Trump: Hvorfor har dere begynt å betale mer? Stoltenberg: På grunn av din ledelse.

0
Fra Donald Trumps tirade mot NATO-medlemmene, og særlig Tyskland.

Møtet mellom Donald Trump og de andre «lederne» i NATO ble som ventet en farse. Ansikt til ansikt med generalsekretær Jens Stoltenberg filleristet Trump de europeiske NATO-partnerene fordi han mener de betaler altfor lite av kostnadene til militæralliansen.

Den som vil se spyttslikking i sann tid bør unne seg å se dette klippet. Stoltenberg forsøker å innvende at landene har begynt å betale mer, og at militærutgiftene økte mer i Europa i fjor enn på en hel generasjon. Trump spør ham hvorfor. Og Stoltenberg får seg til å si: – På grunn av din ledelse!

Kan underdanighet og servilitet uttrykkes mer kortfattet?

I sammendrag sa Trump:

«Vi forsvarer Tyskland, men Tyskland bygger en rørledning til Russland og kommer til å betale milliarder på milliarder av dollar til Russland. Og vi skal liksom beskytte Tyskland mot Russland, men de betaler milliarder på milliarder til Russland. Det skulle aldri vært tillatt. Russland kommer til å kontrollere 60-70 prosent av Tysklands energi. … Tyskland er Russlands fange.

Og Tyskland betaler bare litt over 1 prosent, mens vi betaler over 4 prosent. Dette kan ikke fortsette. Tyskland er et rikt land. De må begynne i morgen. Dette må løses umiddelbart.»

Trumps utfall mot Tyskland er et støt mot rå nerve i tysk politikk. Hvis ikke Tyskland skulle kjøpe gass fra Russland, måtte landet kjøpe flytende naturgass fra USA som er opp mot tre ganger så dyr. Og hvis Tyskland er Russlands fange hvis de kjøper denne gassen derfra, så går Trumps forslag ut på at Tyskland i stedet skal bli USAs fange når det gjelder energi – i tillegg til å være det militært.

Trump skrev på Twitter «Hva er vitsen med NATO hvis Tyskland betaler Russland milliarder av dollar for gass og energi?»

Jens Stoltenberg trøster seg med at han og staben hans har klart å lose gjennom et felleskommuniké, slik at NATO-møtet ikke ender like katastrofalt som G7-møtet i Quebec. Men hva hjelper et dokument når USAs president etterpå skriver at NATO-landene fortsatt betaler for lite og at rørledning fra Russland er uakseptabelt?

Etter å ha prylt Angela Merkel og Tyskland i all offentlighet hadde Trump et møte med den tyske forbundskansleren som de begge to oppsummerte som veldig positivt.

Men dette er ikke en konflikt som kan prates bort eller glattes over med et sluttkommuniké. I handels- og industripolitikken er USA og Tyskland rivaler. Når det gjelder energi, er Tyskland fullstendig avhengig av å få gass fra Russland, hvis tysk industri skal overleve. Og i Tyskland er begeistringen for USA kanskje på sitt laveste nivå noensinne. I en meningsmåling som ble offentliggjort samtidig med toppmøtet sier 42 prosent av tyskerne at de ønsker at USAs tropper skal trekkes ut av Tyskland, mens bare 37 prosent vil at de skal bli stående.

Hvis dette NATO-møtet var en seier for enhet og samhold i alliansen, bør noen vise oss et nederlag, så vi får se hvor lavt man setter standarden. Faktum er at splittelsene i NATO går djupt, og at de kreftene som drar partene fra hverandre stadig vokser seg sterkere, mens det limet som holder dem sammen vaskes bort mens vi ser på.

Forrige artikkelUSA trapper opp handelskrigen mot Kina, vil få noen ubehagelige mottiltak
Neste artikkelHvorfor fortsetter Klassekampen å omtale jihadistene i Syria som opprørere?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).