Syria ber flyktningene komme hjem

0
Millioner av flyktninger fra Syria lever under kummerlige forhold. Nå begynner situasjonen i hjemlandet å bli trygg nok til at de kan vende hjem.

Av Pål Steigan.

Etter at den syriske hæren og dens allierte har nedkjempet og fordrevet jihadister i store deler av landet og fortsetter å frigjøre titalls av landsbyer hver annen uke, kan regjeringa i Damaskus endelig oppfordre landsmenn som har flyktet til utlandet om å komme hjem. Størsteparten av landet er trygt nok til at de skal kunne føle seg sikre og bli med på å gjenoppbygginga.

Den syriske regjeringa ber også internasjonale organisasjoner om å hjelpe flyktningene med å komme hjem igjen.

Det var en offisiell talsperson for det syriske utenriksdepartementet som sa til nyhetsbyrået Sana at regjeringa vil sørge for sikkerhet og trygghet for innbyggere som vender hjem.

Ifølge FN-organer finnes det over 6 millioner syriske flyktninger i utlandet. De største gruppene finnes i nabolandene Tyrkia (3,6 millioner), Libanon (2,2 millioner) og Jordan (1,3 millioner). Det største antallet syriske flyktninger i Europa finnes i Tyskland der det er om lag 600.000 av dem.

Flyktningene som våpen mot Syria

Den måten Vesten og oljediktaturene og deres jihadistiske leiesoldater har ført krigen på later til å ha vært spesialutformet for å drive folk på flukt. Det har vært rene terroraksjoner mot sivilbefolkninga, bombing av boligområder, skoler, sjukehus, vannforsyning og infrastruktur, alt med sikte på å gjøre landet mest mulig ubeboelig. Krigen har vært ført som en terrorkrig med sikte på å lemleste landet og gjøre det mest mulig ute av stand til å fungere. Det å drive millioner på flukt har derfor tydeligvis vært, ikke bare et biprodukt av krigen, men ett av krigens mål.

Syria har vært blodtappet i bokstavelig og overført betydning. Ikke minst har landet blitt tappet for spesialarbeidere og folk med fagkompetanse på ulike områder. Og i Europa har det vært lagt vekt på å få flest mulig av de syriske ekspertene til å forlate Syria for godt for å bli en permanent del av arbeidsstyrken i europeisk land. Permanent hjerneflukt er også en måte å ødelegge et land på og holde det nede i varig elendighet.

Syrias ønske om å få flyktningene til å vende hjem møtes ikke med begeistring fra de imperialistiske hovedsentrene. I Storbritannia advarer tvert om Chatham House mot en snarlig retur av flyktningene til Syria. Chatham House, eller Royal Institute of Foreign Affairs, ble grunnlagt av den britiske imperialismen umiddelbart etter første verdenskrig. Det er for britisk imperialisme det Council on Foreign Affairs er i USA. Chatham House er blitt kalt verdens fremste tenketank, nest etter Brookings Institution i USA. Er det noe organ som er representativt for den britiske finanskapitalen og den britiske herskerklassens standpunkter og strategier, så er det nettopp Chatham House.

Tenketanken har også vært aktiv under hele krigen mot Syria med å utvikle imperialistisk strategi og politikk. Det er derfor ikke noen overraskelse at nettopp de nå aktivt advarer mot at flyktningene skal vende hjem. Imperialismen ønsker ikke å se et sterkt og gjenoppbygd Syria, men derimot et land som fortsetter å være lemlestet og ute av stand til å klare seg sjøl.

Nabolandene gjør klar for hjemvending

Men de kan komme til å tale for døve ører. Tyrkia, Libanon og Jordan har hatt store kostnader og betydelige praktiske belastninger knyttet til det enorme antallet flyktninger som har kommet på kort tid. For dem vil det være en betydelig lettelse når disse fordrevne menneskene kan vende hjem igjen.

Libanesiske myndigheter bekrefter at det er et arbeid i gang mellom regjeringene der og i Syria for å begynne repatriering. I Tykia sier 86 prosent av de spurte i en ny meningsmåling at de syriske flyktningene bør vende hjem så snart krigen er over. Regjeringa i Jordan ønsker også at de syriske flyktningene skal vende hjem så snart som mulig, og der lever de under så elendige forhold at de også av den grunn har et sterkt motiv for å komme hjem bare sikkerheten og tryggheten tillater det.

Enrome ødeleggelser, enorme kostander

I Syria er gjenoppbygginga i gang, men det er en overveldende oppgave landet står overfor. FNs spesialutsending Staffan de Mistura sier at prislappen kan bli 250 millarder dollar. Etter å ha sørget for å rasere landet gjennom over sju år med intervensjonskrig ønsker Vesten å hindre gjenoppbygginga av Syria. USAs daværende utenriksminister Rex Tillerson sa i januar 2018 at USA ønsker å hindre økonomiske forbindelser mellom Syria og alle andre land. Hauker i USA har anbefalt en krig uten ende mot Syria med en fortsatt og vedvarende blodtapping av landet. Atlantic Council, som hele tida har vært en aktivist i krigen mot Syria, skriver i en rapport om gjenoppbygging at ”det kan være fristende for vestlige makter å akseptere Assad som en legitim partner i gjenoppbygginga. Å gjøre dette vil være skadelig og ødeleggende for deres egne interesser.”

Det har heller ikke vært noen entusiasme å spore i de «humanitære hjelpeorganisasjonene». De lever av flyktninger, ikke av normalisering, og hele deres apparat har svulmet kraftig opp under krigen mot Syria. Og det er ikke mye begeistring for hjemvending og gjenoppbygging man kan lese ut av for eksempel denne artikkelen på nettsidene til Flyktningehjelpen. Og Jan Egeland, som hele tida har vært en hauk i den «humanitære» delen av krigen mot Syria, advarer mot «overdrevet fokus på at syrere skal returnere».

EU takler ikke flyktningkrisa

Ikke et eneste EU-land ønsker å øke tallet på flyktninger. Opinionen går i stikk motsatt retning, til og med i Tyskland. Når nå Syria sier at det endelig er mulig for flyktningene å vende hjem, vil det føre til hjemvending, uansett hva Chatham House og Atlantic Council måtte mene.  Og USA er ikke lenger i stand til å hindre gjenoppbygging av et land som Syria.

Kina er klar til å investere i gjenoppbygging av Syria

Vesten vil ikke klare å hindre gjenoppbygging

Tvert om er det slik at den vestlige blokaden legger veien åpen, ikke minst for Kina. President Xi Jinpings ambisiøse plan om ”silkeveibeltet” har hatt en vesentlig hindring i den vestlige enden. Damaskus var historisk den vestlige enden av silkeveien mot Middelhavet. Krigen gjorde det umulig å gjøre byen til det, men nå ligger snart veien åpen. Og det er ingen tvil om at Kina vil investere. Det samme vil Russland og Iran, kanskje også India, Sør-Korea og Japan.

Kina er Syrias viktigste handelspartner og kinesiske delegasjoner som ønsker kontrakter på gjenoppbygging er allerede vanlige gjester i Damaskus.

Vesten har tapt Syria-krigen. Landet vil reise seg av asken og det vil bli attraktivt for flyktningene å vende hjem. Jo lenger tid det tar Vesten å innse det, jo større blir deres eget nederlag i regionen. Det gjelder også den norske regjeringa, som har satset milliarder på den tapende hesten i dette avskyelige spillet.

Forrige artikkelDet kurdiske PYD og Syrias regjering skal ha inngått en viktig avtale
Neste artikkelBlackRock sikter seg inn mot europeiske pensjoner
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).