier/medløpere for en okkupantmakt.» Og der ligger puddelen begravet. AA vegrer seg for å kalle USA en okkupant, ikke fordi han er med i noen «heia-gjeng for USA», slik desken i Klassekampen feilaktig hadde gitt som tittel på en replikk fra meg. AA vil unngå å kalle USA okkupant fordi han, som den erfarne anti-imperialist han er, ser hvilke konsekvenser en slik definisjon får for vurderinga av PYD/SDFs rolle.
Har SDF kontrollen over Nordøst-Syria?
Når AA skal drøfte hvem som har den militære kontrollen over Nordøst-Syria, går han ikke til de sentrale kildene. Han driver istedet tekstanalyse av hva en talsmann for SDF, Salih Muslim, har sagt og han kommer med følgende utsagn:
«Dersom USA skulle prøve på å ta kontrollen over territoriet i nordøst Syria og bryte opp den lokale militære og sivile styringsstrukturen der, måtte de gå i militær konfrontasjon med SDF.»
Jeg kommer tilbake til at USA har full militær kontroll over Nordøst-Syria, men først bare dette: Dersom USA ikke hadde denne kontrollen hadde de ikke behøvd å bryte opp noe som helst på bakken. SDF er 100 prosent avhengig av militære forsyninger fra USA. Det første USA kunne gjøre var å unnlate å levere våpen og ammunisjon (og penger) til SDF, så hadde denne «millitære og sivile styringstrukturen» brutt sammen av seg sjøl. Eller hvis USA syntes det ble for lenge å vente, kunne de simpelthen bombe SDFs stillinger flate fra lufta, og det ville ikke ha vært noe som helst SDF kunne ha gjort med det. SDF har ikke antiluftskyts som ville kunne ha hindret USA i å utslette dem. Det AA i likhet med andre tilhengere av PYD/SDF ikke vil innse er at deres makt i området er fullstendig prisgitt USAs overlegne luftvåpen. De er der på USAs nåde. Og USA har stor nytte av dem, for så slipper USA å ha så mange soldater på bakken.
Hvem har kommandoen over Nordøst-Syria?
Det AA ikke gjør, og det er svært ulikt ham, er å gå til de militære kildene. For hvis han hadde gjort det, ville han ha sett at overkommandoen som styrer operasjonene i Nordøst-Syria, som i regionen forøvrig, ligger hos USAs CENTCOM, som er under kommando av general Joseph Votel. Votel er på det nivået at han etter Helsinki-møtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin dro i tvil om det kunne bli aktuelt å samarbeide med Russland i Syria.
Når det gjelder krigen mot Syria har USA opprettet en «koalisjon», som kalles Combined Joint Task Force Operation Inherent Resolve. Det er denne koalisjonen som er delegert av CENTOM å føre krig i Syria. Nettsidene til forsvarsdepartementet i USA levner ingen tvil om at SDF opererer under koordinering av Inherent Resolve.
The SDF ground offensive, aimed at clearing Dashisha, is bolstered by coordinated coalition cross-border air and artillery strikes, and strikes by the Iraqi air force and army artillery positioned near the border.
All etteretningsinformasjon fra satellitter, droner og fly som SDF måtte trenge på bakken, kommer fra CENTCOM/Inherent Resolve. Hvilke operasjoner de skal utføre eller ikke utføre bestemmes av koalisjonen. Og all beskyttelse de trenger fra lufta utføres av US Air Force. «Koalisjonen» har da også full tillit til SDF, som de skriver på sine nettsider:
The Coalition affirms its support and confidence in the Syrian Democratic Forces as they commence operations to clear the final ISIS territories in northeast Syria.
Sorry, gode venn Arnljot. Dine kamerater i SDF opptrer som soldater for USA-koalisjonen. Det er slik virkeligheten er.
USAs plan B
Da Donald Trump erklærte at USA snart vil trekke seg ut av Syria, sa han: «La andre folk ta over nå.» Med andre folk mente han opplagt ikke det syriske folket, men mest sannsynlig Saudi-Arabia og antakelig også Israel. Og Saudi-Arabia har da også gått inn og tatt en stor del av regninga. I første omgang går Saudi-Arabia inn med 100 millioner dollar. Et annet land som også skal betale for videre okkupasjon er De forente arabiske emiratene. Brett H. McGurk, som er Trumps representant sa at emiratene vil bidra med å finansiere 50 av de 300 millioner dollar som USA vil ha inn for «gjenoppbygging av de områdene som er erobret fra Den islamske staten i Nordøst-Syria.»
Det er uklart hvem som vil bidra med de øvrige 150 millioner dollar som USA har krevd fra sine «allierte», men Australia, Danmark, EU, Taiwan, Kuwait, Tyskland og Frankrike er nevnt. Og vi bør vel også tippe at Erna Solberg stepper opp med noen norske skattemillioner så snart hun får beskjed.
Det vi her ser tegninga av er en varig okkupasjon av Nordøst-Syria, miltitært kontrollert av USA, finansiert av oljediktaturene og koalisjonen og sivilt administrert av SDF/PYD. USA har heller ikke tenkt å slutte pengestrømmen til denne krigen. Det er satt av 13 milliarder dollar til Inherent Resolve på forsvarsbudsjettet i 2018.
Israel vil også være med på dette. Jerusalem Institute of Strategic Studies har vært i SDF-områdene i Nordøst-Syria og har en sterk anbefaling til Washington om å bli stående lenge i dette området.
Israel should hence make its voice heard via all available channels in Washington, in both the executive and the legislature, in support of the maintenance of the SDF enclave in eastern Syria.
Instituttet gjengir også uttalelser fra ledende representanter fra SDF som gir uttrykk for det samme. Aldar Khalil, som er en av de to lederne for SDFs sivile administrasjon i Nordøst-Syria, sier til JISS:
«Det er ikke logisk at USA vil trekke seg ut snart. Etter ISIS vil USA kjempe mot Iran og de vil kjempe mot Iran i Syria.»
Og siden kampen mot Iran er USAs (og Israels) hovedprioritering i regionen, har tydeligvis Khalil store forhåpninger om at han kan stole på USAs militære beskyttelse i overskuelig framtid. Og det burde jo ringe noen kraftige varselklokker for AA og andre tilhengere av PYD når kurdernes sivile leder så til de grader stiller seg til disposisjon for USAs Iran-strategi.
Kjærlighet gjør blind
Hva er det som gjør at erfarne, skolerte og dyktige anti-imperialister som Arnljot Ask, Peter M. Johansen og Erling Folkvord ikke ser det som er åpent i dagen og som er tilgjengelig fra pålitelige offisielle kilder? Det er naturligvis ikke at de på noen som helst måte er blitt positive til USA.
Den eneste forklaringa jeg kan finne er at de har funnet seg et nytt «fyrtårn». Og jeg kjenner meg igjen. Den gangen jeg så på Albania som «sosialismens fyrtårn i Europa», var jeg ikke en gang i stand til å se landets feil sjøl når disse feilene stirret meg i øynene.
Jeg kan bare forstå at kommunister så til de grader kan se bort fra virkeligheten i Syria enda den ligger åpent på bordet foran dem, fordi de har gjort PYD/PKK til sitt nye fyrtårn. Det er PYDs «demokratiske, feministiske føderasjon» som er håpet.
Men går det virkelig an å tro på en slik demokratisk feminisme som skal skje under USAs militære paraply, finansieres av Saudi-Arabia og Emiratene og politisk støttes av Israel? Det kan jeg ikke begripe. Det må noen forklare meg.
