Hva vet vi om attentatet mot Venezuelas president Maduro?

0
Presidendt Nicolás Maduro. Innfelt Instagrammeldinga fra Maradona og et produktbilde av den dronetypen som ble brukt.

Det var to fjernstyrte droner (modell DJIM600), skriver TeleSUR, hver lastet med 1 kg C4 eksplosiver. Den første dronen ble avledet av signaler fra bakken. Den andre dronen ble også avledet av signaler, mistet kontrollen og eksploderte mot en nærliggende bygning. Eieren av en av leilighetene i den bygningen som ble truffet har funnet splinter etter dronen i leiligheten sin.

I internasjonale medier er det blitt hevdet at det var en gasseksplosjon. Det later til å være feil. Det er til og med tatt bilder av dronen som eksploderte i lufta.
Presidenten kom uskadd fra attentatforsøket, men soldater som deltok i miitærparaden ble skadd. Nicolás Maduro har sagt på venezuelansk TV at det var ei hemmelig gruppe med tilknytning til USA og Colombia som sto bak droneangrepet. Noen rapporter sier at gruppa kaller seg «flanellsoldatene«. Medlemmer av denne gruppa skal allerede være arrestert.

USA og noen av deres allierte har innført svært lammende sanksjoner mot Venezuela i håp om å utløse ei politisk krise. USA har også truet med militær intervensjon. Med det materialet som foreligger fra hendelsen virker det å være dokumentert at det dreide seg om et droneangrep, og at dette var rettet mot presidenten. Anklagene om at det er grupper eller ei gruppe med tilknytning til USA og Colombia som står bak, virker tilforlatelig. Cubas Fidel Castro overlevde et stort antall attentatforsøk som eksilkubanere og CIA sto bak, så det kan sies å være en viss tradisjon for slike angrep fra USA. Det eneste nye er egentlig at det ble brukt droner.

Den argentinske fotballegenden Diego Maradona har uttalt sin sterke støtte til Maduro og kaller mordforsøket et angrep på nasjonen.

Forrige artikkelHama 82
Neste artikkelMordförsök mot Venezuelas president. Sveriges reaktion?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).