Etter brukollapsen i Genova: Slikt kan skje i hele Europa.

0
Fra VGs reportasje om de forsømte bruene i Norge. Foto: Hallgeir Vågenes

Av Pål Steigan.

Morandibrua i Genova falt sammen uten varsel og i løpet av sekunder. Til nå er det funnet 43 dødsofre etter katastrofen. Raseriet og frustrasjonen i Italia er stort. Det er pekt på manglende vedlikehold, ikke bare av denne brua, men av bruer, tuneller og veier over hele landet. Det er pekt på korrupsjon, svindel og mafiainnflytelse som har bidratt til elendigheten.

I hele Italia regner man med at det finnes 300 bruer og tuneller i en alarmerende dårlig forfatning. Avisa La Stampa har publisert et kart over

Farlige bruer i Italia. Kilde: La Stampa.

farlige bruer i Italia, og det viser at de finnes over hele landet fra nord til sør. Svært mange av bruene i Italia ble bygd på femti- og sekstitallet, og i mange tilfeller er det brukt for dårlige materialer og metoder. Vann siver inn i betongen, armeringsjernet ruster og faren for sammenbrudd øker dramatisk. Svært mange av disse byggverkene har bare en levetid på 50-60 år, og burde altså ha vært skiftet ut. I Italia pekes det på den bitre ironien i at Colosseum og ikke minst Panteon står, mens nåtidas bruer ramler sammen.

Gjelder hele Europa

Kollapsen i Genova har satt søkelyset på ei krise som ikke bare gjelder Italia, men hele Europa. Infrastrukturen forfaller, og det i stort tempo. Etterslepet blir verre år for år.

I juli 2018 kom det en rapport fra transportdepartementet i Frankrike som slo fast at av 12.000 bruer er situasjonen svært alvorlig for 7 prosent av dem, og det er en «risiko for at de kan falle sammen». Sju prosent, det er 840 bruer. Men rapporten sier også at én av tre bruer trenger reparasjoner. 17 prosent av veiene som er med i undersøkelsen er i alvorlig forfatning. Det er en økning på 3 prosent siden 2014. I dag brukes det 666 millioner euro i vedlikehold på franske veier hvert år, men behovet er omtrent det dobbelte ifølge rapporten. Hvis investeringene fortsetter på dagens nivå vil 62 prosent av veiene være i elendig stand i 2037, mot altså 17 prosent i dag.

Det står også dårlig til med franske veier og bruer.

Men denne undersøkelsen gjelder altså 12,000 bruer, mens Frankrike i alt har 200.000 bruer. Hvis 7 prosent også gjelder for resten, er det totale antallet ikke 840, men 14.000. Dette gjelder naturligvis smått og stort.

En tysk rapport fra 2017 viser at 12,4 prosent av Tysklands veibruer er i dårlig stand, mens bare 12,5 prosent betegnes som i god stand. Rike Tyskland ligger likevel langt bedre an enn Italia.

Også alvorlig i Norge

Avisa VG har fått innsyn i og har offentliggjort tilstandsrapporter fra de 16 971 broene på landets riks- og fylkesveier. Rapportene avdekker at 1 087 broer har skader som inspektørene omtaler som «store» eller «kritiske» for bæreevnen eller trafikksikkerheten.

Vegdirektoratet forteller til VG at vedlikeholdsetterslepet på landets bruer er 15 milliarder kroner. Regionene får et budsjett på mellom 300 og 400 millioner årlig for å vedlikeholde bruene på riksveier. Budsjettene til bruer på fylkesvei avgjøres i hver fylkeskommune.

Sterk økning i veitransporten

I 30 år har det vært et mål å føre mer godstransport i Norge over fra vei til bane, men i virkeligheten er det det motsatte som skjer. Riksrevisjonen konkluderer med at utviklingen av godstransporten i perioden 2010 til 2015 har tatt motsatt retning. Vegtransporten øker, tog og skip taper andeler, selv i områder av landet der det er direkte konkurranse mellom de ulike formene for transport. På grunn av nye regler fra EU slippes stadig flere monstervogntog inn på norske veier. De er 25 meter lange og veier 60 tonn. Det øker dødsrisikoen på veiene, men det fører også til en belastning som norske veier ikke er bygd for.

Maksimal mobilitet og «just in time»

Det moderne globaliserte handelssystemet betyr at mobilitet er alfa og omega. Oppkjøpene skjer der det til enhver tid er billigst, og så fraktes varene fram og tilbake over kontinentet til produksjonsbedrifter og markeder. Under hestekjøttskandalen i 2013 ga Financial Times en god beskrivelse av dette. Avisa siterte professor Karel Williams ved Manchester Business School som forteller om hvordan kjøletrailerne står i kø foran slakteriene i Nederland ved ukeslutt, uten at sjåførene aner hvor de skal før i siste øyeblikk. Hver mekler har 10-20 slakterier han kjøper av. Den ene uka kjøper han et sted, den andre uka et annet. Og avtalene kan bli inngått i siste øyeblikk så sjåføren kan få sine leveringsordrer. «Vi har en endeløs europeisk handel hvor biter av dyr kjøres omkring i 40-tonns trailere,» sier Williams.

Og det samme gjelder for all annen handel der makta ligger i hendene på et svært lite antall store kjeder. Ifølge Eurostat har veitransporten i Europa økt med inntil 13 prosent 2012 til 2016.

Dette er i tråd med markedslogikken og innkjøpsprinsippene til de store monopolene. Men ikke noe land klarer å holde tritt med denne utviklinga når det gjelder å bygge og ikke minst vedlikeholde tilstrekkelig sikre veier, bruer og tuneller. Så det er bare å forberede seg på den neste brua som faller sammen. For det vil skje. Mer og tyngre transport, altfor lite vedlikehold. Det er enkel matematikk å se hvor det ender.

Forrige artikkelGeorge Soros investerer tungt i sosiale medier
Neste artikkelFørst tar de Facebook-kontoen din, så stopper de bankkontoen.
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).