FN-rapport: USA gir IS pusterom i Syria

0
Denne kolonnen av hvite Toyotaer ble liksom ikke oppdaget av verdens mest avanserte overvåkingssystemer. Hvem klarer å tro på det?

USA-koalisjonen begrunner sin ulovlige okkupasjon av deler av Syria med «krigen mot IS», men en ny rapport fra FNs sikkerhetsråd gir et annet inntrykk. I rapporten går det fram at IS fortsetter å operere, gjenvinne krefter og til og med drive ulovlig oljeutvinning for å tjene penger nettopp i de områdene der USA har kontrollen. De områdene USA har okkupert, for det meste med assistanse fra det kurdiske SDF, er samtidig det området der mesteparten av Syrias olje-, gass- og vannressurser befinner seg.

I rapporten heter det:

«Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) er nedkjempet militært i Irak og i mesteparten av Den syriske arabiske republikken i løpet av 2017, men har styrket seg igjen (på grunn av) av en reduksjon av styrken fra de kreftene som bekjemper den i den østlige delen av Syria, noe som har forlenget ISILs tilgang til ressurser og gitt den et pusterom til å forberede seg til neste fase av sin utvikling mot å bli et globalt hemmelig nettverk.»

Rapporten sier ikke eksplisitt hvem som kontrollerer de områdene der IS regrupperer og har fått pusterom, men av beskrivelsen går det klart fram at disse lommene av IS-kontroll befinner seg øst for Eufrat der USA og SDF har kontrollen. Størrelsen av disse lommene er ikke endret siden november 2017, mens de områdene IS kontrollerte der den syriske hæren fører kamp mot den, er betydelig redusert og til dels utslettet i løpet av samme tid. (Etter denne statusen fra april 2018 har som kjent den syriske armeen nedkjempet IS i det sørvestre hjørnet av landet og totalt frigjort området opp mot de okkuperte Golanhøydene.)

Det er grunn til å merke seg at det området ved Eufrat ved byen Abu Kamal der IS holder en enklave har den syriske hæren forsøkt å angripe dem, men er til gjengjeld blitt angrepet av USA-koalisjonen. Abu Kamal er strategisk viktig fordi det er den grenseovergangen som forbinder Syria med Irak via Iran. Så lenge USA kan kontrollere dette området, har okkupantene kontroll over denne landkorridoren. Og det var nettopp her IS gjennomførte et vellykket angrep på den syriske hæren i juni 2018.

Det er neppe noen overdrivelse å si at USA bruker IS som et påskudd til å holde deler av Syria okkupert, og FN-rapporten viser at på tross av at USA har total kontroll over luftrommet i det nordøstlige Syria har IS fortsatt å holde stillingene sine der og har kunnet bruke dem både til omgruppering og til å profittere på syrisk olje.

Det er ikke bedre i al-Tanf-området som USA har okkupert siden 2016, og der norske spesialstyrker gikk inn. Der ligger den store Rukban-leiren og FN-rapporten sier:

«Den tett befolkede Rukban-leiren i det sørlige Syria omfatter om lag 80.000 internt fordrevne personer, inkludert familiemedlemmer av IS-krigere, en situasjon som medlemslandene frykter kan generere nye iS-celler.»

Også her har USA-koalisjonen angrepet Syrias hær når den har forsøkt å nedkjempe IS-grupper.

Dette bekrefter at USAs påståtte «krig mot IS» en en konstruksjon. Da IS rykket inn i Nord-Irak hevdet USA at de ikke visste noe, og at de ble tatt fullstendig på senga. USA flyr droner og spionsatellitter over dette området døgnet rundt og har massevis av agenter på bakken, og så spiller de overrasket over dette. For sikkerhets skyld kom jihadistene i en kolonne med helt like, nye hvite Toyota SUVer. Hvis det var umulig for amerikanske spionsatelitter å fange opp bilder av denne konvoien mot ørkensanda, er det spørsmål om det ikke er mer enn optikkene i kameraene det er noe i veien med.

I ettertid er det kommet fram en video av denne kolonnen som viser at USA ikke trengte satellitter for å overvåke den. Den ble nemlig eskortert av amerikanske Apache-helikoptre.

Det er mulig at IS snart har utspilt sin rolle. «Kalifatet» deres er knust, og tida er antakelig kommet til å gå under jorda og gjenoppstå som et globalt terrornettverk hvor det nåe måtte passe, i Sentral-Asia, i Sørøst-Asia, i Afrika – eller i fornyet terror mot Europa. USAs taktikk i Syria gir dem det pusterommet de trenger.

Forrige artikkelBrukatastrofen i Genova setter søkelyset på privat profitt og offentlig fattigdom
Neste artikkelStor protestbevegelse i Romania – hva gjør USA?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).