Kinas vei inn i Øst- og Sentral-Europa

0
Kilde: ChinaGoAbroad

Det har lenge vært klart at Kina ønsker å bygge sitt ”silkeveibelte” inn i Øst- og Sentral-Europa. Til dette formålet er det utviklet noe som kalles et ”16+1”-samarbeid. Det er altså 16 øst- og sentraleuropeiske land som har etablert en plattform for økonomisk samarbeid med Kina.

Dette er land som til dels har stagnert i økonomisk utvikling etter at den første EU-euforien har lagt seg. Det er til dels land med høy arbeidsløshet og stor arbeidsutvandring, slik som vi for eksempel har pekt på når det gjelder Romania og Bulgaria.

Tyskland er den største investoren i disse landene, og tysk kapital har alltid sett Øst-Europa som en kilde til billig arbeidskraft og viktige naturressurser for tysk industri. Men nå later det til at tyskerne vil få konkurranse fra Kina.

Kina og de såkalte CEE-landene (Central and East-Europe) har etablert et investeringsfond, China-CEE Investment Cooperation Fund, som i april 2018 hadde 800 millioner euro klare til investering i regionen.

Deloitte og Bank of China har sammen lagd en investeringsguide for å legge til rette for utenlandske investeringer i regionen. Deloitte nevner også på sine hjemmesider at dette må oppfattes som en konkretisering av Belt and Road Initiative (BRI), eller det vi har kalt ”silkeveibeltet”.

Dette skjer i en situasjon da EU er mer splittet enn noen gang og da viktige land i regionen, som Visegrad-landene Tsjekkia, Slovakia, Polen og Ungarn vender seg bort fra Brussels kontroll. Da vil det være desto mer fristende for dem å ta imot kinesiske investeringer.

Ungarn er antakelig det landet som har pekt seg ut som en innfallsport for disse investeringene, og Ungarn var da også det første europeiske landet som i 2017 organiserte det som ble kalt ”Belt and Road Forum” og som ble gjentatt i 2018.

Kina har også gjort seg bemerket ved å være hovedinvestor i jernbaneprosjekter som skal knytte Aten og Beograd sammen med Budapest med høyhastighetstog. For Kina handler dette naturligvis om eksport av varer rett inn i kjernen av det europeiske markedet, les Tyskland. Men et produkt av utbygginga er at det fører til lokale investeringer langs ruta, både i infrastruktur og produksjon.

Det at EU er paralysert, Tyskland splittet og USA bare opptatt av militarisering, gjør at Kina har fri bane med sine store investeringsprosjekter. At dette også vil påvirke det geopolitiske kartet, er helt åpenbart. Akkurat hvordan det vil skje, er for tidlig å si, men at endringene vil bli store, er det neppe noen tvil om.

Forrige artikkelBlackRock sikter seg inn mot europeiske pensjoner
Neste artikkel2017 var det nest verste året for ødeleggelse av tropiske skoger
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).