Brukatastrofen i Genova setter søkelyset på privat profitt og offentlig fattigdom

0
Ponte Morandi i Genova. Kilde: La Repubblica.

Av Pål Steigan.

En gang var autostradaene og de elegante bruene Italias stolthet. Katastrofen på autostrada A10 i Genova der minst 39 mennesker ble drept, hvorav 3 barn ble drept, er et grelt eksempel på at denne stoltheten er blitt til skam.

Jeg ble kjent med gullalderen i Italia da jeg var guttunge. Fattern jobbet med den italienske filmindustrien og vi fikk et italiensk månedsmagasin hjem i posten der vi kunne lese, eller helst se, siden språkkunnskapene ikke var så store, de store framgangene til Italia innen teknikk og vitenskap, infrastruktur og ingeniørkunst. Autostrada del Sole og de dristige veibruene opp gjennom toskanske åser viste et land som kjempet seg opp og fram, og det med glans. Det Italia som møter oss i dag er et land der veiene går i oppløsning på grunn av fullstendig mangel på vedlikehold. Den politiske kasten i Italia har vanskjøttet landet i en generasjon, og det merkes.

Jeg har flere ganger kjørt over ponte Morandi, den brua som falt ned over Genova. Den er en av mange høye bruer som kunne gi deg sug i magen bare av å kjøre der under normale forhold. Og nå har den falt sammen, og det skjedde på et øyeblikk.

De to visestatsministrene i Italia, Luigi Di Maio og Matteo Salvini sier i kor til La Repubblica at de vil vurdere å trekke tilbake konsesjonen på å drive autostradaer i Italia. Transportminister Danilo Toninelli sier at veiselskapet som har konsesjon på drift av autostradaene har «innkassert milliarder» av euro, men bare betalt «skammelig små beløp» til statskassa. Di Maio sier at «de ansvarlige har et navn og et etternavn: Autostrade per l’Italia.» «De skulle ha gjennomført vedlikehold, men de har ikke gjort det.» «Det er aktuelt å bøtelegge dem med inntil 150 millioner euro for dette.»

Og hvem er det så som har konsesjon på driften av austostradaene i Italia? Jo, det er et selskap som heter Atlantia. Det er en økonomisk gigant som driver veier i Italia, Brasil, Chile, India og Polen og som drifter flyplassene på Fiumicino og Ciampino utenfor Roma, samt tre flyplasser i Sør-Frankrike.

Største eier i Atlantia er familien Benetton gjennom holdingselskapet Sintonia med vel 30 prosent av aksjene. På annenplass kommer Singaporeselskapet GIC Pte med ca. 8 prosent og på tredjeplass vår gamle kjenning BlackRock, verdens største kapitalforvalter, med 5,1 prosent.

Dette er altså den globale finanskapitalen. Deres mål er maksimal profitt til minimale kostnader. Di Maio sier: «De tar inn de høyeste avgiftene i Europa, men betaler ekstremt lav skatt gjennom sin etablering i Luxemburg.»

For oss som elsker Italia (og tidvis er rasende på landet) er det med sorg vi må melde at landet forfaller i raskt tempo. Det var etruskerne og romerne som lærte Europa å bygge veier. Det skulle man ikke tro i dag når man ser veistandarden til og med i hovedstaden.

Situasjonsbilder fra gatene i Roma i 2017. De er dessverre ikke utypiske.

Katastrofen i Genova kan godt bli etterfulgt av andre så elendig som vedlikeholdet har vært. Og jo lenger sør du kommer, jo mer av veimilliardene havner i kassene til mafiaen. Det vil si, mafiaen ‘ndrangheta har flyttet nordover og er involvert i andre byggeskandaler. Selskapet Grandi Lavori Fincosit er tiltalt for korrupsjon og bestikkelse i stor stil i forbindelse med bygging av en tunnel for høyhastighetstog nær Torino. Ansatte i selskapet har rappet armeringsjern som skulle ha vært brukt i tunellen. Og flere toppleder har skrevet falske fakturaer slik at de har kunnet tappe selskapet for store summer. I 2017 vant forresten GLF en anbudskonkurranse om den danske Storstrømsbroen, som vil bli Danmarks tredje lengste bru. Og anbudssystemet i EU gjør at danske myndigheter ikke har så mye de skulle ha sagt.

Privatisering av det som en gang var offentlig har i Italia, som i alle andre land der det er gjennomført, resultert i mer privat rikdom og økende offentlig fattigdom. Må det flere katastrofer til som den i Genova før det blir et opprør mot dette systemet?

 

Les også:

Italiensk mafia lever godt på EU-støtte

Italiensk mafia på metroen i København

EU-regler freder korrupte firmaer

Forrige artikkelMaktesløs Löfven bruker kraftuttrykk for å tildekke at han ikke har noen politikk
Neste artikkelFN-rapport: USA gir IS pusterom i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).