Kurdisk delegasjon i Damaskus for å forhandle (oppdatert)

0
Det kurdiske YPG innser at de er i ferd med å bli forrådt av USA.

Så skjer det vi har forutsett en stund, nemlig forhandlinger mellom de kurdiske organisasjonene som har base i Nordøst-Syria og den syriske regjeringa. Reuters melder at en delegasjon ledet av Ilham Ahmed, som er leder for Syrian Democratic Council (SDC), som er den sivile og politiske fløyen av SDF, er i Damaskus for å forhandle. Dette bekreftes av den kurdiske kanalen Rudaw i Irak.

I første omgang skal partene diskutere spørsmål som har med forsyningssituasjonen å gjøre, men Riad Darar, som er medleder av SDC sier at det ikke er satt noen agenda for møtene og at de gjerne kan utvikle seg til fulle forhandlinger om politiske og sikkerhetsmessige spørsmål.

Som kjent holder USA triangelen øst og nord for Eufrat okkupert med støtte fra SDF. Det kan man se på dette kartet over den aktuelle militære situasjonen i Syria.

Situasjonskart som viser den militære stillinga 26. juli 2018. Som en ser er nesten alle de områdene terroristene kontrollerte i sørvest nå frigjort. Det gjør at kampen om Idlib og Afrin er nært forestående og at kurderne må berede seg på en løsning med Damaskus.

Dette området er vesentlig større enn det området der kurderne er i flertall. På grunn av krigen er det usikkerhet om hvor mange kurdere det er i Syria i øyeblikket, men før krigen utgjorde de i underkant av 9 prosent av innbyggerne i landet og de fantes først og fremst i tre områder, helt i nordøst og dessuten i nord. Det går fram av dette kartet.

De områdene som har kurdisk flertall er på dette kartet farget olivengrønne, og som man ser utgjør de ikke noe sammenhengende område, men tre adskilte områder.

Det er på det rene at den syriske regjeringa ikke vil godta noen form for deling av landet, og heller ikke noen form for autonomi som grenser til uavhengighet. Den nordøstlige fjerdedelen av landet som kontrolleres av USA og SDF er viktig for Syria av mange grunner. Dels er det svært viktige jordbruksområder langs og nord for Eufrat. Det går fram av dette kartet.

Som man ser er det nordøstlige hjørnet av Syria et viktig kornkammer og jordbruksområde.

Og dels ligger de viktigste olje- og gassfeltene i Syria i denne regionen. Ifølge Oil and Gas Journal hadde Syria i 2010 registrerte petroleumsreserver i en størrelsesorden av 400 millioner kubikkmeter. Dette området er også viktig som transittområde fra rikere oljefelter i Irak. Fordelinga av olje- og gassfeltene vises på dette kartet, men det gir ikke et klart bilde av hvor rike de ulike feltene er.

Olje- og gassfeltene rundt Deir Ezzor og lenger øst og nord er strategisk viktige for Syria.

For å sørge for den langsiktige matvaresikkerheten og energiforsyninga, er den syriske regjeringa nødt til å insistere på nasjonal kontroll over disse ressursene. Det vil sette grenser for hvor mye de kurdiske forhandlerne kan oppnå. På den andre sida må de ha nok innrømmelser fra Damaskus til at de vil legge ned våpnene og bidra til at USA kommer seg ut av Syria.

Som vi har skrevet tidligere, er det mest sannsynlige scenariet at Syria sikres som en enhetlig og suveren stat innenfor landets offisielle grenser og at kurderne får en del innrømmelser som er tilstrekkelige til at de også slutter opp om en endelig fredsløsning.

 

Oppdatering 28. juli 2018

Ilham Ehmed er en av de to forhandlingslederne for SDC.

En kilde som er godt kjent med de pågående samtalene mellom SDC og Syrias regjering i Damaskus har fortalt en del detaljer til en libanesisk TV-stasjon. Kilden sier at regjeringa har avslått forslaget fra SDC om å anerkjenne deres sjøladministrasjon i Nordøst-Syria.

Kilden sa også at regjeringa ikke vil diskutere noen forslag som går ut på å etablere et føderalt system eller sjøladministrasjon i de områdene som nå kontrolleres av USA og SDF.

Syrias regjering foreslo å utvikle og forbedre loven om lokaladministrasjon, og i dette antydes det et kompromiss som går i kurdernes retning. På den andre sida sa regjeringa at det er bare den syriske hæren som ha adgang til å bære våpen.

Dette er omtrent som vi allerede har antydet på steigan.no. Det blir ingen føderasjon eller autonomi og de kurdiske styrkene vil måtte legge ned våpnene eller gå inn i den syriske hæren. Derimot vil det bli en del reformer som vil styrke kurdernes rettigheter og posisjoner.

SDC hadde neppe regnet med å få gjennomslag for sitt primære forslag. Det er nokså innlysende at det ikke ville bli godtatt. Det mest sannsynlige er at samtalene vil fortsette og at partene vil komme fram til et kompromiss som vil føre til at USAs okkupasjon av Nordøst-Syria avsluttes og at området frigjøres uten at det kommer til kamper mellom SDF og den syriske hæren.

 

 

Les også:

Syriakrigen og det nye Midtøsten – fasiten nærmer seg

 

Forrige artikkelSyria knuser IS og forbereder freden
Neste artikkelBetalte ‘frivillige organisasjoner’ truer lokale motstandsbevegelser
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).