Katastrofebranner og ekstremtørke i mange land

0
Skogbrann i Sverige. Både der og i enda større grad i Hellas har brannene et katastrofepreg.

I Hellas er minst 74 mennesker blitt drept og nærmere 200 skadd under de katastrofale brannene som har rammet landet. En hel landsby er utslettet av flammene nær den populære feriebyen Mati øst for Aten.

I Sverige har skogbrannene til nå rammet et område på 25.000 hektar. Brannene raser på mange steder over store deler av landet, og redningsmannskapene har til nå ikke klart å slukke de alvorligste av dem. Situasjonen er så alvorlig at Sverige har bedt om internasjonal hjelp.

I California er Yosemite nasjonalpark delvis stengt etter at store branner har feid gjennom området. 15.000 hektar er rammet. Ekstrem tørke over det vestlige USA har lagt det perfekte grunnlaget for voldsomme branner.

I Afrika brukes fortsatt svedjebruk til å fornye jorda, så der er det i mange tilfeller mennesker som har satt fyr på skogen. Likevel er det i år ekstremt mange skogbranner i Afrika. Bare i Angola er det registrert over 67.000 branner.

Skogbranner i Russland har spredd seg over til finsk Lappland. Branner i det østlige Sibir slipper ut så mye røyk at det skaper miljøproblemer så langt unna som i USA.

Brannene har forbindelse med den voldsomme tørken som har rammet store områder på jorda våren og sommeren 2018. I Japan har minst 44 mennesker blitt drept i en hetebølge helt utenom det vanlige.

I store deler av Europa, inkludert Norge, er tørken i 2018 den alvorligste i manns minne, og det er klart at det blir avlingssvikt. Når dette skjer i mange land samtidig, blir problemet ekstra alvorlig.

Kilde: The Guardian.

En forklaring på ekstremværet er at jetstrømmen i den høyere delen av atmosfæren har lagt seg langt nord i år og har dermed latt høytrykkene bygge seg opp uten å bli feid av gårde, slik de vanligvis blir. I juni 2018 var den globale overflatetemperaturen 0,78 grader høyere enn normalt.

 

 

Forrige artikkelFire kommandanter for jihadistene i Syria søker tilflukt i Israel
Neste artikkelSpillet om Iran: Blokkbokstaver og lek med løvehalen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).